Atle Antonsen fikk selvtilliten han trengte av lærer Kari
– Hun la grunnlaget for det jeg gjør nå, sier komikeren.
– Der er han Atle, jo, akkurat som jeg husker’n. Du har forandra deg bittelitt, da, sier hun under en lang klem der Atle også gir henne en bukett roser.
– Ja, hvis ikke hadde det jo vært noe muffens, sier Atle på sitt velkjente humoristiske vis.
Gjensynet finner sted hjemme hos Kari på Lillehammer denne junidagen. 37 år er gått siden de så hverandre daglig. Kari var Atles klasseforstander i seks år på Nybu skole.
Sammen med Bård Tufte Johansen er han travel med prøver på showet «12 gode råd – fra to menn med lav utdanning» som har premiere på Chat Noir i Oslo 29. august.
Men da Utdanning spurte komikeren om det fantes en favorittlærer i hans liv, var ikke Atle Antonsen i tvil. Og hvis Kari vil og kan, finner han tid til å ta toget til hjembyen Lillehammer for å møte en av de viktigste voksenpersonene fra hans barndom. For det var Kari for Atle.
Kari blir oppriktig glad da Utdanning ringer og forteller at hun er Atles favorittlærer. Velkomne er vi på kaffebesøk i hjemmet hun deler med ektefellen Knut Korsæth, tidligere skolesjef og fylkesmann i Oppland.
Lærer Kari Korsæth er barneskolelæreren Atle Antonsen aldri glemmer.
– Hun la grunnlaget for det jeg gjør nå, sier han.
Kari Korsæth (86)
Utdanning: Sagene lærerskole og Statens lærerskole i husstell.
Lærer ved: Sagene folkeskole i Oslo, 1954–1961, Flå folkeskole i Hallingdal, 1961–1964, Dokka folkeskole i Nordre Land, 1965–1971 og lærer og senere rektor ved Nybu barneskole i Lillehammer, 1971–1997.
Da Atle begynte i første klasse ved Nybu skole i 1976, hadde Kari vært der i seks år allerede.
– Jeg har hørt i ettertid at det var usikkerhet rundt om jeg var skolemoden. Jeg kunne skrive og lese før jeg begynte på skolen, men var litt urolig, forteller Atle.
– Jeg tror du kjedet deg, husker Kari.
Inspirerte til større egenaktivitet
Det tok likevel ikke lang tid før Atle stortrivdes på Nybu skole. Den lille nærskolen var ny i 1971, og dit kom Kari inspirert av pedagogikken hun selv hadde opplevd som skoleelev og selv praktisert ved Sagene skole i Oslo før hun kom til Lillehammer. Etterkrigstidens reform, arbeidsskolen, skulle motivere til å skape større egenaktivitet fra elevenes side og utvide skolearbeidet til å omfatte flere arenaer. Elevene skulle skape i stedet for å kopiere.
– Jeg husker hvor mye det betød at Kari kunne bryte av vanlige timer og sette seg ved pianoet det siste kvarteret. Hun var flink til å bryte av undervisningen nå og da i stunder hvor det gikk litt seigt i klassen. Da satte hun seg ved pianoet og spilte opp til allsang for å gi oss alle litt luft og et løft, forteller Atle.
Kari bekrefter at slike grep ikke var tilfeldige, men med pedagogikken fra etterkrigstidens skolereform i tankene.
– En respekt for eleven?
– Ja, og slik fikk de også ny motivasjon til å klare mer. Elevene fikk utfolde seg sammen på én arena og sto tryggere når de skulle mestre noe på andre.
– Vi fant frem instrumenter i klasseskapet. Jeg på balsatrepinner og triangel, litt mer stillfarne instrumenter. Jeg fikk ikke lov til å ta trommene, husker jeg, fleiper Atle.
Han er veldig seriøs når han sier dette: – Det tok så klart vekk mye av alvoret, men var viktig når det gjaldt andre kreative prosesser. Jeg kunne være litt bajas, men jeg var veldig glad i å synge.
Fant selvtillit via forestillingene
Der fant Atle sin selvtillit. Ikke minst også gjennom de to teateroppsetningene Kari satte opp sammen med klassen hvert år.
Atle Antonsen (50)
Komiker, skuespiller og manusforfatter.
Utdanning: Videregående skole. Jobbet i barnehage og som fritidsklubbleder på Hovseter i Oslo i 1989-93. Fra 1993 komedie, TV-serier, filmer og sceneproduksjoner på fulltid. Fire komipriser og flere Gullrute-priser, blant annet som beste skuespiller for «Tre brødresom ikke er brødre» i 2006.
Aktuell med showet «12 gode råd – fra to menn med lav utdanning» sammen med Bård Tufte Johansen på Chat Noir.
– Selvtillit kan brukes til alt. Kari evnet å se enkelteleven og gi dem oppgaver som passet til dem i stykkene.
Det var likevel ikke slik at Kari bare skapte hygge. Hun evnet også å skape respekt og ro.
– Du «dotta» ikke med oss. Vi fikk dårlig samvittighet om vi gjorde noe du ikke ville. Vi var trygge på grensene dine også kanskje fordi vi så hele spekteret ditt gjennom å ha deg i de fleste timene. Jeg tror jeg alltid har hatt litt av disse klovnegreiene. Jeg kunne nok gjøre litt mye av meg, så jeg var avhengig av faste rammer. Som voksen har jeg blitt stadig mer bevisst hva jeg fikk med meg i løpet av årene med Kari på barneskolen, sier Atle.
Kari er opptatt av at hun brukte mulighetene godt til å få alle elevene med seg og være fleksibel i forhold til læreplanen. Hun tror hun ville vært mer bundet som lærer i dagens skole.
Nøkkelperson
Atle sier det slik: – I dag er det for mye press og jag i skolefagene.
– Oh, yes! sier Kari megetsigende, og fortsetter: – Jeg tror det ville vært vanskeligere å gjøre det vi gjorde i dag. Den gang forholdt vi oss til pensum, ikke kompetansemål. Men dere lærte det dere skulle.
– Det er ikke sikkert jeg hadde oppdaget hvor glad jeg var i å synge om det ikke hadde vært for pianoet og timene til Kari, sier Atle.
Den gamle klasseforstanderen smiler fornøyd. Hun konstaterer at karrieren hans, den følger hun med på.
– Jeg visste det skulle bli noe av han Atle. Det var ikke vanskelig å se. Og han er kommet på rett hylle, sier Kari.
– Det handler om å ha riktige folk til riktig tid og sted i livet. Vi styrter jo fremover, men Kari har vært der hele tiden. En nøkkelperson i en viktig fase av livet, konkluderer Atle Antonsen.
