Torkild Jemterud har vitenskaps-suksess på NRK. Naturfagsgløden takker han lærer Tore Isaksen for.

De to har ikke sett hverandre siden Torkild var elev ved Risenga ungdomsskole i Asker i 1990/91. Nå står de med hver sin kaffe i hånden i en kafé på Majorstua i Oslo. 

– Jeg hadde bare Tore som lærer i et års tid. Likevel gjorde han stort inntrykk på meg. Han hadde så godt grep om klassen, sier Torkild. 

Tore innrømmer at han ikke husker alle elevene like godt. Han frisket opp hukommelsen med å se Torkilds program «Abels tårn» før møtet. 

– Og før jeg dro hit i morges, sa jeg til kona mi, som er rektor, at i stedet for å ordne vikar til naturfagstimen kan elevene se programmet ditt. Det at du og forskerne undrer dere sammen og får faglige svar, er bare så interessant, sier han ivrig. 

• Les også:  Leo Ajkic om sin favorittlærer: – Jens Morten ble et forbilde for meg

Tidlig ute med kartlegging

Tore Isaksen er utdannet allmennlærer og har jobbet som både lærer og rektor. I dag er han rådmann i Ringerike kommune. Et tilbud fra Asker kommune om å bli med i et prosjekt om matematikkdidaktikk gjorde at han forlot læreryrket allerede i 1992. 

– Oppgaven var å utvikle kartleggingsprøver i matematikk, forløperen til nasjonale prøver. Asker var først ut med å måle hva elevene hadde lært, sier han. 

– Hvordan ble det mottatt?

– Fagforeningene var imot, Norsk Lærerlag hadde piggene ute. Da sa jeg at det verste som kan skje, er at vi finner ut at noen elever over tid ikke lærer noe. 

– Fikk elevene vite prøveresultatene? spør Torkild.

– Ja, men den gangen drev vi ikke med sammenligninger mellom skoler eller kommuner. En kartleggingsprøve er jo noe lærerne skal bruke for å vurdere undervisningen sin, sier Tore. 

– En lærer er en leder

Etter prosjektet ledet han pedagogisk veiledningstjeneste i Asker i tre og et halvt år. Deretter ville han tilbake til skolen. 

– Jeg hadde jobbet mye med rektorer og var ikke alltid like imponert. Da en stilling ble ledig ved Drengsrud barneskole, tenkte jeg at jeg skulle gjøre et forsøk selv, minnes han. 

Den jobben hadde han i fem og et halvt år. Planen var å prøve seg i ungdomsskolen også, men før han rakk å begynne i rektorjobben ved Landøya ungdomsskole, ble han hentet til stillingen som kommunalsjef for skole og barnehage i kommunen. Etter sju år gikk han videre til jobben som utdanningsdirektør i Drammen. Nå har han vært rådmann i Ringerike i fem år. 

– Det er akkurat som å være kontaktlærer, sier Tore.

– Ja vel? sier Torkild tvilende.

Tore forklarer: – En lærer er en leder. Jobben handler om å få de rundt deg til å ha det bra, være nysgjerrige og utvikle seg. 

– På skolen kunne du i alle fall holde dobbelttimer i naturfag uten så mye som et knyst fra klassen, sier Torkild. 

– Og det til tross for at du var en veldig tradisjonell lærer. Men vi så at du brant for faget. Det smittet over på oss.  

– Min første lærerjobb var på en liten skole på Jæren. Der hadde jeg en kollega med langt hår som satte seg på kateteret og spilte gitar. Jeg var litt misunnelig, men jeg tenkte: «Vær som du er», sier Tore. 

– Hadde du forsøkt å være noe annet, ville elevene raskt avslørt deg, sier Torkild.

Elever lærer av klasseromsamtalen

Som kontaktlærer underviste Tore i naturfag, matematikk, samfunnsfag og religion. Andre klasser, som Torkilds, hadde han bare i naturfag. Det til tross for at han bare hadde et halvt år kjemi fra lærerutdanningen utover videregående. 

– Siden jeg ikke hadde så mye faglig fordypning, jobbet jeg med faget og diskuterte med lærerteamet rundt meg. Det var min metode, sier han. 

For å gjøre undervisningen litt morsommere brukte han tidsskriftet Illustrert Vitenskap. 

– Elevene fikk i oppgave å velge artikler de syntes var spennende. Naturfag er et fag som vekker nysgjerrighet. Jo mer du jobber med faget, jo mer finner du ut at du ikke kan. Det vekker lysten til å vite mer. 

• Les også: Hver fredag eksperimenterer denne barnehagen med fysikk og kjemi

Han mener mange lærere glemmer dialogen i klasserommet. 

– En del lærere reflekterer for lite med elevene rundt fagstoffet. Når lærere mener at stoffet er for vanskelig for noen, og at det er utfordrende å differensiere, glemmer de hvor mye de som er faglig svake kan lære av å lytte til reflekterte tanker. Elever kan lære mye av samtalene i et klasserom. 

Fikk et helt nytt syn på matematikk

For eleven Torkild ble det matematikk- og fysikkstudier ved Universitetet i Oslo etter videregående. Det var ingen selvfølge. 

– Da du fortalte om den matematikkdidaktikken, tenkte jeg på matematikktimene på barnetrinnet. De handlet mye om å ramse opp gangetabellen på kortest mulig tid. Jeg har aldri vært god til å pugge, og regnet litt treigt. Så da vi i sjette klasse skulle øve oss på å få standpunktkarakterer, fikk jeg Lite godt. Og jeg mener nå at den karakteren ikke hadde noe med faget matematikk å gjøre, men med faget pugging, sier han, og fortsetter: 

– Det fikk meg til å tro at jeg var dårlig i matematikk, noe jeg fortsatte å tro i ungdomsskolen og på videregående. Den dårlige karakteren førte også til at jeg fulgte dårlig med. 

– Likevel valgte du å studere realfag på universitetet?

– Jeg valgte fysikk på videregående, og da var matematikk et nødvendig onde. Men det var først på universitetet jeg skjønte hva jeg manglet. Da åpnet det seg en fantastisk ny verden. 

• Les også: Elevene liker naturfag bedre enn matte

Tore mener at man godt kan kartlegge hva en elev må jobbe med, men at lærere ikke må lene seg for mye på karakterene.

–  Man må lære gangetabellen, men også drive med undring i matematikkfaget. Først når man får bekreftet at man kan noe, får man lyst til å lære mer, sier han.

–  Det er spennende med skoler som innfører karakterfri hverdag nå. Da må lærerne virkelig jobbe med fagene, og se hva som motiverer.

Nå har hans egen tidligere elev jobben å plukke ut naturfagsspørsmål fra vitebegjærlige lyttere og seere, for så å få forskere til å formidle fakta, forståelig og underholdende.

– Da jeg skulle lage et program om Albert Einstein, i forbindelse med at relativitetsteorien fylte 100 år i 2016, så jeg for meg hvordan jeg selv var som 14-åring. Jeg var ikke opptatt av årstall og fakta, men av historien bak. Hvem var egentlig Einstein, sier Torkild.