Bare et regjeringsskifte kan stoppe nasjonalt «fritt skolevalg»
Hvis dagens regjering vinner stortingsvalget i 2021, mister fylkeskommunene innflytelse over valg av inntaksordning i videregående skole. Det viser Kunnskapsdepartementets juridiske vurdering.
Publisert
Sist oppdatert
For nøyaktig ett år siden, 12. februar, vendte ti av ti organisasjoner tommelen ned for regjeringens to modeller for nasjonalt «fritt skolevalg», også kalt karakterbasert inntak.
Blant organisasjonene som sa nei var Elevorganisasjonen, lærerorganisasjonene, skolelederne, KS, NHO og LO.
Nå har Kunnskapsdepartementets juridiske avdeling vurdert om opplæringsloven gir hjemmel til å innføre et friere skolevalg uten lovendring.
I en epost til Utdanningsnytt skriver departementet at ordlyden i kapittel 3 i opplæringsloven er såpass vid at Kunnskapsdepartementet kan fastsette nye nasjonale inntaksregler i en forskrift.
I november 2020 ba stortingsrepresentant og SV-leder Audun Lysbakken om innsyn i Kunnskapsdepartementets juridiske vurdering. Det skjedde i et skriftlig spørsmål til statsråd Guri Melby (V) i Stortinget. I sitt svar skriver Melby at regjeringen vil vurdere om ordlyden i kapittel 3 er klar nok, i forbindelse med revisjon av opplæringsloven.
Les også: Regjeringen har lovhjemmel til å innføre nasjonalt «fritt skolevalg».
Både Lysbakken og partikollega Mona Fagerås (SV) sier de vil reversere regjeringens planer om karakterbasert inntak i hele landet. De får full støtte fra Aps Torstein Tvedt Solberg. Heller ikke Sp og MDG støtter regjeringens mål om nasjonalt «fritt skolevalg».
KS er uenig med departementet
I en epost til Utdanningsnytt skriver Kunnskapsdepartementet:
«Kunnskapsdepartementet jobber nå med sikte på å fastsette overordnede regler om inntaksordning til videregående opplæring i forskrift til opplæringsloven for å sikre et friere skolevalg.»
Videre skriver de: «Fylkeskommunene kan velge mellom fritt skolevalg i hele fylket eller dele fylket inn i inntaksområder med fritt skolevalg innenfor hvert inntaksområde.»
KS mener en lovendring må til dersom fylkeskommunene skal fratas retten til å fastsette inntaksregler lokalt, slik paragraf 6-2 i dagens forskrift til opplæringsloven hjemler. Dermed er KS på kollisjonskurs med departementet.
KS mener dessuten at kapittel 3 i opplæringsloven, som Kunnskapsdepartementet viser til, gir elever rett til å velge ett av tre utdanningsprogram, ikke rett til å velge skole.
Ny forskrift klar i mai 2021
Regjeringens forslag om to modeller for nasjonalt «fritt skolevalg» ble først sendt på høring av tidligere kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i august 2019. Da Fremskrittspartiet i april 2020 tok fram forslaget igjen, ble det nedstemt i stortinget.
Men nå har Utdanningsdirektoratet fått i oppdrag å lage en forskrift som binder fylkeskommunene til å velge en av disse to modellene.
I en epost fra Utdanningsdirektoratet får Utdanningsnytt opplyst at den nye forskriften som direktoratet har fått i oppdrag å utforme, skal oversendes Kunnskapsdepartementet innen 15. mai 2021. Kunnskapsdepartementet skal fastsette forskriften og samtidig se den i sammenheng med revideringen av opplæringsloven.
Utdanningsnytt har bedt om innsyn i oppdragsbrevet som Utdanningsdirektoratet har fått, men innsynsforespørselen er avslått.
Kunnskapsdepartementet opplyser at fylkeskommunene, KS og andre relevante organisasjoner vil bli involvert i arbeidet med ny forskrift.
Så langt har KS sagt at de kan bidra med å få fram et best mulig faktagrunnlag. Men det er uaktuelt for KS å stille seg bak regjeringens forslag til nasjonalt «fritt skolevalg» slik forslaget er beskrevet i pressemeldingen fra KD søndag 22. november 2020.
Les også : Fylkestopper krever at ny inntaksordning for videregående stoppes
Skroter nærskoleprinsippet
Noen sammenslåtte fylker har allerede vedtatt ny lokal inntaksordning. Andre, som for eksempel Oslo, er kommet langt med å utrede ny inntaksordning lokalt.
Oslos skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) bekrefter overfor Utdanningsnytt at byrådets plan fortsatt er å legge fram forslag til ny lokal inntaksordning for Oslos videregående skoler for bystyret våren 2021.
Den 1. mars 2021 er det søknadsfrist for inntak til de videregående skolene i hele landet. De to fylkene Viken og Vestfold og Telemark, har allerede vedtatt nye inntaksordninger som delvis bygger på nærskoleprinsippet.
Slike fylkeskommunale inntaksordninger vil det ikke bli rom for med mindre det blir et regjeringsskifte til høsten. For med Kunnskapsdepartementets juridiske vurdering er regjeringen et skritt nærmere innføring av «fritt skolevalg» i hele landet.
Med støtte fra de andre opposisjonspartiene la Arbeiderpartiet i 2020 fram et representantforslag i stortinget om å gi fylkeskommunene lovfestet rett til å bestemme inntaksordning lokalt. Forslaget ble nedstemt, noe departementet viser til.
Grøvan vil vente og se
Regjeringspartiet Kristelig folkeparti har siden før de gikk inn i regjering vært opptatt av fylkenes rett til å velge inntaksordning lokalt. Men partiet har følt seg bundet av regjeringserklæringen om å utrede «fritt skolevalg» som nasjonal inntaksordning.
På spørsmål til utdanningspolitisk talsperson Hans Fredrik Grøvan om hvordan han synes KrFs synspunkter er tatt hensyn til i arbeidet med ny inntaksordning, sier han:
– Mandatet Utdanningsdirektoratet har fått er at det skal legges fram et forslag til inntaksordning som skal balansere et friere skolevalg med en desentralisert skolestruktur. Det er for tidlig å oppsummere gjennomslag før man ser hva som legges på bordet.
Grøvan mener elevenes rett til å velge må veie tungt, men at dette må balanseres opp mot skolestruktur og arbeidsmarkedsbehov.
– For KrF har det vært, og er fortsatt, avgjørende at elevene i størst mulig grad skal få oppfylt sine primærønsker. Samtidig må fylkene få frihet til å ramme inn ordningen ut fra etablert skolestruktur og forholdet mellom behov og kapasitet i arbeidsmarkedet i de ulike regionene, sier han.
Grøvan sier han vil vente med å konkluderer på i hvilken grad KrF er tilfreds med resultatet, før han får se ordlyden i forskriften Utdanningsdirektoratet nå lager.
Kritisk til framgangsmåten
Torstein Tvedt Solberg, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, er sterkt kritisk til regjeringens og Kunnskapsdepartementets framgangsmåte. Han mener fylkene nå mister sitt lokale handlingsrom.
Han kan ikke forstå at Krf er blitt lyttet til når Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektoratet så klare føringer på hvordan inntaksordningen skal se ut.
– På meg virker det som om Kristelig folkeparti er ført bak lyset. Kunnskapsdepartementet har jo allerede besluttet at «fritt skolevalg» skal gjelde i hele fylket, eller innenfor inntaksområder i et fylke. Denne ordningen er nøyaktig den samme som stortinget har stemt ned og som ti av ti organisasjoner sa nei til i stortingshøringen i februar 2020, sier han.
Solberg mener at når fylkeskommunene kun skal få innflytelse over inndelingen i inntaksområder, så blir de lokale hensynene Grøvan snakker om en illusjon.
– Dette er en sak Arbeiderpartiet naturligvis kommer til å følge opp i forbindelse med stortingets behandling av revidert opplæringslov, sier Tvedt Solberg.
Han synes regjeringen opptrer svært arrogant i denne saken, når de verken vil lytte til innvendingene som kom fram under stortingsdebatten eller de innspillene organisasjonene har gitt under stortingshøringen.
SV lover reversering
Tvedt Solberg får full støtte fra SVs utdanningspolitiske talsperson Mona Fagerås. Både hun og Tvedt Solberg frykter at forskriftsendringen departementet nå gjør, vil føre til skolenedlegginger i distriktene og økt segregering i byene.
- Det å planlegge skolestrukturen i videregående skole gjøres best av dem som kjenner de lokale forholdene. Elever må få mulighet til å velge nærskolen sin slik at de kan slippe lange reiseavstander. Fylkeskommunene må også få mulighet til å lage en skolestruktur som tar hensyn til ulike elevgruppers og lokalt arbeidslivs behov, sier hun.
SV mener et rent karakterbasert inntak vil ha flere uheldige konsekvenser.
– I byene ser vi at fylkeskommunene forsøker å finne fram til inntaksordninger som kan motvirke segregering. I distriktene kan elever som ikke kommer inn på nærskolen få valget mellom lange reisevei eller å flytte på hybel. Det å tvinge en og samme inntaksordning på alle videregående skoler i hele landet er særdeles uklokt, mener hun.
Fagerås lover at en rødgrønn regjering kommer til å reversere innføringen av et rent karakterbasert inntak i hele landet. I likhet med Tvedt Solberg mener hun regjeringen burde lyttet til innspillene som kom under stortingshøringen.
– Dette er reinspikka Høyrepolitikk. Det å tvinge alle fylkene til å innføre såkalt fritt skolevalg i hele landet når tunge aktører som Elevorganisasjonen, lærerorganisasjonene, skolelederne og KS har sagt nei, det er helt hinsides. Når resultatet av Kunnskapsdepartementets juridiske vurdering er at en forskriftsendring er nok, da kan noe tyde på at Kristelig folkeparti har vært for godtroende, sier hun.
Lysbakken ba Melby om svar
I slutten av november 2020 sendte SV-leder Audun Lysbakken et skriftlig spørsmål til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby der han ber om å få vite hvilke juridiske vurderinger Kunnskapsdepartementet har gjort.
Han viser til hva Kunnskapsdepartementet sa til Utdanningsnytt i november 2020: “Innføring av ny nasjonal inntaksordning, kan fastsettes av Kunnskapsdepartementet gjennom endret forskrift til opplæringsloven. Og så lenge det ikke dreier seg om en lovendring, er det ikke noe krav om å involvere stortinget i beslutningsprosessen”.
Lysbakken viste også til at tidligere kunnskapsminister Trine Skei Grande uttalte at innføring av «fritt skolevalg» over hele landet må vurderes opp mot arbeidet med regjeringens stortingsmelding om videregående opplæring og ny opplæringslov.
I sitt svar til Lysbakken skriver kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) at Kunnskapsdepartementet har kommet til at loven gir hjemmel for at departementet gir forskriftsregler.
Hun skriver også: «Når regjeringen i 2021 skal sende et helhetlig forslag til ny opplæringslov på høring, vil vi se på om lovhjemmelen bør tydeliggjøres. Vi har et generelt mål om at bestemmelsene i loven skal være så klare som mulig. Det gjelder også for denne bestemmelsen. Selv om hjemmelen gir det handlingsrommet vi ønsker, vil vi vurdere om vi kan gjøre det klarere hva departementet kan gi forskrifter om, og hva fylkeskommunene skal kunne beslutte innenfor disse rammene.»
KD viser til vid ordlyd
Kunnskapsdepartementet viser i sin juridiske vurdering til en generell hjemmel i opplæringslovens paragraf 3–1. Der står det at «departementet gir forskrift om inntak». Departementet legger til grunn at bestemmelsen gir hjemmel for denne typen overordnede regler om inntaksordninger.
Til Utdanning skriver Kunnskapsdepartementet:
«Ordlyden er vid. Regler om hvordan elever tas inn til en videregående skole, for eksempel at karakterer skal være avgjørende, faller innenfor en naturlig språklig forståelse av ordlyden. Da opplæringsloven ble vedtatt, valgte man å ikke lovfeste den fylkeskommunale kompetansen til å velge skole, men åpnet for forskriftsregulering av inntaket. I forskrift til opplæringsloven kapittel 6 har departementet fastsatt en rekke regler om inntak til videregående opplæring. I paragraf 6–2 har departementet bestemt at fylkeskommunen skal fastsette lokal forskrift om inntak og fastsatt hvilke regler fylkeskommunen skal gi forskrift om.»
Kunnskapsdepartementet viser samtidig til stortingets behandling av Arbeiderpartiets representantforslag om å gi fylkeskommunene lovfestet rett til selv å avgjøre inntaksmodell. Representantforslaget falt. Stortinget tok her stilling til om dette er noe som bør legges til fylkeskommunen, og ikke til departementet.
Konklusjonen er at Kunnskapsdepartementet har hjemmel til å fastsette inntaksordning i forskrift.
