Lærerspesialister utfører funksjonen sin i det skjulte
Forsker Marte Lorentzen fant ut at lærerspesialister slet med å finne sin plass i skolen. Med ny regjering skal ordningen endres.
Publisert
Sist oppdatert
– Min forskning viser at lærerspesialistene slet med å finne rollen sin i kollegiet. De trivdes med å jobbe i det skjulte og syntes det var helt greit at mange av kollegene ikke visste at de hadde denne funksjonen. De var også relativt ukomfortable med å ha tittelen lærerspesialist. Derfor valgte de ved flere anledninger å mikse funksjonen med andre mer etablerte funksjoner, som for eksempel fagkoordinator, sier forsker Marte Lorentzen ved Oslo Met.
Lorentzen er den første forskeren som har levert en doktorgradsavhandling om lærerspesialistenes rolle i skolen og i kollegiet. Doktorgradsavhandlingen har tittelen «Like lærere leker best. Om lærerspesialistenes rolle i skolen og profesjonen».
I Hurdalsplattformen har den nye regjeringen allerede lovet å erstatte dagens lærerspesialistordning med en partsforankret ordning. Det tror Lorentzen er en god idé. Hennes råd til den nye regjeringen er å gjennomgå innholdet og rammene for lærerspesialistordningen på nytt, i dialog med lærerprofesjonen.
Datagrunnlaget er observasjons– og intervjudata med tre lærerspesialister, tre rektorer samt fem kolleger på hver skole. Datainnsamlingen ble gjort på to ungdomsskoler og en barneskole, og foregikk under piloteringen av lærerspesialistordningen.
I tillegg til intervjuene har Lorentzen observert lærerspesialistene i deres jobb i omtrent 100 timer.
Avhandlingen hennes ble levert i februar 2021. Lorentzen er nå ansatt som postdoktor ved Senter for profesjonsstudier på Oslo Met, der hun var doktorgradsstipendiat.
Rektorene mer opptatt av det relasjonelle
Hun fant også ut at rektorene var mer opptatt av lærerspesialistenes relasjonelle kompetanse enn av den faglige.
Samtidig viser Lorentzens forskning at lærerkollegene slett ikke var så kritiske til funksjonen som man kan få inntrykk av.
– Kollegene var stort sett positive til økt oppgave– og ansvarsdifferensiering. De synes det var bra at det kom lærere som skulle ha et ekstra ansvar for utviklingsarbeidet på skolen. De var også positive til kunnskapsspesialiseringen. Men de var samtidig klare på at hva lærerspesialisten kan, hva som er ekspertisen deres, det måtte komme tydeligere frem. Da kunne de lettere ta stilling til om de ville ha nytte av lærerspesialistens kompetanse eller ikke, sier hun.
Lorentzen legger til at kollegene også var relativt positive til lønnsdifferensieringen. Men det forutsatte at lærerspesialisten gjorde noe mer eller noe annet enn tidligere. Hvis ikke ble det bare en premiering av utvalgte lærere, noe de ikke ønsket.
Flere lærere i avhandlingen mente også at den individuelle kompetansehevingen som lærerspesialistene får, for eksempel kurs, seminarer og nettverksmøter, også måtte komme andre lærere til gode. De mente at kunnskapen måtte deles.
– I tillegg var kollegene tydelige på at deres individuelle autonomi ikke måtte utfordres. De ville beholde kontrollen på hva som skjedde i eget klasserom uten å bli utfordret av lærerspesialisten. Kollegene ville at de skulle komme til lærerspesialisten, ikke at lærerspesialisten skulle komme til dem, sier hun.
Spesialistene sliter med å finne sin plass
– Det ligger et stort mulighetsrom i lærerspesialistordningen. Det positive med at funksjonen ikke er klart definert, er at det kan gjøres lokale tilpasninger i den enkelte kommune og på den enkelte skole. Samtidig er det en forutsetning at skoleeier og skoleledelsen gjøres ansvarlige. For det å ha lærerspesialister krever en type innsats fra dem også. De har et ansvar for å tydeliggjøre og spesifisere hva funksjonen skal innebære, sier hun.
Les også: Ordningen med lærerspesialister blir permanent
De tre lærerspesialistene hun har fulgt, ble rekruttert på tre ulike måter. En lærer gikk til rektor med et ønske om å bli lærerspesialist, en rektor gikk til læreren og oppfordret vedkommende til å søke. I det siste tilfellet ble funksjonen utlyst, og det ble gjennomført en søknadsprosess.
– Hvordan lærerspesialistene rekrutteres, kan ha betydning for legitimiteten blant kollegene. Selv så lærerspesialistene på rollen sin som en mulighet til å bruke sitt faglige engasjement og fordype seg i sine interesseområder. Men de var usikre når det kommer til det relasjonelle, sier Lorentzen.
– Må ikke være «høye på seg selv»
I sitt grunnlagsmateriale så Lorentzen tydelig at lærerspesialistene i alt for stor grad ble overlatt til seg selv. Hva funksjonen skulle innebære var ganske uklart.
Samtidig tror jeg den manglende oppfølgingen var velment. Rektorene hadde stor tiltro til lærerne som tok på seg lærerspesialistfunksjonen og til arbeidsoppgavene de skulle utføre. Men lærerspesialistene slet med å ta plass i kollegiet, sier hun.
Noe av det som overrasket henne mest, var hvor opptatt rektorene var av å tone ned forskjellene mellom lærerspesialistene og de andre lærerne. Rektorene var dessuten opptatt av hvordan lærerspesialistene ikke måtte være. De måtte ikke være «besserwissere», ha en «ovenfra–og–ned–holdning» eller være «høye på seg selv», var svar Lorentzen fikk.
Et brudd med likhetsnormen
Da pilotprosjektet startet, var det krav om minst 60 studiepoeng fordypning i faget man ville bli spesialist i og minimum fem års praksis som lærer. Men etter at ordningen ble utvidet til også å gjelde begynneropplæring, spesialpedagogikk, estetiske fag og yrkesfag er kravlisten noe endret.
I tillegg har det blitt etablert et tilbud om etter– og videreutdanning av lærerspesialistene på mastergradsnivå. Det skjedde i 2016.
Gjennom kravet til mastergradutdanninger for alle lærere med fordypning i minst to fag, så har læreryrket allerede blitt mer spesialisert. Men selv om spesialisering er vanlig for leger, jurister og psykologer, så er det ikke nødvendigvis enkelt å innføre en spesialistordning for lærere.
– I mitt prosjekt har jeg vært opptatt av likhetskulturen blant lærere, sier Lorentzen og legger til:
– Inntredenen av spesialiserte lærerroller bryter med de egalitære normene som tradisjonelt har stått sterkt blant lærere.. Historisk har lærerne hatt en relativt flat organisering i skolen. De har stort sett hatt samme type oppgaver, ansvar og lønn. Flere forskere mener at denne likhetsorienteringen gjør det vanskelig for spesialiserte lærere å skaffe seg legitimitet.
Samtidig har lærerne manglet og etterlyst alternative karriereveier.
– Det har vært forsket relativt lite på om lærere i dag preges av denne typen likhetstankegang. Men det finnes noen studier fra Sverige og USA. I Sverige har de en ordning med «förstelärare», en ordning som ligner lærerspesialistordningen. Der viser enkelte studier at det har oppstått en form for jantelovsmentalitet blant lærerne. Egalitære normer og jantelov er ikke helt det samme, men beslektet, sier hun.
Får lite anerkjennelse
Lorentzen har fulgt tre lærerspesialister i norsk. En av lærerspesialistene utarbeidet vurderingsrutiner knyttet til eksamen og nasjonale prøver. En jobbet med lesing og skriving opp mot minoritetsspråklige elever. En jobbet med lesing og skriving knyttet til elever med svake ferdigheter.
– Måten lærerspesialistrollen var utformet på lokalt, gjorde det utydelig for andre lærere at funksjonen fantes, hva slags kompetanse de hadde og om de egentlig gjorde noe annet enn andre lærere. Spesialistene tolket også mandatet sitt ulikt. En av spesialistene jobbet tett opp mot skoleledelsen knyttet til et avvik skoleledelsen hadde fått beskjed om etter tilsyn. En annen brukte sin tid til å jobbe opp mot enkeltelever, noe han mente var mer effektivt enn å jobbe opp mot andre lærere.
Lorentzen forteller at felles for lærerspesialistene var at de tonet ned egen kunnskap og kompetanse. Også rektorene bidro til det.
På spørsmål om det bør stilles andre formelle krav for å tre inn i lærerspesialistfunksjonen, sier Lorentzen at dette bør vurderes dersom spesialistordningen skal være en reell karrierevei.
– Høyere formelle krav vil også kunne være viktig fordi det nå utdannes lærere med mastergrad, og lærerspesialistene risikerer dermed å forsvinne i et mylder av kompetente kolleger. Om det bør skje endringer i hvordan funksjonen er lønnsplassert, overlater hun til partene å diskutere videre.
Det debatteres nå om lærerspesialistene bør hete «lærerspesialist i norsk», «lærerspesialist i matematikk» og så videre. Men det finnes allerede lærerspesialister i begynneropplæring, så da må man i så fall se på hvordan de som velger tverrfaglige temaer kan innpasses.
