Morten gir seg etter 45 år i klasserommet:
– Skolen svikter ungene når lærere ikke våger å sette grenser

– Jeg har trivdes utrolig godt som lærer. Jeg har elsket å engasjere og inspirere. Har vært utrolig glad når jeg har fått det til og grader av frustrert når jeg ikke har lykkes. Men stort sett har jeg elsket å stå i klasserommet, sier Morten Steiner. 

I 45 år har han jobbet i skolen. Han startet som lærervikar, fikk sansen for yrket, tok lærerutdanning og har undervist siden. Nå går han av med pensjon. Som en slags avskjedshilsen skrev han et langt innlegg på Facebook-gruppen Status lærer. Utdanningsnytt har også publisert det som leserinnlegg. Der tar han et oppgjør med en utvikling i skolen som han slett ikke synes noe om. 

«Det er mange eksempler på at lærere fratas en autoritet det er veldig vanskelig å være en god lærer uten», skriver han i innlegget. Han utdyper overfor Utdanningsnytt:

– Lærerne har mistet mye av autoriteten sin – på godt og vondt. Det har helt sikkert vært lærere gjennom historien som har gjort grove overtramp mot elever, men nå står lærerne igjen uten noen virkemidler. Det har jeg følt mye på de siste årene, sier Steiner. 

– Miljøteam og frukt hjelper ikke

Han mener krenkekulturen har vokst frem og at lærerne står ribbet tilbake. 

– Jeg kjenner mange lærere som bare har godtatt dårlig oppførsel og uro, av frykt for konsekvenser dersom de irettesetter elevene. Skolen svikter ungene når lærere ikke tør å sette grenser, når vi ikke er tydelige på at dårlig oppførsel får konsekvenser, sier Steiner. 

– Ja, det er mange unger som har med seg mye ballast, som har opplevd grusomme ting. Sånn sett kan man forstå hvorfor noen unger har atferdsproblemer, men det må fortsatt få konsekvenser. 

Steiner mener skolen er blitt altfor opptatt av å løse selv de mest alvorlige tilfellene med samtaler og «koseprat». 

– Overfor de tøffeste ungene er det som om skolen har kapitulert. Miljøteam og frukt hjelper ikke dem. De må tas hardere, men med kjærlighet. Først da kan man egentlig bygge noen ekte relasjoner til disse elevene. 

Rett til å irettesette

I starten av juni vedtok Stortinget ny opplæringslov. Der heter det at  lærere skal få en lovfestet rett til å bruke fysisk makt mot elever for å avverge at noen blir skadd.

Morten Steiner mener det er et skritt i riktig retning. 

– Men jeg savner fortsatt en tydeliggjøring av hva som er en krenkelse og en tydeliggjøring av lærerens autoritet og rett til å irettesette, sier han. 

– Jeg skulle også ønske meg mindre klasser, som gjorde det lettere for læreren å ta kontroll og kunne se og følge opp hver enkelt elev. 

Også Utdanningsforbundet har vært positive til endringen i ny opplæringslov. UDF-leder Steffen Handal uttalte til Utdanningsnytt at han er godt fornøyd med at lærerne får en lovfestet rett til å kunne gripe inn fysisk overfor elever. Men, la han til, han er spent på hvordan loven vil fungere i praksis. 

– Lærerne har merket at elevene har fått utvidede rettigheter, mens de selv har havnet litt i bakleksa. Jeg tror det har bidratt til at en del lærere er usikre på hvilken myndighet de har i klasserommet og overfor elever, sa Handal. 

I et leserinnlegg i Utdanningsnytt utdypet han poenget. 

«Lærere har opplevd at uenighet om lærerens pedagogiske valg har ført til anklager om krenkelser fra elever. Anklager om krenkelser har også handlet om uenighet om karakter, vurderingsform, grensesetting og innholdet i undervisningen.», skriver Handal og fortsetter: 

«Utdanningsforbundet håper at nyansering av krenkelsesbegrepet i opplæringsloven kan bidra til bedre praktisering av saker der lærere blir anklaget for krenkelser, men der læreren mener å ha gjort jobben sin.»

– Skolen fremstår som retningsløs

Morten Steiner sier han har opplevd at grensesetting, krav og forventninger har fungert, og at elever som var i ferd med å skli ut, er kommet på rett kjøl. 

– Den kjølen er vanskeligere å finne nå. De midlene man brukte før, er ikke lov lenger. Nå bruker man bare gulrot og ingen pisk. Men man kan ikke droppe grensene og bare belønne god atferd. Det holder ikke. At ungene oppfører seg, er et minstekrav til at skolen som institusjon skal fungere. 

Han mener også skolen i dag fremstår som retningsløs og forvirret. 

– De siste ti-tjue årene er det blitt stadig vanligere at pedagogisk praksis avgjøres på toppen og at skolen kjøper inn programmer og opplegg fra eksterne. Resultatet er trender og moteord. Det ene året skal vi jobbe med moduler, det neste med modeller. Det som er kjempeviktig det ene året, er det ingen som snakker om det neste. Da fremstår skolen som retningsløs, sier han. 

Steiner håper lærerne gjenvinner både faglig autoritet igjen, samt respekten de fortjener. 

– Skolen på sitt beste kan løfte deg som menneske. Men skal lærerne lykkes med den jobben, er det viktig at de får tillit og respekt. Det må stilles krav til elevene og ikke bare til lærerne. Da vil læring, humor, glede og begeistring følge, sier han. 

Glad for nytt lovforslag, men advarer: – Vi bør unngå å løse alt med juss

Lærere får rett til å kunne gripe inn fysisk: – En viktig avklaring