Glad for nytt lovforslag, men advarer:
– Vi bør unngå å løse alt med juss
UDF-leder Steffen Handal er godt fornøyd med at lærerne skal få en lovfestet rett til å gripe inn fysisk overfor elever. Men han skulle ønske seg at mer ble overlatt til det profesjonelle skjønnet.
Det siste året har mediene satt søkelyset på vold og trusler mot ansatte i norske skoler. En kartlegging Utdanningsnytt gjennomførte i vinter viste at det i løpet av fjoråret kom inn over 20.000 avviksmeldinger om vold, trusler og krenkelser mot ansatte i skolene i Norges tjue største kommuner.
Dagens opplæringslov inneholder imidlertid ingen regler om når en ansatt kan gripe inn fysisk overfor elever. Men onsdag la regjeringen frem et forslag om at lærere skal få en lovfestet rett til å bruke fysisk makt mot elever for å avverge at noen blir skadd.
Det er gode nyheter, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
– Ettersom vi ikke har sett alle detaljene ennå, er det vanskelig å si om det er nok, men vi er veldig positive til at det kommer en lovhjemmel om dette, sier Handal.
Men enkelte ting stusser UDF-lederen over.
– Bør unngå å løse alt med juss
– Dette er en lovtekst som henvender seg til alle ansatte i skolen, men jeg mener man bør kunne stille andre forventninger til lærerne enn til ansatte uten pedagogisk kompetanse. Lærere bør kanskje ha en annen mulighet til å gripe inn, og det bør også kanskje stilles strengere krav til hvordan de opptrer, sier han.
Handal er også spent på hvordan loven vil fungere i praksis.
– Det er veldig bra at Utdanningsdirektoratet skal komme med veiledningstekster, men jeg tror vi må erkjenne at det ikke vil bli fullstendig avklart hvor grensene går. Det er snakk om ulike situasjoner og ulike vurderinger. Dette må få utvikle seg over tid.
– Elevene har sine rettigheter lovfestet i opplæringsloven. Nå får også lærerne det. Er vi i ferd med å rettsliggjøre forholdet mellom lærere og elever?
– Troen på at vi kan løse alt gjennom jussen har dominert de siste årene. Lærerne har merket at elevene har fått utvidede rettigheter, mens de selv har havnet litt i bakleksa. Jeg tror det har bidratt til at en del lærere er usikre på hvilken myndighet de har i klasserommet og overfor elever. Jeg tror vi bør unngå å løse alt med juss og heller overlate mer til det profesjonelle skjønnet. Det vil igjen kreve en ansvarsfull og selvkritisk profesjon.
Kan kvie seg for å gripe inn
Handal sier han også kan forstå om noen lærere kan oppleve at det skapes en forventning om at de skal gripe inn fysisk, nå som de får en lovfestet rett til å gjøre det.
– Men det er situasjoner der lærere vil kvie seg for å gripe inn, for eksempel overfor elever som er fysisk større og sterkere enn dem selv. Derfor er det viktig at loven er helt tydelig på at den gir dem rett og anledning til det, men ikke pålegger dem å gripe inn.
Han får støtte av Tormod Korpås, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder av sentralt lederråd.
– Det er ikke gitt at alle lærere føler seg trygge eller kapable til å bryte inn i situasjoner hvor elever utagerer og truer med vold. Vanligvis vil risikoen for skade være større jo eldre barna er, men også små barn kan representere risiko for skader på læreren eller på andre barn, sier Korpås.
Han tror dessuten ikke at alle lærere i dag er forberedt på hvordan de eventuelt skal gripe inn.
Kursing og risikotillegg
– Hvis anledningen til å gripe inn fysisk blir oppfattet som en plikt til å bryte inn fysisk, må lærerne etter mitt syn i det minste ha fått en form for opplæring i hvordan de-eskalerer en situasjon, og også hvilke grep som kan benyttes dersom det kommer til en skarp situasjon. Dette er neppe noe lærere får gjennom dagens lærerutdanning, eller som lærere som jobber i skolen i dag har opplæring i, sier Korpås.
Han mener dessuten at dersom høringsforslaget fører til lovendring, så må lærere få et risikotillegg.
– Det må i så fall inn i kommende tarifforhandlinger. Så her er det mye å ta tak i, sier han.
UDF-leder Steffen Handal påpeker også at denne lovteksten ikke alene vil føre til at det blir mindre vold og trusler i skolen.
– Dette er et svært sammensatt problem, men dersom vi sikrer at lærerne har en oversiktlig elevgruppe, tid til å følge opp hver enkelt og vi sørger for et godt støttesystem av andre lærere og flere yrkesgrupper, ville mye vært løst, sier Handal.
