Flertallet avviser opposisjonen: Står fast ved matte- og kompetansekrav
Regjeringspartiene og Frp sier ja til mer bruk av lærerstudenter som vikarer. Men der stopper også enigheten om hvilke tiltak som skal til for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen.
Før jul leverte opposisjon ved Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet 16 forslag til tiltak for å øke rekruttering, få lærere som har forlatt yrket tilbake til skolen, og øke andelen kvalifiserte lærere i undervisningsstillinger.
Annonse
Blant tiltakene var skroting av mattekrav, rekrutteringskampanjer og stans i «avskilting» av lærere.
Onsdag behandlet Utdannings- og forskningskomiteen representantforslaget.
å forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere og en status for oppfølgingen av avtalen om nasjonale rammer for veiledning.
– Det begynner å bli en tradisjonsrik diskusjon dette, men jeg er skuffet over at flertallet ikke vil ta innover seg alvoret i situasjon og ikke vil ta politiske grep for å sikre flere kvalifiserte lærere, mener Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg.
Opposisjonens 16 forslag
1. Stortinget ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om rekruttering av lærere med konkrete tiltak for å sikre nok kvalifiserte lærere i hele grunnopplæringen, inkludert en oversikt over det totale behovet for nye lærere og behovet for videreutdanning av lærere som i dag ikke innfrir nye kompetansekrav.
2. Stortinget ber regjeringen erstatte firerkravet i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen med bredere og mer treffsikre opptakskrav som sikrer at lærerstudenter har tilstrekkelig faglig kompetanse, for eksempel krav om økt snittkarakter.
3. Stortinget ber regjeringen stoppe avskiltingen av lærere med tilbakevirkende kraft: fremme forslag om endring av opplæringslova og friskolelova slik at det gjeninnføres unntak fra kompetansekravet i undervisningsfag for allmennlærere som oppfylte kravene for å bli ansatt i undervisningsstilling, inkludert allmennlærere som har påbegynt utdanningen før 1. januar 2014.
4. Stortinget ber regjeringen iverksette målrettede tiltak for å få tilbake «reservestyrken» av lærere som jobber utenfor skoleverket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
5. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene sørge for at skoleeier og skoleledelsen tar i bruk attraktive seniortiltak for at lærere skal kunne stå lenger i jobb.
6. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med utdanningsinstitusjonene og forskningsinstitusjonene forske på hvilke tiltak som må innføres for å sikre flere kvalifiserte lærere inn i skolen og hvordan de kan stå lenger i jobben.
7. Stortinget ber regjeringen sørge for at bevilgningene til etter- og videreutdanning holdes på minst dagens nivå i fremtidige forslag til statsbudsjett, og sikrer et fortsatt høyt antall plasser til etter- og videreutdanning for lærere.
8. Stortinget ber regjeringen sørge for en helhetlig og god rekrutteringspolitikk til lærerutdanningene ved universitetene og høyskolene, som sikrer nok lærerutdannere med høy forskningskompetanse og oppdatert profesjonskompetanse.
9. Stortinget ber regjeringen så snart som mulig komme tilbake til Stortinget med flere tiltak for kvalifisering av ukvalifiserte som er ansatt i undervisningsstillinger.
10. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021, med et forslag om forskriftsfesting av den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere og en status for oppfølgingen av avtalen om nasjonale rammer for veiledning.
11. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere lærer- og lektorstudenter skal kunne ta vikartimer i skolen under utdanningen, og at dette blir en varig ordning også etter korona-pandemien.
12. Stortinget ber regjeringen starte opp en nasjonal rekrutteringskampanje spesielt rettet mot å rekruttere flere menn
13. Stortinget ber regjeringen styrke praksisandelen i lærerutdanningen, og stimulere til lokalt rekrutteringsarbeid i siste del av utdanningen for å få lærerstudenter raskt ut i lærerjobber i kommuner som mangler lærere.
14. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en handlingsplan for desentralisert lærerutdanning som også inkluderer studiesentrene.
15. Stortinget ber regjeringen styrke og utvikle det desentraliserte yrkesfaglærerutdanningstilbudet for å sikre et likeverdig og tilgjengelig utdanningstilbud over hele landet, og gi yrkesfaglærere mulighet til å hospitere i arbeidslivet.
16. Stortinget ber regjeringen sikre at flere praksislærerne får mulighet til å skaffe seg veilederkompetanse, da det er viktig for studentenes utvikling og møte med yrkeslivet.
Viker ikke fra firerkravet
I innstillingen fra komiteen peker flertallet flere ganger på Lærerløftet, med kompetansekrav og videreutdanning, samt innføringen av lærernormen som noen av de viktigste tiltakene som allerede er igangsatt for å sikre flere kvalifiserte lærere.
De trekker også frem at fullføringsgraden blant lærerstudenter har økt etter innføringen av det såkalte firerkravet, altså kravet om karakteren fire i matematikk, for å komme inn på lærerutdanningen.
– Det ser ut til at kravet gjorde noe med hvilke studenter som startet på studiet, at utdanningen fikk flinkere studenter målt etter grunnskolekarakterer, uttalte Astrid Marie Jorde Sandsør, en av forskerne bak rapporten, til Utdanningsnytt i juni i fjor.
Opposisjonen mener på sin side karakterkravet har gjort at man har gått glipp av «tusenvis av motiverte studenter».
– Det er gjennom lærerutdanningen at studentene skal kvalifisere seg til læreryrket. Med firerkravet i matematikk er det tusenvis av studenter som blir nektet adgang til læreryrket, sier Aps Tvedt Solberg.
– Dere virker mest opptatt av hvor mange som søker, mens regjeringspartiene og Frp ser til hvor mange som fullfører. Har de ikke et poeng, at det er antallet som kommer ut som er det viktigste?
– Vi er ikke uenige i at vi må ta grep som sikrer at flere fullfører, men det er for ensidig og for enkelt argumentert fra regjeringen at det er firerkravet som øker fullføringen. Inntakskravet har ført til at færre søker, og det har dessuten ført til at skolene sliter med å rekruttere lærere med annen fordypning enn matematikk.
Når det kommer til den såkalte avskiltingen av lærere, er også frontene steile.
Valgkampmat
For seks år siden gikk et flertall på Stortinget inn for nye kompetansekrav for lærere i norsk, matematikk og engelsk. Kravet sier at fra 2025 må alle som underviser i matematikk, engelsk eller norsk i barneskolen ha minimum 30 studiepoeng. I ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng i de samme fagene.
Opposisjonen går til valg på at de vil reversere kompetansekravet. De mener det bidrar til å avskilte allmennlærere med bred kompetanse og lang yrkeserfaring, og til en ytterligere lekkasje fra læreryrket.
Flertallet derimot sier de er kjent med at svært mange av skoleeierne har realistiske planer for å oppfylle kompetansekravene innen 2025 og at de vil følge opp i de årlige budsjettene med høye bevilgninger til videreutdanningssatsingen slik at målene kan nås innen fristen.
Basisfagene prioriteres
I år som i fjor var det om lag 11.000 lærere som søkte om videreutdanning. I fjor fikk halvparten søknaden innvilget. Det var den laveste andelen siden 2015.
Søknadene fra lærere som ønsket videreutdanning i de prioriterte fagene matematikk, norsk og engelsk ble prioritert.
– Det virker som høyresiden mener at bare du er faglig sterk så er du en god lærer, men da overser de det brede mandatet skolen har. Innføringen av kompetansekravene har gått på bekostning av annen videreutdanning for lærere som pedagogikk, didaktikk og klasseledelse, sier Torstein Tvedt Solberg.
– Mange snakker også varmt om videreutdanningen. Hvordan skal dere sikre at lærere får faglig påfyll når dere vil reversere kompetansekravet?
– Vi lover fortsatt ressurser til videreutdanning, men med en bredere tilnærming og uten at vi avskilter almennlæreren, som sitter på bred kunnskap og erfaring.
Lovfester ikke retten til veiledning
Pedagogstudentene, studentorganisasjonen i Utdanningsforbundet, var blant dem som ventet spent på resultatet fra onsdagens komitébehandling. De håpet forslaget om å forskriftsfeste den nasjonale veiledningsordningen for nyutdannede lærere skulle gå gjennom.
Den internasjonale undersøkelsen Teaching and Learning International Survey (TALIS) har slått fast at bare én av fire nyutdannede lærere svarer at de har deltatt i et introduksjonsprogram på skolen. Kun én av seks nyansatte har hatt en veileder eller mentor.
I 2019 kom en ny veileder for hvordan god veiledning av nyutdannede lærere kan utføres. Det ble også bevilget 60 millioner kroner som skoler kan søke om i tilskudd for å kunne tilby veiledning, men Utdanningsforbundets og Pedagogstudentenes krav om at alle skal nyutdanna lærere skal få en lovfestet rett til veiledning ble nok en gang avvist.
Leder for Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit.Foto: Pedagogstudentene
– Vi er skuffet. Mest fordi det er så enormt viktig nå, når det kommer ut lærere som har fått utdanningen sin preget av koronakrisen. Nå har vi høye forventinger til at regjeringen utvider tilskuddsordningen for veiledning som finnes i dag, til også å gjelde lærerne i barnehage og videregående. Det vil føre oss et steg nærmere at alle nyutdanna får veiledning, sier leder for Pedagogstudentene, Elise Håkull Klungtveit.
Annonse
Nytt nasjonalt register
Et grep som flertallet imidlertid tar, er å innføre en ny tjeneste som skal sørge for mer åpenhet om skoleresultater landet over.
Ordningen vil innebære at hvem som helst kan gå inn på nettsiden og se ulike nøkkeltall for skolene. Det skal baseres på modellen etter barnehagemonitor.no, som er en nettside hvor det er mulig å se ståa for alle barnehager i Norge.
– Åpenhet om alt fra elevresultater til kvalitet og lærernes kompetanse er viktig i et lokaldemokrati. Men i dag er det ikke enkelt for oss foreldre å kjenne til eksempelvis lærernes fagkompetanse ved hver enkelt skole, sier komiteens nestleder Kent Gudmundsen (H), til Nettavisen som først omtalte saken.
