lek frilek gutt smil

Mindre søkelys på målbare resultater og mer tid til fri lek for barna

Fagartikkel: Slow Play Pedagogies innlemmer psykisk helse i pedagogikk for små barn.

Publisert Sist oppdatert

Nye endringer i norske læreplaner, slik som Fagfornyelsen 2020 (LK20), har introdusert nye tverrfaglige temaer for de yngste skolebarna. Psykisk helse er et slik tema. i denne sammenheng er en interessant utvikling ideen om Slow Play Pedagogies fra Alison Clark (Clark, 2023). Dette er en pedagogisk tilnærming som oppmuntrer til mindre søkelys på målbare resultater og mer tid til fri lek for barna. 

Slow Play Pedagogies oppmuntrer lærere til å bruke mer tid med hvert barn. Barna skal utforske og prøve ting på egen hånd, med minimal veiledning og tilsyn fra en voksen. Denne pedagogiske tilnærmingen er inspirert av Froebel-filosofien (Froebel, 2005), som fremhever fri lek og barns rettigheter (Clark, 2023).

Lærere bør lytte mer og instruere mindre

Ifølge Slow Play Pedagogies bør lærere bruke mer tid på å lytte til hva barna har å si. Ved å gjøre dette, kan lærere få en bedre forståelse av barna og utforme en mer meningsfull skolehverdag for dem (Pyle & Daniels, 2017). Etter min mening oppfordrer Clark oss til å være mer oppmerksomme på barns sosiale og følelsesmessige verden, som ofte er vanskeligere å måle og holde styr på (Oo & Davidsen, 2022).

Lek og kunnskap om følelser i skolen

Clark skaper en sammenheng mellom lek og tidsbruk i klasse- og terapimiljøer. Slow Play Pedagogies kan slik sammenlignes med lekterapi i en tidssammenheng. Den åpner for terapeutiske øyeblikk i lærer-barn-interaksjonene. Jeg mener at Slow Play Pedagogies gjør skolen til et sted der barn både kan leke og lære om sine følelser, noe som kan sammenlignes med et terapimiljø. Lek i skolen kan hjelpe barna med å bygge tillit, forbedre selvforståelsen og håndtere følelser (Landreth, 2012). 

Nyttig for barn med tilknytningsproblemer

Tilknytning er en avgjørende faktor for de følelsesmessige båndene mellom små barn og omsorgspersoner (Bowlby, 1959). Relasjoner mellom lærere og elever bygges vanligvis over tid på skolen eller i barnehagen. Det gjør lærere til verdifulle støttekilder for barn som står overfor tilknytningsutfordringer. Jeg mener derfor at barn som har vansker med å stole på andre, kan ha stor nytte av Slow Play Pedagogies, som skaper rom for at barna blir hørt og sett av enkelte lærere (Pasco Fearon, & Belsky, 2011). Ved å bygge sterkere relasjoner med lærerne, kan barna føle seg tryggere og mindre stresset i skolen.

Vi trenger fortsatt eksperter for psykisk helse

Selv om Slow Play Pedagogies gir lærere en verdifull tilnærming til å innpasse psykisk helseferdigheter i klasserom, er det viktig å påpeke at lærere ikke kan eller bør erstatte spesialister som miljøterapeuter, kliniske pedagoger eller psykologer osv. Allikevel oppfordres det til innarbeiding av psykisk helseferdigheter i pensum, som skissert i Fagfornyelsen 2020. Til tross for kompleksiteten ved å innlemme lekpedagogikken i vanlige klasserom, antas det å gi både verdifull erfaring og resultater. 

Konklusjon

Slow Play Pedagogies kan endre måten lærere underviser på, ved å legge mer vekt på lytting og lek. Dette kan hjelpe alle barn til å ha en bedre skoleopplevelse, og særlig de som har tillitsproblemer (Pasco Fearon, & Belsky, 2011). Men det er fremdeles viktig å huske at vi trenger eksperter for å håndtere mer alvorlige psykiske helseproblemer. 

Referanser

  • Bowlby, J. (1959). Attachment and loss: Volume I: Attachment. New York: Basic Books.
  • Clark, A. (2023). Slow knowledge and the unhurried child: time for slow pedagogies in early childhood education. London: Routledge.
  • Froebel, F. (2005). The Education of Man. Mineola, NY: Dover Publications.
  • Holte, A. (2024). Public Health and Life Skills Education in Norway. Norwegian Journal of Educational Research, 68(2), 189-203.
  • Landreth, G. (2012). Play Therapy: The Art of the Relationship. New York: Routledge.
  • Oo, A. T., & Davidsen, A. (2024). Play-based learning discourses in the Norwegian and English curricula. In New Perspectives on Educational Resources (1st ed., Vol. 1, pp. 137–150). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003322696-12
  • Pasco Fearon, R. M., & Belsky, J. (2011). Infant-mother attachment and the growth of externalizing problems across the primary-school years. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 52(7), 782-791.
  • Pyle, A., & Daniels, E. (2017). A bridge between play and literacy: The role of play in the early years curriculum. Journal of Early Childhood Education, 48(1), 61-78.
  • Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/.

 

Powered by Labrador CMS