Ill.foto: Mostphotos
Mindre søkelys på målbare resultater og mer tid til fri lek for barna
Fagartikkel: Slow Play Pedagogies innlemmer psykisk helse i pedagogikk for små barn.
Nye endringer i norske læreplaner, slik som
Fagfornyelsen 2020 (LK20), har introdusert nye tverrfaglige temaer for de yngste
skolebarna. Psykisk helse er et slik tema. i denne sammenheng er en interessant
utvikling ideen om Slow Play Pedagogies fra Alison Clark (Clark,
2023). Dette er en pedagogisk tilnærming som oppmuntrer til mindre søkelys på
målbare resultater og mer tid til fri lek for barna.
Slow Play Pedagogies oppmuntrer
lærere til å bruke mer tid med hvert barn. Barna skal utforske og prøve ting på
egen hånd, med minimal veiledning og tilsyn fra en voksen. Denne pedagogiske
tilnærmingen er inspirert av Froebel-filosofien (Froebel, 2005), som fremhever
fri lek og barns rettigheter (Clark, 2023).
Lærere bør lytte mer og instruere mindre
Ifølge Slow Play Pedagogies bør
lærere bruke mer tid på å lytte til hva barna har å si. Ved å gjøre dette, kan
lærere få en bedre forståelse av barna og utforme en mer meningsfull
skolehverdag for dem (Pyle & Daniels, 2017). Etter min mening oppfordrer
Clark oss til å være mer oppmerksomme på barns sosiale og følelsesmessige
verden, som ofte er vanskeligere å måle og holde styr på (Oo & Davidsen,
2022).
Lek og
kunnskap om følelser i skolen
Clark skaper en sammenheng mellom lek og
tidsbruk i klasse- og terapimiljøer. Slow Play Pedagogies kan slik sammenlignes
med lekterapi i en tidssammenheng. Den åpner for terapeutiske øyeblikk i
lærer-barn-interaksjonene. Jeg mener at Slow Play Pedagogies gjør
skolen til et sted der barn både kan leke og lære om sine følelser, noe som kan
sammenlignes med et terapimiljø. Lek i skolen kan hjelpe barna med å bygge
tillit, forbedre selvforståelsen og håndtere følelser (Landreth, 2012).
Nyttig for barn med tilknytningsproblemer
Tilknytning er en avgjørende faktor for de
følelsesmessige båndene mellom små barn og omsorgspersoner (Bowlby, 1959).
Relasjoner mellom lærere og elever bygges vanligvis over tid på skolen eller i
barnehagen. Det gjør lærere til verdifulle støttekilder for barn som står
overfor tilknytningsutfordringer. Jeg mener derfor at barn som har vansker med
å stole på andre, kan ha stor nytte av Slow Play Pedagogies, som
skaper rom for at barna blir hørt og sett av enkelte lærere (Pasco Fearon,
& Belsky, 2011). Ved å bygge sterkere relasjoner med lærerne, kan barna
føle seg tryggere og mindre stresset i skolen.
Vi trenger fortsatt eksperter for psykisk
helse
Selv om Slow Play Pedagogies gir lærere en
verdifull tilnærming til å innpasse psykisk helseferdigheter i klasserom, er
det viktig å påpeke at lærere ikke kan eller bør erstatte spesialister som
miljøterapeuter, kliniske pedagoger eller psykologer osv. Allikevel oppfordres
det til innarbeiding av psykisk helseferdigheter i pensum, som skissert i
Fagfornyelsen 2020. Til tross for kompleksiteten ved å innlemme lekpedagogikken
i vanlige klasserom, antas det å gi både verdifull erfaring og resultater.
Konklusjon
Slow Play Pedagogies kan endre
måten lærere underviser på, ved å legge mer vekt på lytting og lek. Dette kan
hjelpe alle barn til å ha en bedre skoleopplevelse, og særlig de som har
tillitsproblemer (Pasco Fearon, & Belsky, 2011). Men det er fremdeles
viktig å huske at vi trenger eksperter for å håndtere mer alvorlige psykiske
helseproblemer.
Referanser
- Bowlby, J. (1959). Attachment and loss: Volume
I: Attachment. New York: Basic Books.
- Clark, A. (2023). Slow knowledge and the
unhurried child: time for slow pedagogies in early childhood education. London:
Routledge.
- Froebel, F. (2005). The Education of Man.
Mineola, NY: Dover Publications.
- Holte, A. (2024). Public Health and Life
Skills Education in Norway. Norwegian Journal of Educational Research, 68(2),
189-203.
- Landreth, G. (2012). Play Therapy: The Art of
the Relationship. New York: Routledge.
- Oo, A. T., & Davidsen, A. (2024). Play-based learning discourses in
the Norwegian and English curricula. In New Perspectives on Educational
Resources (1st ed., Vol. 1, pp. 137–150). Routledge. https://doi.org/10.4324/9781003322696-12
- Pasco Fearon, R. M., & Belsky, J. (2011).
Infant-mother
attachment and the growth of externalizing problems across the primary-school
years. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 52(7), 782-791.
- Pyle, A., & Daniels, E. (2017). A bridge
between play and literacy: The role of play in the early years curriculum. Journal of Early Childhood Education, 48(1),
61-78.
- Utdanningsdirektoratet. (2020).
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/.