Honning og bier er en del av hverdagen for elevene på Kalnes vgs
På Kalnes videregående skole i Sarpsborg tenker de nytt og langt inn i fremtiden. Noen morgener starter skoledagen i bigården.
– Det som gjelder i en bigård, er å opptre rolig, med sakte bevegelser, nesten som meditasjon. Man skal aldri forte seg i en bigård, sier faglærer Helen Haug Pagander.
– Hvis du blir stukket, så sørg for å få brodden ut, for der sitter giftblæren, instruerer hun.
Denne septembermorgenen har åtte elever ved Kalsnes videregående i Sarpsborg fått på seg fullt verneutstyr og hansker. Kokken er åtte, og dagens første undervisningsøkt starter i bigården, der elever skal få være med og høste honning fra bikubene.
Verken Julie Marie Nilsen eller Wilhelmine Martinsen er bekymret for stikk. De er tvert imot begge forventningsfulle til det de nå skal få oppleve:
– Jeg gleder meg til å se inn kubene. Mamma har begynt med bikuber i år, men hittil har jeg bare vært med på slyngingen, sier Julie.
– Jeg har aldri vært i en bigård før, så det blir spennende. Dessuten er jeg glad i honning, sier Wilhelmine.
Nytt skoletilbud
Kalnes, som er en av landets største og eldste skoler innen landbruksfag, har startet opp med et tilbud til elever som ønsker å utdanne seg innen sektorer som den fremtidige norske økonomien må basere seg på i langt større grad enn i dag. Denne høsten har de prosjekter som handler om alt fra bier til feltarbeid til biologisk mangfold og frisk Oslofjord.
– Det blåser en positiv vind over alt som har med vårt framtidige miljø å gjøre. Derfor er vi i gang med et nytt skoletilbud innen naturbruk. Dette er et framtidsrettet utdanningstilbud innen blant annet miljø, fornybar energi og matvitenskap. Forskning og utdanning som kan bidra til nye løsninger og en bærekraftig framtid, sier seniorrådgiver og lektor Thor Flink Andersen.
Teori og praksis
Det unike med dette tilbudet er at elever etter hvert kan bli uplassert for eksempel på Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU), Høyskolen i Østfold, næringsmiddelbedrifter, Borregaard og så videre, slik at skolehverdagen i kortere og lengre perioder blir preget av mye forskning og aktiviteter.
– Kalnes vil også knytte til seg masterstudenter som vil komme til skolen og fortelle om sine masteroppgaver. Dette for å stimulere våre elever til videre forskning og studier, forteller Flink Andersen.
– Naturbruk er i medvind, hva har skjedd?
– Vi ser helt klart at dagens barn og ungdom er opptatt av kloden og de utfordringer vi står overfor når det gjelder blant annet global oppvarming. Medansvar og deltagelse for natur og miljø både lokalt og globalt er sentrale forutsetninger i et bærekraftig utviklingsperspektiv og samfunn. Elever som søker seg til naturbruk på Kalnes ønsker en variert undervisning med en fornuftig blanding av teori og praksis. Noen har et ønske om å utdanne seg innen landbruket og få seg en flott fagutdanning, mens andre ønsker seg videre til høyskoler og universiteter, da først og fremst til NMBU på Ås, sier seniorrådgiveren og presiserer at det på Kalnes er både et yrkesfaglig løp samt to alternativer innen studiespesialisering, både generell og spesiell.
Løse miljøproblemer
Kalnes skal også i samarbeid med elevene på naturbruk skreddersy et treårig løp for dem som ønsker å gå videre på utdanningsløp på høyskoler og universitet innen miljø/klima, landskapsarkitektur, folke-/dyrehelse, veterinærstudier, plantevitenskap, matproduksjon og areal- og ressursplanlegging.
– Alle retninger og spørsmål som er knyttet til det vi i dag kaller bærekraft. For å løse verdens energi- og miljøproblemer trengs kunnskap om de fysiske prosessene i naturen. Og da trenger man elever som vil være med på å utvikle fremtidens miljø- og energiløsninger og fornybare energikilder. Det vil være et stort behov for denne kompetansen hos Statkraft, Equinor, Aker Solutions, Enova, miljøverndepartementet og så videre, påpeker Thor Flink Andersen.
Høster honning
Helene Haug Pagander tar oppstilling ved kubene i bigården som skolen har anskaffet seg til dette skole-året og det nye tilbudet innen naturbruk ved skolen. Hun drar ut honningtavlene mens hun foredrar om dronenes rolle, som har som eneste oppgave å befrukte dronningen:
– Parringen foregår i luften der dronningen etter å ha parret seg med alt fra fire til tolv droner, drar hjem for å legge egg. Da har hun nok sæd til å lage barn i fire–fem år fremover. På sensommeren blir dronene hevet ut, også kalt «det store droneslaget».
Inne på skolekjøkkenet holder temperaturen rundt 30 grader slik at honningen blir mykere og lettere å få ut av tavlene. Her er også bikubeveteranen Ole Kristian Tønnesen (80) på plass. Han har lånt skolen honningløsner, som må til for å få lynghonningen ut av rammene. Elevene skal nå være med på å skrelle voks av tavlene, slynge og sile honning samt tappe den over i glass.
Miljøet påvirker
En lang og praktisk økt for elever som i denne klassen også har valgt spesialisert studiekompetanse med mer realfagsfordypning enn i generell studiekompetanse. Så hva var det som motiverte dem til å gjøre dette valget av videregående utdanning, med en så stor veksling mellom teori og praksis?
– Jeg ville ha en praktisk aktivitet i skolen i tillegg til spesiell studiekompetanse. Jeg vil utdanne meg innen helse, men vet ikke om det blir som lege, veterinær eller noe helt annet innen dette feltet. Men jeg opplever at det å gå her gir meg flere valg. Jeg får også et inntrykk av hvordan mennesket påvirker naturen med alle de praktiske øvelsene vi får i felt, sier Fatia Raya.
Venninnen Julie Christensen var den som inspirerte Fatia til å ta samme valg som henne.
– Jeg var skolelei i 10.klasse, men tenkte at dette var et skoletilbud som ville gi inspirasjon til også å fordype seg mer i realfag. Jeg vet ikke om jeg vil bli lærer eller sykepleier eller hva valget videre blir, men jeg tenker at dette vil gi verdifull læring uansett studievalg. Jeg ser frem til å være med på overnattingsturer med ulvesporing og en skolehverdag som byr på noe helt annet enn det vanlig videregående gir, sier hun.
Vil skape endring
Julie Marie Nilsen har lyst til å arbeide innen natur og miljøfag. Hun legger ikke skjul på at tiden vi lever i nå med presserende miljø- og klimautfordringer, påvirker henne:
– Jeg har lyst til å være med på å skape en endring. Ikke bare for oss selv, men for generasjonene som kommer etter oss. Gjennom all praksisen og det vi lærer her, får vi et inntrykk av hvordan fremtiden vil bli, og hvilke muligheter som finnes innenfor teknologi og forskning.
Wilhelmine Martinsen har allerede bestemt seg. Hun vil bli veterinær.
– For meg er dette en lettere vei å se det målet. Hadde jeg valgt en annen videregående skole i hjembyen Halden, ville jeg for eksempel ikke hatt dyrepraksis i løpet av de tre årene. Vi lærer allerede om dyresykdommer her. Jeg ønsker å jobbe med å utvikle alternativer til dyrefor som for eksempel ikke handler om å bruke soya, fordi det skader regnskogen.
Thea Olsen ønsker å utdanne seg til marinbiolog.
– Her er det så mye mer annet enn teoretiske fag. Vi skal blant annet ut på havet og gjøre feltarbeid i biologisk mangfold. Jeg ønsker å bidra til å redde arter i havet, og det tror jeg at jeg vil lære mye om på de tre årene her.
Lærer Helene Haug Pagander er ikke i tvil om betydningen av hva dette skoletilbudet kan være med på å skape.
– Jeg tenker at birøkt sammen med andre temaer de jobber med, skaper mer bevissthet rundt biologisk mangfold og hvor viktig det er å ta vare på det biologiske mangfoldet både av planter, insekter og dyr, både for vår del og for mangfoldet i seg selv.
Bygge broer
Kontaktlærer Thomas Westly Eriksen sier at elevene i akkurat denne klassen som har valgt spesialisert studiespesialisering hovedsakelig ønsker seg videre til sektorer der gode realfags- og naturbrukskunnskaper er en forutsetning.
– Elevene har signalisert et bredt spekter av yrker, blant annet utdanninger som tannlege og lege på den ene siden og planteviter, zoolog og veterinær på den andre siden. De har like mye realfag som elever har på en typisk studiespesialiserende linje. Forskjellen er at elevene på vår linje også har en rekke naturbruksfag. Vi forsøker å bygge broer mellom naturbruksfag og realfag gjennom et helhetlig undervisningsopplegg der elevene jobber sammen med eksterne aktører med reelle naturbruksoppgaver, og der realfagene blir et nødvendig verktøy.
– I hvilken grad opplever du at elevene ønsker å skape endring?
– Mange av elevene har interesser og hobbyer privat som handler om bruken og nyttiggjørelsen av naturen. Mange har en stor interesse for dyr, naturen og realfag. Jeg opplever at elevene gjennom sine naturinteresser og samtidige interesse for realfag ønsker å skape en forståelse av naturen vi lever i og omgir oss med. Dette kan videre gi dem de nødvendige verktøyene de trenger for å skape endring, sier Thomas Westly Eriksen.