Hvordan ivaretas barn med særskilte behov?

Mange er bekymret for hva som skjer med barn og unge med særskilte behov under pandemien. Det er det all grunn til. Det som får mindre oppmerksomhet, er imidlertid hvordan vi rigger det permanente barnehage- og skoletilbudet til denne mangfoldige gruppen.

Det lages nå en ny plan for hvordan barnehage og skole skal settes i stand til å ivareta disse barna og ungdommene.

Lærere og spesialpedagoger som arbeider i støttesystemet, blir i liten grad hørt, og det mangler åpenhet om planer og prosesser. Vi har en bønn til Guri Melby og utdanningspolitikere på Stortinget:

Dra i nødbremsen! Sørg for at det gis tid til en diskusjon om omorganisering, og la alle de involverte få tid til å virke med i prosessen!

Tiltakspyramiden

De aller fleste barn og unge skal få dekket sitt opplæringsbehov gjennom kompetansen som finnes i barnehagen og på skolen. En betydelig gruppe barn og unge trenger mer enn det barnehagen og skolen alene kan bidra med. Hver kommune skal ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) som kan bistå, slik at også disse barna får den opplæringen de trenger.

Les også: Retten til spesialundervisning består, men hva så?

Men det finnes også barn og unge med så sammensatte lærevansker, at heller ikke PPT har den kompetansen som skal til. Utfordringene til noen elever er såpass sjeldne, at det er urealistisk at hver enkelt kommune og fylkeskommune skal kunne ha kompetanse på deres diagnose eller funksjonsvanske.

Derfor har vi en tjeneste som heter Statped (Statlig spesialpedagogisk tjeneste), og som skal ivareta og utvikle den kunnskapen som trengs for å hjelpe barn, unge og voksne med de mest komplekse utfordringene.

Kontinuerlig endring av Statped

Både Statped og PPT i kommuner og fylkeskommuner, er nå i endring. Målet er at den spesialpedagogiske kompetansen skal komme så nær barna som mulig. Dette er gode intensjoner. Men myndighetene starter nå med å lage et nytt mandat for Statped – tilsynelatende uten å ha et bilde av helheten.

De rundt 700 ansatte i Statped er vant til endringer, for de har vært under kontinuerlig omstilling i mange år.

Grunnen er at det er vanskelig å finne den organiseringen som gir optimal samhandling med både PPT, barnehager og skoler. Det aller vanskeligste er å gi et godt og tilrettelagt tilbud til de som har de største utfordringene. Vi må se alle nivåene i sammenheng, før vi begynner å gjennomføre endringer.

Udemokratisk og lukket prosess

Det sies at et samfunn kan gjenkjennes på evnen til å ta vare på de svakeste. Utdanningssystemet i Norge bør kunne vurderes på evnen til å bistå de barna og elevene som trenger mest hjelp. La oss gjøre det riktig denne gangen, og la det være en åpen og demokratisk prosess. Slik er det ikke i dag.

Det er ikke gjennomført ordinære høringsprosesser, det er ikke gode medvirkningsprosesser for de ansatte – og det er ingen som kan vise fram et helhetsbilde av hvordan utdanningen skal ivareta de spesialpedagogiske behovene til barn, unge og voksne i framtida.

Dette ber vi om:

• Lag en risikovurdering av hvilke konsekvenser det vil ha for ulike barne- og elevgrupper å bygge ned fagmiljøer. Vis fram alternativene for elevgruppene med de mest sammensatte lærevanskene.
• Sammen med KS bør departement og direktorat legge fram en forpliktende plan for hvordan de vil styrke den spesialpedagogiske kompetansen i kommuner og fylkeskommuner.
• Vis hvordan kompetansen på de ulike nivåene blir ivaretatt, og sørg for at det er avsatt midler til å opprettholde sterke fagmiljøer.

Barn og elever trenger forutsigbarhet for et godt tilbud, og lærerprofesjonen trenger en forsikring om at viktig kompetanse ikke blir borte.