Verdivalg for framtida – en oppsummering fra et høringssvar
Forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager).
Smedhusåsen Barnehage SA er en ideell foreldreeid barnehage på 4 avdelinger som ble åpnet i 1999. Et viktig aspekt som kjennetegner driften vår, er at alle midler vi får gjennom tilskudd og foreldrebetaling kommer barna og de ansatte til gode. På den måten har vi mulighet til å operere med bedre bemanningstetthet og vikarbudsjett enn sammenliknbare barnehager der det i tillegg skal tjenes penger. Til tross for relativt lavt tilskudd i kommunen vår har vi allikevel 50 % pedagoger i grunnbemanningen, i tillegg til at resten av de ansatte i grunnbemanningen de siste to årene har utdannet seg til barne – og ungdomsarbeidere. Vi har også ansatt fagpersoner til å arbeide direkte med barn med særskilte behov. På denne måten har vi skapt et relativt stort, robust og tverrfaglig arbeidsmiljø under ett tak.
Vi mener at Kunnskapsdepartementets forslag om ny regulering av private barnehager er et viktig steg i riktig retning. Sånn som vi ser det, så er det stort behov for å iverksette tiltak som bremser dagens utvikling, der ideelle enkeltstående barnehager er i ferd med å bli utradert fra sektoren på bekostning av store kommersielle barnehagekjeder.
Vi mener det er stort behov for nye bestemmelser i lovverket som forhindrer at eiere spekulerer i å tjene penger på bekostning av tilbudet som gis. Forhåpentligvis kan det også bidra til en stagnasjon når det gjelder kommersiell vekst, fordi færre velger å selge eller legge ned driften. En innskjerping i lovverket vil kunne sikre at bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode. Vi støtter derfor departementets forslag der setningen om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode, framheves i en egen formålsbestemmelse. Vi støtter også forslaget om at det utarbeides en statlig veileder om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, som et virkemiddel for å kunne ivareta den nye formålsbestemmelsen.
Vi i Smedhusåsen tror på ingen måte at fri etablering vil resultere i flere enkeltstående ideelle barnehager, snarere tvert om. Det er derimot stor sannsynlighet for at de store kjedene, med økonomiske muskler, vil benytte seg av en slik endring. Vi er redd for at fri etableringsrett vil føre til at utviklingen vi ser i dag, med vekst av kommersielle aktører på bekostning av frittstående barnehager, både vil fortsette og mest sannsynlig også eskalere. Myndighetene står da i fare for å miste kontrollen over sektoren. Dette blir også problematisert i rapporten om Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv. Kommunene må selv gis kontroll over sektoren slik at det samlede barnehagetilbudet gjenspeiler behovet til innbyggerne. Kall det gjerne etableringsbegrensning.
Det er ingen tvil om at frittstående ideelle barnehager er under press på grunn av uforutsigbare rammevilkår, der nedleggelse eller oppkjøp fra store kommersielle aktører fort kan være konsekvensen. For samfunnet vil det være en stor fordel at midler som er ment til barn og drift faktisk også går til det. Barnehagetilbudet blir ikke bedre av at det tas penger ut av driften, selv om kommersielle aktører vil hevde at de kan gjøre det på grunn av stordriftsfordeler og profesjonell (effektiv) drift. Vi mener derfor at kommunen bør få lovhjemmel til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd. Vi mener det er stort behov for å få på plass en konkret og ambisiøs plan for ideell vekst i barnehagesektoren.
Vi mener det er på tide å få på plass et langt enklere og mer rettferdig finansieringssystem som baserer seg på et grunntilskudd, med rom for lokale variasjoner basert på kostnadsnivået i den enkelte kommune. Vi kan ikke fortsette med et system der ideelle barnehager er prisgitt at kommunen de befinner seg i har høye ambisjoner for kvaliteten i sine egne barnehager. Vi kan ikke beholde et system som straffer ideelle barnehager fordi kommunen ikke ønsker å gi høyere tilskudd på grunn av at det vil bety mer penger til eiere av kommersielle barnehager. Vi kan ikke ha et system som bidrar til å forsterke sosiale ulikheter, der innbyggernes inntekt og utdanningsnivå påvirker tilskuddssatsen som gis. Jo lavere utdanningsnivå i en kommune, jo lavere tilskudd. Barna straffes dermed dobbelt!
Kommunal effektivisering kommer til syne i form av dårligere bemanningstetthet, innskrenket bruk av vikar, styrere (virksomhetsledere) som får ansvar for flere enheter og at det gis mindre eller ingen midler til barn med særskilte behov. Det lokalpolitiske handlingsrommet som kommuner har gjennom rammetilskudd fungerer på ingen måte hvis et noenlunde rettferdig og likeverdig barnehagetilbud skal ligge til grunn. Taperne er barn og ansatte i alle barnehager i de kommunene som velger effektivisering. Dessuten rammer det ideelle frittstående barnehager, som ikke har et sikkerhetsnett i form av å kunne kryssfinansiere på samme måte som store kommersielle aktører har mulighet til.
Styrere som får ansvar for to eller flere barnehager blir nå kopiert av enkelte kommersielle kjeder. Målet er å redusere utgifter. Konsekvensen er også at det blir redusert kvalitet, da tilstedeværende ledelse er viktig. Vi støtter derfor departementets intensjon om å tydeliggjøre regelverket om stedlig leder. Vi mener det er helt nødvendig å ha en tilstedeværende leder i hver barnehage for å kunne arbeide systematisk med personal – og organisasjonsutvikling, implementering av rammeplanen, organisere og fordele ressurser i barnehagen, og være en tydelig og nærværende leder for de ansatte. Dette handler om å skape trygghet, tilhørighet og kollegialt felleskap, med lederen som naturlig pådriver.
Når det gjelder vikarbruk, så blir det i høringsnotatet henvist til barnehageloven § 18 første ledd, der det står at bemanningen skal være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det står også at kravet gjelder for både kommunale og private barnehager, og at kravet skal være oppfylt i hele barnehagens åpningstid. Noe som betyr at alle barnehager, uansett eierform, skal innkalle vikarer når dette er nødvendig for at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Dette vet vi ikke blir fulgt i verken alle kommuner eller av alle private eiere. Det er dessverre ikke uvanlig å la være å sette inn vikar før arbeidsgiverperioden på 16 dager er over, noe som er fullstendig uforsvarlig. På bakgrunn av dette mener vi at det trengs både tydeligere og strengere lovverk for bruk av tilkallingsvikarer, som kan etterprøves gjennom tilsyn.
Til syvende og sist handler det om å ta verdivalg for framtida. Myndighetene må gjøre det og eiere må gjøre det. Vi har tatt vårt valg! Et forbud mot kommersielle selskaper i barnehagesektoren, tilsvarende det de har i den danske friskoleloven, må være en naturlig målsetting på sikt. Så lenge det finnes kommersielle aktører, så vil de lete etter måter å hente ut profitt på. Effektivisering for å spare eller tjene penger hører ikke hjemme i barnehagesektoren! Barnehagedrift må handle om å lete etter muligheter for å gi et best mulig tilbud til barn, der de ansatte blir gitt sjansen til å klare det!
