Små barnegrupper er ikke udelt positivt – her er noen fallgruver

Pandemien er ikke over, og styrere, rektorer og lærere i barnehager og skoler står midt i en storm av forandringer fra dag til dag. De har måttet innfri myndighetenes retningslinjer, råd og anbefalinger om hygiene og avstand i en hverdag som ellers er preget av tett kontakt.

I pandemien har både barnehager og skoler blitt nødt til å bryte opp barna i mindre grupper. Utdanningsnytt har tidligere skrevet om at mindre barnegrupper og tettere bemanning under koronatiden gjør at barna ble sett mer enn før. Og i dette innlegget skriver Lindi Helene Solberg at hvert enkelt barn fikk skinne i små grupper.

Mange har rett og slett sett på de små gruppene som et pedagogisk lys i et mørkt år.

– Ved å bryte opp i små grupper får barna en mulighet til å lære hverandre å kjenne bedre. Det gjelder også de barna som er i en utsatt posisjon, sier den danske forskeren Kirsten Elisa Petersen ved Danmarks institutt for Pædagogik og Uddannelse ved Aarhus Universitet, ifølge eva.dk.

Men små grupper er ikke udelt positivt.

– Muligheten for å være mange sammen gir barn en spesiell følelse av tilhørighet og fellesskap som vi skal bevare. Små grupper kan også begrense barns innflytelse på hvor og hvem de vil leke med, sier hun.

Hun har brukt ett år på å se på hva de små gruppene betyr for pedagogikken.

Utagerende

Pandemien har ganske enkelt fått oss til å tenke gjennom hvilke muligheter det er ved små barnegrupper.

– Små grupper framheves som en positiv erfaring i en vanskelig tid. Men i det videre arbeidet med små grupper er det avgjørende å fokusere på kollegial sparring og barnas innflytelse, slår forskeren fast. Og hun ser mange positive sider ved å dele inn barna i mindre grupper.

Les! Vi må kunne klemme på, blåse på og trøste dem

– Det ser ut til å ha påvirket barns emosjonelle og sosiale trivsel positivt. Det er færre tegn til stress. Vi ser også at barn som ellers oppleves som litt tilbaketrukne, har fått selvtillit til å foreslå lekeaktiviteter. Vi ser at mange barn har trivdes bedre under pandemien.

Dina Madsen, som er leder for dagtilbud ved det danske EVA-instituttet, sier at det er roligere miljø, barna visste hvem de skulle leke med, konflikter ble løst raskere og de ansatte fikk noen steder enda tettere relasjoner med barna – og barna imellom – fordi man var sammen over tid.

– Barn som har en utagerende oppførsel, har plutselig fått innpass i leken. De får oppleve gleden av å få være med i en lek som fortsetter dagen etter, forteller hun.

Ensomhet

Undersøkelsen peker også på at ledere og pedagogisk personell har savnet den uformelle kollegiale sparringen under pandemien.

– Noen opplever at de står mye alene i jobben og i den pedagogiske praksisen. Krav om avstand har også begrenset muligheten til å sparre med kolleger om pedagogiske spørsmål, sier Dina Madsen.

Undersøkelsen peker også på at noen barn har opplevd det som vanskelig å bli skilt fra gode venner og pedagogisk personale som de har vært knyttet til.

Karen Prins, lektor og ph.d. ved Institut for Pædagoguddannelsen ved Københavns Professionshøjskole, har forsket på barnas muligheter for medbestemmelse. Hun sier at inndeling hvor barn ikke har noen form for innflytelse og hvor de blir skilt fra venner, kan påvirke barnas trivsel negativt.

Les denne! – Det er fortsatt for mange barn som går i for store grupper

– Det gjelder også det å bli skilt fra en ansatt som barnet er sterkt knyttet til. Grupper inndelt av voksne kan føre til en følelse av ensomhet som potensielt kan vare lenge fordi inndelingen gjøres i flere måneder av gangen, sier hun.

Også andre begrensninger har betydning for barnas trivsel.

– Det krever en stor pedagogisk innsats å sikre at barnas bevegelsesfrihet ikke innskrenkes. Det er vanskelig når lekeplassen deles inn. Dermed begrenser man barnas nysgjerrighet når de ønsker å gå et sted hvor de ikke får lov å gå, sier hun.

LES OGSÅ DENNE!

Små grupper og lukket struktur i barnehagen er best for en god start på skolelivet