Barnas beste må ha øverste prioritet i diskusjonen om barnehagekvalitet

Barnas beste er både nedfelt i Barnekonvensjonen og i Grunnlovens paragraf 104, og dette er ikke noe verken myndigheter, eiere, organisasjoner eller ansatte kan velge bort. Det må vi huske når vi gjør endringer i barnehagesektoren: Hva ønsker vi å oppnå, og hvorfor gjør vi det? Er valgene som tas faktisk til barnas beste?

Når kvalitet i barnehager diskuteres, har debatten tradisjonelt sett foregått i skjæringspunktet mellom to typer kvalitet: Den første er strukturkvalitet, som handler om fysiske og økonomiske rammer, tilgjengelige materialer, organisering, bemanningstetthet, personalets utdanningsnivå, og så videre. Den andre er prosesskvalitet, der blant annet samspill, relasjoner, opplevelser og erfaringer står i fokus.

I OECDs gjennomgang av norske barnehager i 2015 ble også orienteringskvalitet vektlagt. Dette begrepet beskriver de ansattes grunnleggende syn på barn og deres holdninger til egen profesjonsutøvelse, og er etter vår mening et viktig element å se i sammenheng med struktur – og prosesskvalitet.

Les også: Vi trenger mer kunnskap om hva som gir gode barnehager for barna

Orienteringskvalitet bygger på de ansattes profesjonalitet, bevissthet om egne holdninger og evne til å iverksette pedagogiske prosesser. Samtidig rettes oppmerksomheten mot å skape gode relasjoner mellom barn og mellom barn og ansatte i barnehagen. Dette viser hvor viktig det er at tid til refleksjon blir gjort plass til, slik at barnehageansatte blir gitt mulighet til å rette et kritisk blikk på sin egen praksis.

I hvor stor grad får barna medvirke i barnehagehverdagen? Klarer vi å verne om leken når ting som skal oppnås i stadig større grad settes i fokus? Hva gjør det med trygghet, stressnivå, kreativitet og vennskap hvis barnehagedagen består av stadige avbrudd og overgangs-situasjoner på grunn av ansattstyrte aktiviteter som skal gjennomføres? Når det skapes rom for denne type refleksjonsarbeid i barnehagene, er det også mulig å utvikle en god barnehage for barna, der et profesjonsfellesskap bedriver innovasjon innenfra.

For å styrke kvaliteten i barnehagene må vi ha en solid grunnmur å bygge på. All tilgjengelig forskning peker på at det må gjøres noe med bemanningssituasjonen. Bedre bemanningstetthet, høyere andel ansatte med fagkompetanse og utdanning, og mindre barnegrupper er det som kan gi et ordentlig kvalitetsløft. Forskningsprosjektene GoBaN og Blikk for barn har dokumentert dette. Dessverre viser flere undersøkelser at mange barnehager kun har full bemanning to til tre timer hver dag.

Vi mener derfor at det må innføres en bemanningsnorm som samsvarer med barnas oppholdstid, i tillegg til at det innføres krav om stedlig ledelse og utvikles regler som sikrer vikarbruk ved behov. Bemanningsnormen må også harmonere med pedagognormen. For å få til et slikt løft må midler øremerkes og satsinger fullfinansieres.

I det store bemannings- og ressursbildet ønsker vi også å belyse kommunenes plikt til å sikre det spesialpedagogiske tilbudet til barn i alle barnehager, uavhengig av eieform. I dag er det altfor mange barn med særskilte behov som ikke får den hjelpa de har behov for, verken i barnehage eller skole. Foreldre burde være sikre på at det er automatikk i at det følger med midler, slik at barnet deres har tilgang til en ekstraressursperson som følger, hjelper, veileder eller skjermer hen gjennom barnehagedagen.

Når dette ikke er på plass, legges mer ansvar og krav på en allerede presset grunnbemanning, der alt skal løses gjennom det allmennpedagogiske tilbudet. Konsekvensen er at alle barna taper på det, da de ansatte ikke strekker til for noen av dem.

Graden av opplevd kvalitet i relasjonene mellom barn og ansatte avgjør til syvende og sist hvor god den faktiske kvaliteten blir i barnehagen, der grunnmuren i form av god bemanningstetthet ligger i bunnen. I dette helhetsbildet er det også viktig med god og stedlig ledelse, der de rette ansatte blir rekruttert og beholdt. Gode barnehager for barna kjennetegnes av stabile, trygge og omsorgsfulle ansatte som er fysisk og mentalt til stedeværende, som viser engasjement og som legger til rette for en spennende og variert hverdag, der leken og barndommen har hovedrollene.

Vi kan ikke havne i en situasjon der kunnskapen vi har om barn og utvikling, blir erstattet av troen på standardisering, programmer og pedagogiske verktøy, som dermed blir stående som et hinder for barn-ansatt-relasjonen. Det barna fortjener, er profesjonsutøvere som tar kloke og velbegrunnede valg ut fra det enkelte barn og barnegruppes forutsetninger.

Barnehagepolitikken som blir beskrevet i Hurdalsplattformen, er lovende. Den gir håp for en mer forutsigbar barnehagehverdag, der profesjonen, deres fagkunnskap og tilstedeværelse sammen med barna blir framhevet. Men det er viktig at politikken i Hurdalsplattformen videreutvikles, sånn at den kvalitetssikres for å fungere i møte med virkeligheten. Hvis ikke blir det bare fine ord på et papir.