Bemanning i barnehagen har vært et hett tema i mange år, men aldri har det kommet så tydelig fram som nå at bemanningsnormen på langt nær er tilstrekkelig. Den ser ok ut på papiret, men fungerer overhodet ikke i praksis. Som flere har påpekt de siste dagene, måtte det altså en global krise til for at dette skulle bli merkbart og synlig for omverdenen, og ikke minst for myndighetene.
De siste dagene har mange barnehageansatte og foreldre beskrevet hvordan det oppleves når barnehagene har redusert åpningstid, som medfører at alle ansatte er på jobb samtidig. For første gang harmonerer åpningstid, oppholdstid og arbeidstid i mange barnehager. Fordi det fins eiere (private og kommunale) som er sitt ansvar bevisst og reduserer åpningstiden, slik at rådene i smitteveilederen og bemanningsnormen kan følges.
Bemanningsnormen slik den ment å virke
Flere beskriver erfaringen med å bruke bemanningsnormen i praksis, slik den er ment å virke, som nærmest en åpenbaring. Det fungerer fantastisk godt i de barnehagene som har åpningstid som harmonerer med de ansattes arbeidstid, der det fins vikarmidler til å sette inn vikarer ved sykdom, der de ansatte får tatt pause i løpet av dagen og der barnehagelærerne får brukt plantiden til å planlegge, organisere og informere. Det fungerer godt der det er mulig å ha grupper med barn ute eller på tur hele dagen, eller der det fins ekstra lokaler som kan tas i bruk når grupper skal holdes separert, og der det er få eller ingen foresatte som må ha lengre oppholdstid for barna sine enn arbeidstiden til de ansatte.
I disse barnehagene blir barna sett og hørt av tilstedeværende ansatte som plutselig har fått tid til å være sammen med dem! Ansatte som kan finne på ting sammen med barna, utforske og ha lengre samtaler med dem. Barna blir roligere og tryggere. De får den omsorgen, nærheten, veiledningen og hjelpa som de har behov for. Ikke minst de barna som trenger det mest, de som politikerne snakker ekstra varmt om ved enhver anledning.
God bemanning gjennom hele dagen minimerer stress og uhelse hos både barn og ansatte.
God bemanning gjennom hele dagen minimerer stress og uhelse hos både barn og ansatte og gjør det mulig å innfri rammeplanens intensjoner og krav.
Det eksisterer også en annen historie som går parallelt med denne. En historie som forteller noe helt annet. For det fins dessverre også eksempler på eiere (private og kommunale) som ikke er sitt ansvar bevisst. Der opereres det med lengre åpningstid enn de ansattes arbeidstid. Til og med full åpningstid. De ansatte blir da smurt utover dagen i vakter, og bemanningsnormen følges ikke, akkurat som ellers – noe som ikke er godt nok, pandemi eller ei. Stikk i strid med anbefalingene. På mange måter føler mange ansatte at de får plassert ansvaret for å holde samfunnet i gang på skuldrene sine. Fordi andre yrkesgrupper er nødt til å ha et barnehagetilbud som strekker seg utover den åpningstiden som er mulig å ha, hvis smitteverntiltak og bemanningsnormen skal følges.
Eiere oppfordrer til dugnad
Vi hører også om eiere som ikke tar hensyn til plantid og pauser, der det manes til dugnad. Akkurat som om ikke barnehageansatte utfører mer enn nok gratisarbeid på «dugnad» fra før, hele året. Ansatte forteller også om barnehager som har flere barn i kohorter enn anbefalt, som ikke setter inn vikar fordi det ikke finns noe vikarbudsjett, og som lemper på smittevernskrav. I tillegg til at sykefraværet er stort i utgangspunktet. De har derfor ingenting å gå på. Det er skjørt og medfører stress fordi organiseringen kan falle sammen som et korthus hvis en person til blir syk.
Alle barnehager har ikke noe godt uteområde, skog eller gode tursteder å oppholde seg hele dagen. Og jo flere som er presset sammen i barnehagen, jo mer stress blir det med å organisere kohorter og få på plass logistikk som fungerer i det daglige. For noen blir det en tilnærmet umulig oppgave.
I disse barnehagene er det ikke godt å være for verken barn eller ansatte. Spesielt ikke for de barna som har størst behov for et godt barnehagetilbud. De samme barna som politikerne er særlig bekymret for og stadig nevner som viktige å ta ekstra godt vare på.
Veien videre etter pandemien
Spørsmålet er hvilken vei myndighetene ønsker å ta i framtiden, for det kommer en tid også etter pandemien.
Skal dere da fortsette å styre sektoren i den vante gaten der tilfeldighetene råder? Der dere lar økonomien og samvittigheten til eierne (private og kommunale) avgjøre barnas og de ansattes skjebne. Mye tyder dessverre på det, med den oppdaterte veilederen, som blant annet utvider muligheter for antall barn i kohortene. Grupper som plutselig overstiger antall barn per ansatt i bemanningsnormen.
Eller skal dere likevel ta ansvar og gjøre noe med tilskuddssystemet, bemanningstetthet, åpningstid og størrelse på barnegrupper, sånn at barnehagen kan bli den fantastiske institusjonen som barna og samfunnet virkelig trenger? Den som likner på den første beskrivelsen. Med en bemanningsnorm som fungerer gjennom hele dagen, med reelle muligheter til å dele barnegruppa i mindre grupper når det trengs. Som vi nå har bevis på fungerer helt utmerket.
I Stortingsmelding 19 står følgende: «Forskningen viser også at offentlige investeringer i barnehage kan gi en fremtidig gevinst som er om lag ti ganger større enn kostnadene.» Og den viktigste investeringen myndighetene kan foreta seg, er helt udiskutabelt. Det er å sørge for en bemanningsnorm som fungerer i alle barnehager, hele dagen.
Økt bemanningstetthet blir nevnt i de fleste sammenhenger som den viktigste nøkkelen for å innfri alle krav som kommer fra myndighetene. Om det handler om å minske sykefravær og frafall fra arbeidslivet, forebygging av mobbing, tilstedeværelse for å oppdage vold og overgrep, eller nå sist i formr av strenge krav om smittevern for å redusere smitte i samfunnet.
Det er dere som sitter på nøkkelen til bedre helse hos både barn og ansatte. Som vil gagne hele samfunnet i det lange løp.
Noen tilleggsopplysninger
I 2019 ble det etablert et eget bransjeprogram for barnehager i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), på bakgrunn av at barnehageansatte er en av gruppene med høyest sykefravær i arbeidslivet. De nasjonale målene for IA-avtalen er reduksjon av sykefravær og frafall fra arbeidslivet.
«Det legemeldte sykefraværet i barnehager er på totalt 8,0 prosent. Dette er 63 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle sysselsatte.» Hentet fra Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022 Forslag fra partssammensatt arbeidsgruppe 1. mai 2019.
For å få innsikt i hvordan ansatte i barnehagene opplever sykefraværsproblematikken har Utdanningsforbundet gjennomført en kvalitativ undersøkelse blant noen av sine medlemmer, og i slutten av januar 2020 ble publikasjonen «Sykefravær i barnehagen sett fra innsiden – intervjuer med medlemmer av Utdanningsforbundet» publisert.
Her er noen sitater fra undersøkelsen, som står i publikasjonen:
- «De fleste vi har intervjuet, mener det er viktig å se på bemanningen for å forstå sykefraværet i barnehager. Flere sier at de opplever at arbeidet i barnehagen over tid har blitt mer krevende, fordi krav og forventninger har økt uten at ressursene har gjort det samme.»
- «Flere av barnehagelærerne vi har intervjuet, sier at de ofte befinner seg i en situasjon der den knappe ressurssituasjonen bidrar til dårlig samvittighet og et dårligere tilbud til barna. Andre forhold som nevnes er økningen i antall timer barna tilbringer i barnehagen og økningen i antall små barn i barnehagen.»
- «Flere sier de går med en konstant opplevelse av å jobbe dobbelt. Dette fordi antallet voksne i forhold til antall barn ofte er for lavt. Mange sier de blir slitne og føler at de ikke får gjort det de skal. Flere av informantene ønsker derfor en høyere grunnbemanning, både av hensyn til de økte kravene barnehagen blir stilt ovenfor og for å kunne ivareta barnas ulike behov. Det pekes på at de ansatte må ha tid og rom til å følge opp de barna som trenger litt ekstra oppfølging og omsorg.»
- «Enkelte forteller at vikarbudsjettet de tidligere hadde forsvant med innføringen av bemanningsnormen.»
- «En stor del av arbeidet i barnehagen kan ikke settes på hold. Å la være å skifte bleie, kle på, gi mat, trøste, ivareta og kommunisere med er ikke et farbart alternativ. Derfor blir det ekstra krevende når det er for få på jobb.»
En barnehagelærer sier det slik: «Jeg vet at mange går to voksne med 24 barn en hel dag fordi de ikke får vikar. Men fortsatt er det jo like mye arbeid som skal gjøres. Barna har de samme behovene. De trenger bleie, mat og søvn. Det er behov som må møtes uansett.»
Følgende er hentet fra reportasjen, «Mener barnehagene må ha kortere åpningstid», som ble publisert i VG 1. mai 2020:
- «I en ny spørreundersøkelse utført av Respons på oppdrag av Utdanningsforbundet blant deres medlemmer, svarte 75 prosent av styrerne at det i liten eller ingen grad er mulig å gjennomføre smitteverntiltakene i veilederen med vanlige åpningstider uten ekstra ressurser. 18 prosent svarte «I nokså liten grad» – altså totalt 93 prosent som mener det i nokså liten eller ingen grad er mulig.»
- «På spørsmål om hva som er de viktigste tiltakene for å kunne ha vanlig åpningstid samtidig som smittevernsreglene skal følges, svarer 94 prosent økt bemanning.»
Det spørs om det ikke bør gjøres flere slike undersøkelser. Vi begynner å få mer enn nok dokumentasjon som ansvarlige politikere ikke kan se bort fra.
