Vi trenger profesjonell ulydighet i barnehagen

«Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn.» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16)

Dette sitatet fra rammeplanen nevner godt faglig skjønn som noe den pedagogiske lederen skal arbeide etter. Hva innebærer dette faglige skjønnet? Når skal det faglige skjønnet vike for andre bestemmelser? Dette er noe av det jeg ønsker å diskutere i denne artikkelen.

FAGLIG SKJØNN

– Barnehagelærerne må tørre å ta plass i debatten

Faglig skjønn må ikke forveksles med personlig skjønn, noe jeg tenker er knyttet til dine meninger men som ikke forsvares med faglighet. Det faglige skjønnet er derimot et skjønn som jeg mener du er forpliktet til å utøve på bakgrunn av den kunnskapen du har gjennom utdanningen din. Det faglige skjønnet bør stadig kunne utvikles og utfordres av andres faglige skjønn, for eksempel diskusjon rundt måltidspraksis: Hvilke regler skal vi ha, skal barna ha faste plasser? Hvor går grensen mellom barnas medvirkning og de voksnes behov for system. Begge sider kan begrunne med ulike typer faglitteratur. Faglig skjønn skal alltid være åpent for diskusjon og krever argumentering. Jeg tenker at det personlige skjønnet ikke skal brukes for å ta avgjørelser i barnehagen, selv om jeg har tatt meg selv i å gjøre det.

PROFESJONELL ULYDIGHET

Jeg er en såpass stor tilhenger av å bruke faglig skjønn at jeg tenker det skal særdeles mye til for at det skal vike for andre bestemmelser. Skulle det oppstå en uenighet mener jeg barnehageloven trumfer det faglige skjønnet. Men hva gjør vi hvis det faglige skjønnet går imot årsplanen, det vi har bestemt på pedledermøte eller føringer fra kommunen eller barnehageeier? Hva slags ansvar har vi da? Det kan være utfordrende. Et eksempel kan være hvordan vi velger ikke å gå ut med barna hver dag, på tross av at det er bestemt at vi skal være ute hver dag. Det kan være å ha færre regler enn det flesteparten i barnehagen ønsker at vi skal innføre på de ulike avdelingene.

– Når det blir presentert nye satsinger i barnehagen, bør vi barnehagelærere vurdere om det er til det beste for barna

ÅPEN FOR Å TA FEIL

Jeg vil likevel poengtere at jeg på ingen måter tenker at vi skal gå inn for å fravike styrers føringer, eller gjeldende diskurser i barnehagen. Vi må argumentere for skjønnet vårt og tåle at både faglig skjønn og barnesyn blir utfordret, men også være åpen for å «ta feil». Vi skylder oss selv å lytte til vårt faglige skjønn, både for profesjonens troverdighet, men også for barna. Vi utøver ikke illojalitet, men tidvis profesjonell ulydighet, og det tror jeg vi har behov for i barnehagesektoren.