Vil ha mer pedagogikk og praksis og flere mastergradstilbud i ny barnehagelærerutdanning
Barnehagelærerutdanningen i Norge er under lupen. – Utdanningen skal være helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert. Vi er på vei, men er langt fra målet, sier leder Mimi Bjerkestrand i Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen.
Følgegruppen er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet for å følge og vurdere den nye reformen for barnehagelærerutdanningen.
Innhold og kvalitet
Sammen skal de følge iverksettingen av den nye barnehagelærerutdanningen. I høst har de lagt frem sin andre rapport på tre store konferanser rundt om i landet. Mer enn 300 ansatte, studenter og representanter fra høgskolene og universitetene har deltatt.
– Høgskoler- og universitet driver nå og utvikler barnehagelærerutdanningen. Vi vil det skal bli flere barnehagelærere, og at utdanningen skal være på topp. Vi ønsker at det blir utdannet dyktige og kompetente barnehagelærere, sier Mimi Bjerkestrand. Følgegruppen skal i fire år drive følgeforskning, innhente informasjon, være en nøytral observatør, påvirke og være en endringsagent. Den skal se på innhold, kvalitet og struktur i utdanningen i lys av barnehagesektorens behov for rekruttering. Hvert år kommer en rapport fra følgegruppen. Den siste i 2017.
Trenger spisskompetanse
– Det er et mål at utdanningen skal bli mer helhetlig og mindre fragmentert. Det er en utfordring å sikre helheten, påpeker Bjerkestrand. Ledelse, mangfold og de små barna er for eksempel gjennomgående tema i utdanningen, men blir oppfattet og praktisert ulikt fra sted til sted.
Hun mener det er viktig at studiestedene tenker at flere barnehagelærere skal jobbe sammen i fremtiden, og at det får konsekvenser for hvilke kompetanse barnehagelærerne må ha.
– Målet er 50 prosent barnehage-lærere. Kanskje trenger noen mer spisskompetanse innenfor aktuelle områder som kunst og håndverk og natur og bevegelse, sier Bjerkestrand. Hun er overrasket over at det ikke finnes et mer variert utvalg i fordypningsområder for studentene.
Bedre mastertilbud
Følgegruppen mener også det må utvikles flere mastergradstilbud i utdanningen.
– Vi trenger den forskningsbaserte kunnskapen innen barnehagefeltet, sier Bjerkestrand. I dag er det en utfordring å rekruttere professorer og dosenter innen barnehageområdet.
En annen utfordring er pedagogikkfagets plass i utdanningen.
– Pedagogikken skal være sentral og inngå i alle kunnskapsområder. I rapporten pekes det på at pedagogikkfaget har en utydelig plass. Vi må definere hva som skal være innholdet i pedagogikkfaget, understreker Bjerkestrand. Et nasjonalt nettverk for pedagogikkfaget og tid til bedre samarbeid er to ting som kan bidra for å få det til.
Enda bedre praksis
Rapporten fra følgegruppen påpeker også at praksislærerne har ulik kjennskap til den nye utdanningen. Den foreslår en økt satsing på veilederutdanning for praksislærere i barnehagelærerutdanningen. Det bør også bli et bedre samspill mellom opplæringen i praksis og opplæringen på institusjonene.
– Vi må i større grad involvere praksislærene i arbeidet med å utvikle utdanningen og etablere et nettverk av praksislærere, påpeker Bjerkestrand.
Kjenner seg igjen
– Mye av det rapporten sier om praksis og progresjon er viktige punkter og gjenkjennbare problemstillinger vi står i til daglig, sier Gry Hjortdal, høyskolelektor ved Høgskolen i Telemark.
Også høyskolelektor Jane Haugseth ved Høgskolen i Lillehammer kjenner seg igjen i rapporten.
– Jeg er kritisk til hvordan praksisen forløper. Det er stort frafall de første årene. Studentene kommer ut i en virkelighet som ikke er gjenkjennbar. Hun savner viljen til å løfte hele barnehagesektoren.
– De snakker om det samme nå som for 30 år siden. Det handler om politikk og viljen til å satse på barnehage, mener Haugseth.
Denne artikkelen var først publisert i tidsskriftet Første steg nr. 4 / 2015
