Foto: Ylva Irene Lie Bjerke.
Seksårsreformen evalueres:
Ingen forskning på lekpreget læring blant norske førsteklassinger
Det har vært lite populært å forske på lek og lekpreget læring blant norske førsteklassinger. I en pågående evaluering av seksårsreformen fant ikke forskerne en eneste studie fra de siste ti årene som spesielt tok for seg dette.
Forskere fra Oslo Met er i gang med å evaluere seksårsreformen som ble innført i 1997. Denne uka kom den første delrapporten som har tatt for seg hva som finnes av tidligere forskning i Norge og Norden.
– Evalueringen skal finne ut om intensjonene med seksårsreformen og lekbasert læring er tatt vare på i skolen i dag. Det er mange ulike meninger om dette temaet, så det er bra at vi får forskningsbasert kunnskap om den pedagogiske praksisen på de yngste trinnene, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen, i en pressemelding.
I et tidligere intervju har lederen av evalueringen, professor Elisabeth Bjørnestad, fortalt at det er på høy tid å få en skikkelig gjennomgang.
– Vi har ingen større systematiske studier og vet egentlig svært lite om hva som skjer i skoledagen til de minste. Til gjengjeld hører vi mye. Mange er fortvilet og forteller om små barn under stort press, sa hun i september 2020.
Lite forskning
I den første delrapporten fra evalueringen har forskerne kartlagt hva slags forskning som finnes på følgende felt:
- Overganger mellom barnehage og skole.
- Barns perspektiver på overganger og lek og læring.
- Læringsaktiviteter i barnehage og skole.
Rapporten viser at det i stor grad mangler forskning fra Norge og Norden på disse feltene. Ifølge forskerne har også overraskende mange av studiene som handler om førsteklassinger og overgang til skolen et barnehagefaglig perspektiv.
De peker på at ingen av de fagfellevurderte forskningsartiklene de siste ti årene har et særskilt fokus på lek og lekpreget læring i klasserommene til førsteklassingene.
«Selv om forhold mellom lek og læring fortsatt synes uavklart, anerkjennes lekens betydning i barns liv og læring i den forskingen vi har gjennomgått. Til tross for at enkelte ser lek og læring som integrerte aktiviteter, er det en tendens i enkelte studier som finner at lek i skolen øyensynlig har blitt til noe som hører barnas fritid til», skriver de i rapporten.
Les også: Luka (7) går første klasse om igjen
– Leken først og fremst rekreasjon
Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) sier at barnas behov for å leke ikke blir borte når de fyller seks år og begynner på skolen.
– For å gjøre overgangen beste mulig og skape en så god skole som mulig for de yngste, er det viktig med kunnskap om de første årene. Denne rapporten gir en nyttig oversikt over norsk og nordisk forskning om de yngste elevene. Men rapporten viser også at det er stort behov for mer kunnskap om praksis i dagens skole, sier hun i en pressemelding.
Professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug, er blant dem som har vært kritisk til effektene av seksårsreformen. I et intervju fra da reformen fylte 20-årsjubileum, pekte han på at det er en diskusjon om intensjonene med mer lekpreget læring for førsteklassingene ble fulgt.
– Mange førsteklassinger starter på et rom som er litt mer barnehageprega. Men lek brukes i liten grad som tilnærming til læring. Leken er først og fremst rekreasjon, sa Haug i 2017.
Les også: Seksårsreforma 20 år, men lite forsking på verknadene
– Lydhør for barnas opplevelser
I rapporten står det at det i studiene som finnes etterlyses et felles språk for ansatte i barnehage og skole.
«Det synes imidlertid ikke som om de ansatte i institusjonene er uenige om hvor viktig det er å ha kontinuitet i overgangen, og at dette må rettes mot mer enn bare trygghet og sosial forberedelse. Samtidig fremkommer det av disse studiene at det eksisterer noe ulik forståelse hva lek og læring er i de ulike institusjonene», står det i rapporten.
De peker også på at forskningen viser at barna har en forventning om at skolen er noe annet enn barnehage.
«De vet de skal lære, men er også redde for å ikke mestre aktivitetene. Dette krever at vi finner gode arbeidsmåter som kan tas i bruk i både barnehage og skole, og som gir kontinuitet i både lek og læring. For å kunne få til dette har vi behov for mer forskning som innhenter kunnskap om eksisterende pedagogiske praksiser i både barnehage og skole, og som er spesielt lydhør for barnas opplevelser og erfaringer», skriver forskerne til slutt i oppsummeringen før de understreker at det er behov for mer forskning.
