Manglende styrerressurser forsterker bemanningskrisa

At barnehagene har alt for få ansatte, er grundig dokumentert de siste åra. I Utdanningsnytt blir dette ofte debattert. En årsak til denne situasjonen som det ikke snakkes så mye om, er hvordan endringer i styrerrolla bidrar til bemanningskrisa.

Når det blir knappere tid til ledelse, påvirker dette bemanningen på minst to måter: For det første blir oppgaver skjøvet nedover i organisasjonen – slik at det blir mer som faller på pedagogiske ledere og annet personale. Denne utviklingen fører til at de ansatte får mindre tid sammen med barna. For det andre mister styreren verdifull kontakt med det faglige arbeidet – og blir dårligere i stand til å forankre sin ledelse hos de pedagogiske lederne, og å formidle barnehagens hverdag til eierne. Det er en uheldig utvikling.

Knappere lederressurser mer vekt på ledelse

Statistikken viser at det i løpet av de siste årene er blitt færre styrere. I 2020 var det 500 færre styrere enn ti år tidligere (SSB). Grunnen kjenner vi alle: Barnehagene blir større, hver enkelt styrer skal ha overordna pedagogisk ansvar for stadig flere barn og personalansvar for stadig flere ansatte. I noen tilfeller får de også ansvar for flere barnehager. Denne utviklingen har foregått i flere tiår, og forskning tyder på at denne utviklingen også ser ut til å fortsette.

Det paradoksale er at dette har skjedd i en tid hvor det har vært en tiltagende tro på at utdanningsledelse er nøkkelen til pedagogisk kvalitet. Dette henger ikke på greip.

Les også: – Krisen i barnehager og skoler er en varslet krise

Våre medlemmer rapporterer at de pedagogiske lederne har alt for liten tid til å være sammen med barna, og grunnen er slett ikke at de har for mye tid til pedagogisk planlegging. Mange barnehager rapporterer at de faktisk ikke har tid til å bruke planleggingstiden. Nei, det som trekker dem vekk fra barnegruppa, er ofte arbeid knyttet til vikarinnhenting og rent personalarbeid, som medarbeidersamtaler, samt oppfølging og rapportering av sykefravær.

Det er selvsagt ikke slik at styrerne ønsker å pålegge de pedagogiske lederne slikt arbeid, men styrerne har rett og slett ikke tid til å løse alle de oppgaver styrere skal løse. Et ekspertutvalg som utredet barnehagelærerrollen, belyste disse forholdene gjennom tilgjengelig forskning, og deres konklusjon var klar: Dagens styrerrolle er i mange barnehager ikke mulig å løse for en person. Signaler fra våre medlemmer bekrefter dette.

Mer fragmentert ledelse

Hvordan skjer samhandlingen mellom styrere og pedagogiske ledere? Forskningen viser at de pedagogiske lederne i mange barnehager ser på styrerne som noen som befinner seg litt «utenfor», som noen som av og til kommer innom (Børhaug og Lotsberg, 2014). Eldre barnehagelærere beskriver også dette som en endring, og de hevder at styrere tidligere ble sett på som en del av en samlet ledelse av barnehagen. Forskerne bekrefter at styrerne i mindre grad har mulighet til å involvere de ansatte, rett og slett fordi de har for mange oppgaver som trekker dem vekk fra det praktiske barnehagearbeidet. Jeg tror at dette tynger mange styrere, nettopp fordi de ønsker å være tilstedeværende ledere.

Mitt spørsmål er: Hvis barnehagens ledelse fragmenteres – hvem er det da som kan kommunisere konsekvensene av dårlig bemanning til eiere og myndighet?

Stedlig ledelse

Stortinget har vært opptatt av at den stedlige ledelsen i barnehagen må prioriteres. I Hurdalsplattformen skriver den nye regjeringen om det samme. KS har gjennom mange dokumenter understreket betydningen av god og helhetlig ledelse. Jeg tror vi må slå fast at alle disse formuleringene er verdiløse hvis vi ikke samtidig ser på måter å øke ressursene til denne ledelsen. Ledelse er som alt annet arbeid – det kan ikke utføres med mindre man har tid til å gjøre det!

Vi må starte en snuoperasjon i barnehagen, og vi må komme i gang fort. Snuoperasjonen må bidra til flere ressurser til ledelsen i barnehagene. Utdanningsforbundet ønsker en minstenorm for tid til ledelse i barnehagene og sterkere forpliktelser til å prioritere ledelse nær de ansatte og barna. Vi skal snart forhandle avtalen som regulerer tid til ledelse, og her ligger det muligheter for å starte en slik snuoperasjon.

Det nytter ikke lenger å snakke om ledelse som noe man først og fremst driver med i møte med eiere og myndigheter. God ledelse kan bare forankres i førstehånds kjennskap til den daglige aktiviteten i den barnehagen man er leder for. Styrerne trenger mer tid om de skal lykkes i dette oppdraget.