– Krisen i barnehager og skoler er en varslet krise

– Pandemien og nedstengingene avslører Forskjells-Norge på den mest brutale måten. De som hadde det dårlig før, er de som har fått det enda dårligere gjennom korona-årene, sier Hege Bae Nyholt.

Hun berømmer barneombudet og organisasjoner som Unicef for å ta til orde på vegne av de sårbare barna. Og hun skryter av innsatsen til de ansatte i sektoren.

– Men som en som har jobbet i barnehage i så mange år vet jeg også at mangel på gode tilbudet til de sårbare barna og for dårlig bemanning ikke bare hører korona-tiden til, sier Nyholt.

– Et varig løft

De siste ukene har smitten økt i Norge. Samtidig står barnehager og skoler i en bemanningskrise. Høyt sykefravær rammer dem hardt og det er knapt vikarer å oppdrive. Leder for Utdanningsforbundet, Steffen Handal, har ofte gjentatt at man kjemper to kriser - koronakrisen og bemanningskrisen.

– De forsterker hverandre og begge må håndteres. Skal barn og unge få det viktige tilbudet barnehager og skoler er, må de ansatte ivaretas på en skikkelig måte, sa Handal til Utdanningsnytt tidligere denne uka.

Hege Bae Nyholt ber nå kollegene på Stortinget bli med for å gi sektoren et varig løft.

– Vi kan ikke lenger tro at barnehager og skoler er et godt nok sosialpolitisk tiltak for utrygge hjemmeforhold. Bemanninga må økes også for å kunne oppdage ,ivareta og samarbeide med andre instanser rundt de barn og unge som ikke har det bra. I første omgang nå i krisetiden, i neste omgang, permanent, sier Nyholt.

– For å kunne oppdage endringer i adferd, etablere trygge relasjoner og se det enkelte barn må de ansatte være tett på. Det krever tid. Og det krever bedre bemanning.

Mer midler, mer øremerking

Nyholt vet hva hun vil: Styrke støttefunksjonene i skoler og barnehager og bygge et lag rundt barna og elevene.

Hun mener løsningen er bedre budsjetter i kommuner og fylkeskommuner – og mer øremerking av midlene. På tampen av denne uken ble det klart at regjeringen fordeler 2,25 milliarder kroner for å kompensere landets kommuner for merutgifter de har hatt på grunn av pandemien.

– Det handler om å ha nok penger til å rekruttere, bemanne opp og beholde de ansatte i oppvekstsektoren. Jeg har til gode å møte en kollega i barnehagesektoren som sier at de ser for seg å stå i barnehagejobben til pensjonsalder, sier Nyholt.

– Og midler som skal gå til bemanning må man sørge for at også faktisk brukes på dette, legger hun til.

– Tidligere i høst fortalte Utdanningsnytt at fylkeskommunene bruker en stadig større andel av pengene på samferdsel. Hva tenker du om det?

– Staten har overført mye ansvar til fylkeskommunene, men i realiteten har de fått milevis med veier i dårlig stand. Staten setter på den måten fylkeskommunene i en skvis. Det er dessverre gjennomgående. De får nye oppgaver, men det følger ikke med nok midler. Det må vi endre.

– Etter pandemien, kan man ikke risikere at det blir en dragkamp om ressursene mellom helse- og utdanningssektoren?

– Det er det i alle fall ingen som tjener på.

Fylket skal spare penger – Anita fikk dobbelt så mange elever

Gode rammer

I starten av desember uttale kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) at de setter i gang et større bemanningsprosjekt for også å se på hvordan situasjonen er i skoler og barnehager i normalhverdagen.

Det er et prosjekt Nyholt tar imot med åpne armer. Hun mener det først og fremst handler om å gjøre yrket attraktivt.

– Vi har alt for mange lærere som ikke jobber i skolen eller barnehagen. Vi må ikke bare rekruttere nye, men også sørge for at folk bli værende i yrket. De må ha rammer som ikke bare er levelige, men som det faktisk er godt å jobbe under.