De største barnehagekjedene har ansatt flere

Denne uken avdekket Utdanning hvordan barnehagekjeden Gnist har operert med lav bemanning samtidig som de tidligere eierne har hentet ut utbytter på 54 millioner kroner fra selskapene.

I 2017 hadde Gnist-barnehagene en bemanning på 7,3 barn per ansatt, noe som var langt høyere enn de andre store kommersielle kjedene, hvor snittet lå på 6,5. Snittet for alle norske barnehager var 6 barn per ansatt.

I store barnehager vil en slik forskjell utgjøre flere årsverk og betydelig lavere personalkostnader.

I fjor høst innførte regjeringen skjerpede krav til bemanning i barnehagen i tillegg til skjerpede krav til antall pedagoger. Barnehagene som ikke oppfyller kravene allerede er derfor tvunget til å bemanne opp. Det ga store utslag i de ferske bemanningstallene Utdanningsdirektoratet la fram fredag denne uken.

– Definitivt ikke over 7

Norlandia-barnehagene hadde for et år siden en bemanning i sine barnehager som varierte mellom 5 og 7 barn per ansatt, ifølge direktør Kristin Voldsnes. Hun sier bemanningen varierer ut fra tilskuddsnivået i kommunen, noe som vil påvirke hva de har råd til av bemanning.

– Men snittet for 2017 var definitivt ikke over 7. De veldig få barnehagene som lå over 7, var små barnehager med en styrer som har vært aktiv i den pedagogiske virksomheten. Den styreren rapporteres allikevel ikke inn i statistikken for bemanning fordi hun er ansatt som styrer, sier Voldsnes.

Gjennomsnittet for de fem største barnehagekjedene var på 6,5 barn per ansatt i 2017. Hun sier de har en klar strategi for å oppfylle bemanningsnormen som trer i kraft til høsten.

– Jeg vet det er en utvikling i våre barnehager som vil synes i 2018-tallene, sier Voldsnes.

Fortsatt sist i feltet

De nye tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at de store barnehagekjedene har bemannet opp det siste året. Men de store kjedene henger fortsatt etter de andre private barnehagene og de kommunale barnehagene.

Snittet for de fem største kjedene har falt fra 6,5 barn per ansatt til nå å være 6,2. I Gnist-kjeden, som ikke er blant de fem største, viser tallene en enda større reduksjon. De har gått fra 7,3 i 2017 til nå å ligge på 6,6 barn per ansatt, ifølge tall Utdanning har hentet inn fra barnehagefakta.no.

Den nye normen krever at barnehagene skal ha maksimum 6 barn per ansatt innen august i år. Det er altså fortsatt en jobb som gjenstår for storkjedene.

Pressekontakt Trude Sydtangen i Læringsverkstedet sier deres barnehager nå ligger rundt snittet for de store kjedene på 6,2 barn per ansatt.

– Når det gjelder bemanningsnormen, så vil vi justere oss inn frem mot 1. august 2019. Det er krevende å skulle tilpasse oss en bemanningsnorm som i de fleste kommuner ikke er finansiert, skriver Sydtangen i en e-post.

I Espira-barnehagene sier kommunikasjonsdirektør Jens Schei Hansen at alle deres barnehager skal oppfylle bemanningsnormen innen august.

– I Espira har vi tradisjonelt hatt en del stillinger som ikke kan regnes med i grunnbemanningen, men som har vært ønskelig for å frigjøre tid for de som jobber direkte med barn. Eksempler på slike stillinger er kjøkkenassistenter og styrerassistenter. Vi gjennomfører nå en stor omstilling i våre barnehager i forbindelse med innføring av bemanningsnormen, skriver Schei Hansen i en e-post.

Også han understreker at bemanningsnormen ikke er finansiert for de private barnehagene.

Etterlyser mer penger

Både de private barnehageeierne og KS har vært opprørte over manglende finansiering av den nye bemanningsnormen. KS mener kravene til oppbemanning er underfinansiert med flere hundre millioner kroner. Regjeringen mener på sin side at normen er finansiert. De har allikevel lagt rundt 100 millioner kroner på bordet for å hjelpe de barnehagene som sliter mest med å få det til.

I Læringsverkstedet, Norlandia-barnehagene og Espira-barnehagene peker de alle på et stort paradoks for de private driverne. Private barnehager er i hovedsak finansiert gjennom offentlige tilskudd. Tilskuddene de får fra kommunene er basert på kostnadene i de kommunale barnehagene i samme kommune. Enkelt sagt skal finansieringen dekke det barnehagedriften faktisk koster i de kommunale barnehagene.

Men tilskuddene til de private barnehagene beregnes på bakgrunn av kommunens regnskaper fra to år tilbake. Kravene til økt bemanning vil føre til et kraftig hopp i kostnadene for de kommunale barnehagene. Men tilskuddene til de private barnehagene vil allikevel ikke øke før om to år.

De private barnehagene må altså finansiere en statlig pålagt bemanningsøkning uten å få ekstra penger. Noen få kommuner har valgt å gi de private driverne pengene de trenger, som Drammen og Rygge, men de er unntakskommuner.

– Ikke bærekraftig

Direktør Kristin Voldsnes i Norlandia-barnehagene forteller at ingen av deres barnehager fikk midler fra de 100 millionene som ble lagt på bordet fra regjeringens side.

– Vi får tilskudd to år på etterskudd. Vi skal altså oppfylle en bemanningsnorm som kommunen i mange tilfeller ikke selv hadde i 2016,  uten å ha fått vesentlig mer i tilskudd. Det gjør at flere av våre barnehager ikke har bærekraftig økonomi i 2019. Videre er dette en urimelig forskjellsbehandling av kommunens barn, sier Voldsnes.

Samtidig mener hun bemanningsdiskusjonen bør nyanseres ut over bare det som handler om innføring av normer.

– Vi er opptatt av god bemanning, men jeg har ikke tro på at flere hoder og hender automatisk genererer høyere kvalitet. Det handler også om hvordan man bruker ressursene. Jeg kan ikke se at det er en klar sammenheng mellom kvalitet og kommuner med veldig få barn per ansatt, sier Voldsnes.

Hun understreker at de selvsagt er for god bemanning i barnehagene.

– Men det er viktig for oss som privat aktør med en nyansert debatt, der kvalitet blir satt på dagsorden istedenfor eierskap. Så en bemanningsnorm må aldri alene bli svaret på økt kvalitet, avslutter Voldsnes.

Saken ble oppdatert 19.02.19 klokken 08:50 med kommentar fra Espira.