Humorens rolle i pedagogiske og spesialpedagogiske settinger i barnehage og skole

Humor er en nødvendighet i hverdagen, men den bør samtidig ikke jaktes for mye på. Å stresse for å få frem humor virker ødeleggende og skaper ikke et miljø som fremelsker den. Den vennlige humoren er anerkjennende og gjensidig og kan bidra til å skape trygge og gode miljøer. Denne artikkelen tar utgangspunkt i boken Pedagogikk og humor (Flaten, 2021).

Humor og latter

Det viser seg å være langt enklere å definere hva latter er, enn å forklare begrepet humor. Latter er en fysisk reaksjon som involverer pusten og musklene. Det kan sammenlignes med en muskulær spenning som skapes av følelser (Billig, 2005). Dette kan føre til at man ler så tårene triller, at man hiver etter pusten og ruller rundt på gulvet, eller at man simpelthen bare humrer litt. 

Noen bruker latter for å definere seg selv gjennom en særegen latter. Noen har en smittende latter, og for andre kommer latter til uttrykk i lyder som det er vanskelig å skjønne er latter. Latter kan oppstå spontant når noe oppleves som morsomt, eller man ler fordi andre ler. Det siste betegnes som sosial latter, og er en indikasjon på gode sosiale evner der man signaliserer en likhet og tilpasning til den gruppen man ønsker å høre til i.

Humor er som nevnt langt mer omfattende og er vanskeligere å definere. Den trenger ikke å ha noe med latter å gjøre. 

León-del-Barco mfl. (2022) definerte foreldrehumor som å være rolig, munter og optimistisk. Dette er en humor som er egnet til å skape god stemning, som igjen gir trygge og varme miljø. Som en mer generell beskrivelse kan humor romme munterhet, god stemning, smil og latter – i tillegg til det å kunne skape og oppfatte humoristiske stimuli (Martin & Ford, 2018). 

Her finnes det ulike individuelle innfallsvinkler, men det å skjønne at noen bruker humor, og respondere ut fra det er en kognitiv øvelse. 

Å være i stand til selv å skape humor er en enda mer krevende øvelse. En må da ha evne til å kunne uttrykke humoren, noe som innebærer kreativitet, og ikke minst ha sensitivitet for hva de man er sammen med, vil oppleve som humor. For å klare dette bør man ha kjennskap til hvilke kulturelle erfaringer og preferanser som er til stede i gruppen.

Fox mfl. (2016) ser på humor som en intellektuell lek som inngår i kreative forstillingsprosesser. Her sammenlignes humor med lekenhet siden begge er avhengig av en underliggende kreativitet. Humor og lekenhet er kreative prosesser på siden av den virkelige verden, men fremdeles med en målrettethet (Fosse, 2006).

Pedagogikk og spesialpedagogikk

Det er viktig at vi ikke blir så ivrige etter å oppdra og utdanne barn at vi fjerner all humor underveis (Bae, 1987). Humor og latter kan bidra til å styrke læringsmiljøer, både faglig og sosialt. På tross av dette får humor liten oppmerksomhet i utdanning av pedagoger og spesialpedagoger. 

Utdanning skal forberede barn på livet og bør derfor omfatte humor, siden det antas å ha positiv effekt på alle menneskers livskvalitet (Wellenzohn mfl., 2018). Humor har også en styrkende effekt på hukommelse og positiv påvirkning på kognitiv, emosjonell og sosial fungering (Martin, 2019). Det synes å være hevet over enhver tvil at humor bør ha en viktig rolle i barnehage og skole, samtidig som det også må være rom for alvor og perioder med fokusert og målrettet arbeid.

Svebakk (2000) beskriver fokuserte arbeidsfaser der elevene er i en telisk fase, og da vil humor være forstyrrende og unødvendig. Hvis humor skal være en læringsressurs, er det viktig at pedagoger og spesialpedagoger har etablert aksept for humor i gruppen av barn og unge. Uten det kan humor virke mot sin hensikt og skape forvirring og utrygghet hos barna (Fata mfl., 2018). 

Humor har uomtvistelig en viktig rolle i barnehage og skole, med det forbehold at den må brukes på en god måte (Torok mfl., 2004). Et miljø der man nærmest blir pålagt å være morsom hele tiden for å framkalle latter, blir slitsomt over tid. Da kan man få det som kan betegnes som hjulvisp-humor (Flaten, 2021).

Man kan til en viss grad følge barnets kognitive utvikling ut fra hvordan barnet bruker humor. Fra 2–5-årsalderen begynner språket å bli en del av barns humoruttrykk, og da gjerne ved det å bevisst uttale ord feil eller bruke feil betegnelse på et objekt (McGhee, i Loizou & Recchia, 2019). Fra rundt 7-årsalderen ser man en gryende forståelse av doble meninger, og barna viser interesse for vitser og gåter eller mimeleker der hensikten er å skape moro og latter. 

Den positive følelsen som skapes gjennom lek og humor, er en nødvendig ingrediens for å støtte barns læring. Det å leke med ord på humoristiske måter støtter de forberedende leseferdighetene og utvider vokabularet (Arter, 2019). Slik sett er humor en god støtte i barns læring og kan godt brukes aktivt i undervisningen. Det sosiale aspektet ved å more seg sammen skal heller ikke underkjennes som nyttig i barnehage og skole. En gruppe svenske skolebarn beskrev drømmeskolen som et sted med vennskap, frihet og moro (Kostenius, 2011).

Psykisk helse

Det å oppleve latter og smil bidrar til at vi føler oss bedre, og på det viset virker det støttende for utvikling av sunn psykisk helse. Det å ha en humoristisk sans fører til større fornøydhet med livet, noe som igjen styrker resiliensen (Vrtica mfl. 2013). Humor er det viktigste vi har for å beskytte oss mot tungsinn og depresjon (Bringsværd, 1989). Uten humor blir vi rett og slett lettere syke. 

Med den store oppmerksomheten vi i dag har på utvikling av god psykisk helse, er det rart at ikke humor har fått større oppmerksomhet. Latter er en del av kroppens apotek, helt uten bivirkninger (Velthuijs & Gjertsen, 2014). Ikke er det store kostnader med en latterstund heller, og den krever ikke så mye tilrettelegging.

Barn er predisponert for latter, og de trenger som regel ikke mer enn et miljø der det er lov å le og more seg, resten klarer de gjerne selv. Svebakk (2000) gir det en konkret mening ved å betegne humor som støtdempere gjennom livsløpet. Dette tolkes som at humor gjør det lettere å tåle den motgang som de fleste liv vil inneholde. 

Når man er sammen med andre, er det å le sammen en fellesskapsbyggende og god opplevelse som fører til ønske om mer samvær. At barn ler sammen med andre barn, er nødvendig for videre sosial utvikling.

Humor, smil og latter er samlende for en gruppe og bringer inn en følelse av samhørighet og trivsel. Dette gir igjen grunnlag for å etablere nære forbindelser. Latter har en grunnleggende verdi ved at den skaper og forsterker sosiale relasjoner mellom mennesker (McBrian mfl., 2018). Når vi opplever gode sosiale samvær, utløses hormoner som styrker den gode følelsen av samhørighet og aksept i gruppen. Det gir en følelse av tilhørighet for den enkelte, og den emosjonelle tilstanden fører til at det oppstår biokjemiske reaksjoner og hormonelle endringer i hjernen (Martin, 2019). 

Humor har dermed også positiv effekt på somatisk helse og medfører redusert stressrespons og bedre immunforsvar (Vrticka mfl., 2013). Dette gir klare indikasjoner på at humor har et forebyggende potensial og derfor trengs i alle typer miljøer.

Negativ humor

Der god humor kan bygge relasjoner og skape trygghet, kan negativ humor ha motsatt effekt. Negativ humor kan bidra til å skape miljøer som er utrygge og skadelige. I slike miljøer kan humor og latter brukes som en effektiv måte å mobbe på, for eksempel ved latterliggjøring. Prøver man å forsvare seg ved å si at dette ikke er greit, blir man gjerne møtt med at man «bør da kunne tåle en spøk» (Ruch mfl., 2019). 

Denne typen mobbing kan være vanskelig for voksne å få tak i, fordi det fra utsiden kan virke som barna morer seg. Samhørighet og sosiale grupperinger kan markeres med felles humor og latter, men kan samtidig være en måte å stenge andre ute på (Søndergaard, 2018). Spøkene er gjerne interne, og det er vanskelig for en utenforstående å få innpass. Dette kan betegnes som skjulte måter å plage andre på, men de er samtidig svært merkbare for dem som blir utsatt for dette.

Det er ikke så mye tilgjengelig kunnskap om nettmobbing og humor. En intervjustudie med en gruppe 11–15-åringer viser at det kan være vanskelig å tolke om erting er godmodig eller ondsinnet, og det er vanskelig å tolke når noen har fått nok og man bør stoppe (Steer mfl., 2020). Kommunikasjon på nettet omfatter ikke sosiale signaler som kroppsspråk og mimikk, og det er vanskelig å tolke den underliggende meningen til den man kommuniserer med.

Det å bruke en humor som er nedsettende og negativ overfor en selv, er usunt og potensielt skadelig (Martin, 2019). Barn som konsekvent bruker seg selv som negativt eksempel og slår vitser på egen tilkortkommenhet, har valgt en humorstil som er usunn, også for utøveren. Her kan man sammenligne med det å mobbe seg selv, og over tid vil det bidra til et dårlig selvbilde.

Samtidig kan man stille spørsmålet: Kan man le av alt? 

Her vil den berømte fingerspissfølelsen komme til sin rett. Man må ha en viss innsikt i hva som kan bringe gruppen sammen, og hva som blir opplevd som lattervekkende av gruppen. Av og til er opplevelser av en slik art at de ikke skal les vekk. 

Om en elev kommer og forteller at hen ikke får være med og leke, eller at noen har sagt noe slemt, da er det sjelden greit å bli møtt med latter. Da trenger man å bli møtt med inntonende forståelse, og bli anerkjent for at «det der var ikke greit». Når det er etablert en forståelse av at noe ikke var greit, da kan man gjerne prøve å trekke barnet med seg inn i en tilstand der det går an å smile eller le av hele greia. Hvis man klarer å møte sosiale utfordringer med en latter, har det en avvæpnende effekt (Sulowski mfl., 2014).

Vansker med humor

Mennesker med autismespekterforstyrrelse (ASF) kan bli sett på som humørløse og som at de ikke skjønner spøk. De kan ha vansker med å prosessere humor som involverer sosiale hint eller forståelse. En mangelfull utvikling av de deler av hjernen som bidrar inn i lekenhet og glede, kan medvirke her (Silva mfl., 2017). Men det er feil å betegne dette som en humørløs gruppe, da dette er barn som har like stor glede av humor og latter som andre barn. 

For denne gruppen er også latter et uttrykk for at de opplever å være fornøyd og ha det bra, og er slik sett et godt signal. Å bruke latter som et sosialt signal for å få innpass eller tilhørighet i en sosial gruppe faller ikke naturlig for denne gruppen barn. For mange barn innenfor autismespekteret passer det best med en humor som ikke krever sosial forståelse og innsikt.

Internaliserte vansker som depresjon og angst, særlig sosial angst, har negativ effekt på det å oppdage hva som skaper humor (Vrticka mfl., 2013). Barn med høye nivåer av engstelse eller angst makter ikke å ha en humoristisk holdning til omgivelsene. Engstelige barn opplever ofte hverdagen som en stressende utfordring, og de har en grunnleggende forventning om at noe ille skal skje. 

Dette preger hvilke stimuli de legger merke til, og ikke minst hvordan de tolker det som skjer rundt dem. En spøk eller at noen prøver å være morsom, kan tolkes som alt annet enn morsomt, og kan da virke destruktivt og øke stresset. Om noen ler, vil det engstelige barnet gjerne tolke det som at det selv blir latterliggjort.

Særlig jenter som har risiko for å utvikle internaliserte vansker, har behov for foreldre som bruker humor som støtte (León-del-Barco mfl., 2022). En slik form for foreldrehumor innebærer det å bevare roen og være munter og optimistisk. Både barn med ASF og barn med engstelse kan ha behov for støtte til å utvikle en bedre forståelse av det å oppdage hva som kan være humor i hverdagen.

Avsluttende kommentar

Brukt på rett måte bør humor ha en viktig plass i alle settinger der mennesker i alle aldre skal være sammen. Det er med på å skape miljøer som er gode å oppholde seg i, og har også en positiv effekt på faglig læring. For god psykisk helse er humor også en nødvendig ingrediens.

Men humor har som nevnt også en mørk side, og den negative humoren kan gjøre miljøer utrygge. Å latterliggjøre andre kan være en effektiv måte å plage noen på, og det er vanskelig å forsvare seg mot. Å bruke humor på en riktig måte krever innsikt i hva det er, og hvilke mekanismer som blir utløst ved bruk av humor. Av den grunn bør humor være et tema i alle utdanninger som innebærer samvær med mennesker.

Kirsten Flaten er dosent ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI). Hun har lang erfaring fra ulike deler av hjelpeapparatet. Forskningsområdene er innenfor psykisk helse og angst, og da med et forebyggende perspektiv. Flaten er forfatter av flere artikler og bøker.

Denne artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av tidsskriftet Spesialpedagogikk nr. 1, 2023. Hvis du vil lese flere artikler eller abonnere på tidsskriftet Spesialpedagogikk: Klikk her: 

På denne nettsiden får du også tilgang til Spesialpedagogikks arkiv med tidligere publiserte utgaver og forfatterveiledningen vår – hvis du ønsker å skrive noe selv.

Referanser

Arter, L.M. (2019). Linguistic Gymnastics: Humor and Wordplay in Children’s and Adolescents Literature. I: E. Loizou & S.L. Recchia (red.), Research on Young Children’s Humor. Educating the Young, 15, (s. 169–183). Springer.

Bae, B. (1987). Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse. Barnevernsakademiet.

Billig, M. (2005). Laughter and Ridicule. Towards a Social Critique of Humour. London: Sage Publications.

Bringsværd, T.Å. (1989). Hva er en litterær opplevelse? Littnett-konferansen, Drammen, 24.03.09.

Fata, I.A., Komariah, E. & Irfandy, I. (2018). Laugh and Learn: Evaluating from Student Perspective of Humor Used in English Class. Al-Ta’lim, 25(2), URL: Laugh and Learn: Evaluating from Students’ Perspective of Humor Used in English Class | Fata | Al-Ta lim Journal (tarbiyahiainib.ac.id)

Flaten, K. (2021). Pedagogikk og humor. Cappelen Damm Akademisk.

Fosse, E. (2006). Humor i skolen på ramme alvor. Hovedfagsoppgave. Universitetet i Oslo. URL: Humor i skolen på ramme alvor (uio.no)

Fox, C.I., Hunter S.C. & Jones, S.E. (2016). Children’s humor types and psychosocial adjustment. Personality and Individual Differences, 89, s. 86–91.

Kostenius, C. (2011). Picture this – our dream school! Swedish schoolchildren sharing their visions of school. Childhood, 18(4), s. 509–525.

León-del-Barco, B., Mendo-Lázaro, S., Polo-del-Río, M.-I., Fajardo-Bullón, F. & López-Ramos, V.-M. (2022). A Protective Factor for Emotional and Behavioral Problems in Children: The Parental Humor. Children, 9(3). https://doi.org/10.3390/children9030404

Martin, R.A. (2019) Humor. I: M.W. Gallagher & J. Lopez (red), Positive psychological assessment: A handbook of models and measures (s. 305–316). American Psychological Association. https://doi.org/10.1037/0000138-019

Martin, R.A. & Ford, T. (2018). The Psychology of Humor. An Integrative Approach (2. utg.) Academic Press.

McBrian, A., Wild, M. & Bachorowski, J.A. (2018). Social-Emotional Expertise (SEE) Scale: development and Initial Validation. Assessment, 27(8), s. 1718–1730.

McGhee, P. (2019). Humor in the ECE Classroom: A Neglected Form of Play Whose Time Has Come. I: E. Loizou & S.L. Recchia (red.), Research on Young Children’s Humor. Educating the Young, 15, (s. 169–183). Springer.

Ruch, W., Wagner, L. & Hofmann, J. (2019). A lexical approach to laughter classification: Natural language distinguishes six classes of formal characteristics. Currant Psychology. Springer link. https://doi.org/10.1007/s12144-019-00369-9

Silva, C., DaFonseca, D., Esteves, F. & Deruelle, C. (2017). Seeing the funny side of things. Humor processing in autism spectrum disorders. Research in Autism Spectrum Disorders, 43(44), s. 8–17.

Steer, O.L., Betts, L., Baguley, T. & Binder, J.F. (2020). I feel like everyone does it – adolescent’s perception and awareness of the association between humor, banter and cyberbullying. Computers in Human Behavior, 108. Doi: 10.1016/j.chb.2020.106297

Svebakk, S. (2000). Forlenger en god latter livet? Fagbokforlaget.

Sulowski, M.L., Bauman, S., Dinner, S., Nixon, C. & Davis, S. (2014). An Inverstigation into How Students Respond to Being Victimized by Peer Aggression. Journal of School Violence, 13(4), s. 339–358.

Søndergaard, D.M. (2018). The thrill of bullying. Bullying, humor and the making of community. Journal for the Theory of Social Behaviour, 48(1), s. 48–65.

Torok, S.E., McMorris, R.F. & Wen-Chi, L. (2004). Is humor an appreciated teaching tool? Perceptions of professors teaching styles and use of humor. College Teaching, 52(1), s. 14–20.

Velthuijs, M.K. & Gjertsen, M. (2014). Bruk av humor i kreftomsorgen. Sykepleien, 102(1), s. 54–56.

Vrticka, P., Black, J.M. Neely, M. & Shelly, E.W. (2013). Humor processing in children: influence of temperament, age and IQ. Neuropsychologia, 51(13), s. 2799–2811. URL: Humor processing in children: Influence of temperament, age and IQ - ScienceDirect

Wellenzohn, S., Proyer, R.T. & Ruch, W. (2018). Who Benefits from Humor-Based Positive Psychology Interventions? The Moderating Effects of Personality Traits and Sense of Humor. Frontiers in Psychology, 9. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.00821