Lærere på offensiven for bedre smittevern i Fredrikstad

– Gjennom å delta på daglige møter med kriseledelsen, kan vi nå kommunisere direkte med kommuneledelsen, kommunehelsetjenesten og vernetjesten. De daglige møtene tar rundt en time. Ved virusutbrudd er møtene mer tidkrevende, sier Mattis Hambo.

Det var i november 2020 at Utdanningsforbundet Fredrikstad ba om en plass i kriseledelsen. Fra før hadde Fagforbundet en plass. Men selv om de hovedtillitsvalgte deltar på møtene, så betyr ikke det at fagforeningene har fått det helt som de vil.

– Mange lærere har, helt siden våren 2020, gått med en frykt for å bli smittet på jobb. Den frykten har ikke kommuneledelsen villet ta helt på alvor, sier Hambo.

Kommunehelsetjenesten har støttet seg på Folkehelseinstituttet, som hevder viruset i liten grad smitter mellom barn og i liten grad fra barn til voksne. Men i skoler og barnehager har det helt siden i fjor høst blitt oppdaget smitte, og mange har vært i karantene. Så de ansatte føler seg ikke trygge.

– Vi har fremmet et ønske om at smittevernutstyr, som masker og visir, skal være fritt tilgjengelig for alle ansatte som ønsker å ta det i bruk. Når en lærer kan møte opp mot 200 nærkontakter på jobb i løpet av en uke, da synes vi det er et rimelig krav. Men så langt har Fredrikstad kommune ikke villet bekoste smittevernutstyret, sier Hambo.

Les også: Krever ny vurdering av smitteverntiltak i skoler og barnehager

Ledere og lærere får overtid

Kunnskaps– og integreringsminister Guri Melby har sagt at staten skal kompensere for kommunenes koronautgifter. Likevel rapporter mange kommuner om at pengene ikke har nådd fram.

Ifølge Mattis Hambo har Fredrikstad kommune langt på vei fått dekket sine utgifter.

– Vi har også sagt til skolelederne og de skoletillitsvalgte at de må passe på å føre opp de koronautgiftene de har hatt. Hvordan det skal gjøres har vi kurset dem i. I Fredrikstad har vi også gjort en avtale med kommuneledelsen om at overtidsarbeid, både for lærere og ledere, skal kompenseres med overtidsbetaling, sier han.

– Jeg vil faktisk si at kommuneledelsen og kommunehelsetjenesten i Fredrikstad på flere områder har opptrådt forbilledlig. Men når det dreier seg om smittevernutstyr er vi uenige.

Les også: Lærere, krisetid og overtid

Les også: Arbeidstidsavtalen er laget for en normalsituasjon, ikke en krise

Steffen Handal om overtidskonflikt med KS:
– Ingen ønsker vel at overtid ikke skal kompenseres?

Utbrudd med mutert virus

Hambo sier kommunehelsetjenesten er gode på TISK–strategien til Helsedirektoratet med testing, isolering, smittesporing og karantene. Det har medført at smitteutbruddene er blitt slått raskt ned.

Med tanke på innkjøp av smittevernutstyr, tror Hambo at kommuneledelsen og er på gli. Men han vil at ordningen skal gjelde alle barnehager og skoler, ikke bare noen.

Allerede høsten 2020 begynte smittetallene å stige i flere byer i den delen av Viken fylke som tidligere het Østfold. De siste månedene har både Fredrikstad, Sarpsborg og Halden hatt utbrudd av den muterte britiske virusvarianten.

– De siste månedene har et økt antall barnehagelærere og lærere meldt fra om at de er engstelige for å gå på jobb. Det skyldes at det muterte viruset har rammet skoler og barnehager i Fredrikstad og i nærområdene. Særlig har februar 2021 vært en krevende måned, forteller Hambo.

Bakgrunnen er det såkalte Comet–utbruddet som oppsto i en ishockeyhall i Halden.

Nesten 1000 i karantene

Kort tid etter måtte nesten 1000 elever og lærere ved to skoler Fredrikstad i karantene. Og ved to anledninger har skoler måtte stenge. Høsten 2020 ble 28 elever og 11 lærere smittet på Guldeberg barne– og ungdomsskole. I februar 2021 har Begby barne– og ungdomsskole hatt et utbrudd av den muterte britiske varianten.

Utbruddet kan spores til Comet og i alt er 45 registrert smittet til nå. Siste uken før vinterferien er det oppdaget flere tilfeller, men med kjent smittevei, så utbruddet ser nå ut til å være under kontroll.

– Smitten fra Comet kom først til Sagabakken skole. Deretter testet flere elever og halvparten av lærerne på 1. trinn på Begby skole positivt. Det som bekymrer mange, er at den muterte varianten ser ut til å spre seg lettere også blant de yngste, sier Hambo, som selv har permisjon fra Begby skole.

– Det mange ikke forstår, er at lærere og barnehagelærere må ta på seg munnbind når de går på bussen eller inn i matbutikken, samtidig som helsemyndighetene fraråder munnbind på skolen.

Mest krevende på gult nivå

Hambo mener de største problemene oppstår når skoler og barnehager skal driftes på gult nivå. For da er hverdagen tilnærmet normal.

– Lærerne ønsker seg en mulighet til å dele elevene inn i mindre kohorter, også på gult nivå. Det har det vært lite gehør for. Men som tillitsvalgte er vi opptatt av at arbeidsgiver følger arbeidsmiljøloven.

I Arbeidsmiljølovens første paragraf står det at lovens formål er «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.»

– Slik har de ansatte ikke opplevd hverdagene i barnehager og skoler under koronapandemien. Det må både sentrale og lokale myndigheter ta på alvor, sier han.

– Melby har åpnet for bruk av hjemmeskole også på gult nivå. Har det hjulpet?

– I noen tilfeller. Men hjemmeskole skal ta utgangspunkt i bemanningssituasjonen, ikke et ønske om mindre elevgrupper. Samtidig vet vi at skolene lokalt gjør det de kan for både å holde flest mulig elever på skolen og samtidig overholde smittevernreglene. For å klare denne balansegangen mener vi innkjøp av smittevernutstyr er en rimelig investering, sier han.

Utstyrer lærerne med munnbind og visir

Vil ikke ha munnbindpåbud

– Noen tar til orde for at elevene må se lærernes ansikt og at elever har problemer med å oppfatte hva lærerne sier hvis de har på seg munnbind?

– Lærerne behøver ikke ha på seg munnbindet når de underviser, men de kan ta det på dersom de skal hjelpe en elev, eller der det er umulig å overholde en–meters–regelen. Munnbind kan også brukes i fellesområdene hvis det oppstår trengsel der. Det løser seg greit, sier han.

Hambo tror ikke det er nødvendig å innføre et påbud om munnbind, men de tillitsvalgte i Utdanningsforbundet har sagt at munnbind bør være tilgjengelig på alle arbeidsplasser for dem som selv ønsker å ta det i bruk. Flere barnehager og skoler har nå gitt opp å vente på en anbefaling fra helsetjenesten sentralt og lokalt og har kjøpt inn utstyr selv.

"Pyse i panna"

– Hvordan har informasjonsflyten vært?

– Fredrikstad kommune oppdaterer hele tiden sin hjemmeside med siste nytt om både smittesituasjonen og hvilke regler som gjelder. I tillegg bringer lokalavisen vår, Fredrikstad Blad, nyheter og fakta om korona hver dag, så det har ikke vært vanskelig å få informasjon, sier han.

Ett av temaene som har vært heftig debattert i lokalavisen de siste dagene er hygiene.

– Da vi tillitsvalgte i Utdanningsforbundet skrev et leserinnlegg om at pulter og andre overflater vaskes med kaldt såpevann og tørr klut, kom det et motinnlegg fra kommuneledelsen som kunne fortelle at renholdet er tilfredsstillende.

Fem ungdomsskolelærere skrev etter det et leserinnlegg til støtte for de tillitsvalgte i Utdanningsforbundet.

De skriver: «Det er riktignok ikke direkte forbudt å bruke munnbind, men i så fall kan du like gjerne skrive PYSE i panna, ettersom «bruk av munnbind for ansatte som er spesielt engstelige kan begrunnes innenfor arbeidsgivers tilretteleggingsplikt». Å motta en e–post etter juleferien hvor det står at «munnbind må bekostes selv av ansatte som føler de trenger det» er rett og slett provoserende. Heldigvis har vi virksomhetsledere som viser mer forståelse for situasjonen.»

– Det at lokalavisen i det sist har fått en rekke leserinnlegg om smittevern i skoler og barnehager, vitner om stort engasjement som på ingen måte kommer til å gi seg med det første. Det alle er mest spente på nå, er hvordan smittesituasjonen vil være etter vinterferien, sier Hambo.