Lærerne under frontfagsrammen i seks av åtte år

Lærernes lønnsvekst har ligget under frontfagsrammen seks av de siste åtte årene. I samme periode har resten av de ansatte i kommunesektoren ligget over rammen hvert eneste år.

Publisert Sist oppdatert

De to siste årene har det vært en opphetet diskusjon om frontfagsmodellen før lønnsoppgjøret, selve grunnfjellet for lønnsforhandlingene i Norge. Unio mener frontfagsmodellen nå ikke fungerer slik den bør, og kaller utviklingen uansvarlig og uforsvarlig.

– Vi møter arbeidsgivere i offentlig sektor som forholder seg til rammen industrien setter som et absolutt tak. Dette må ta slutt. Vi må ha et handlingsrom til reelle forhandlinger, sa Unio-leder Ragnhild Lied før oppgjøret i fjor.

«Offentlige arbeidsgivere har de siste to årene brukt den anslåtte frontfagsrammen som tak under forhandlingene,» skrev Unios forhandlingssjef Klemt Rønning-Aaby i Dagens Næringsliv i februar i år. Hvorfor har frontfagsmodellen kommet under press?

Sprengte rammer

Bakgrunnen er at i de to pandemiårene har privat sektor sprengt rammen fra frontfaget, mens offentlig sektor har holdt seg til rammen. I praksis betyr det at privat sektor får høyere lønnsvekst enn offentlig sektor noe som gir større gap i lønn mellom private og offentlige stillinger.

– Dette understreker behovet for at offentlig sektor må ha en høyere ramme i år for å ta igjen det vi har tapt i pandemiårene, sa Unio-leder Ragnhild Lied til NTB tidligere i år.

Frontfagsmodellen

Hva er det? Konkurranseutsatt næringsliv forhandler alltid først av lønnsoppgjørene. Dette kalles frontfaget, og i praksis er det ansatte i industrien. Resultatet herfra skal være en norm for lønnsveksten i alle de andre forhandlingsområdene. Hvis denne frontfagsrammen blir 3 prosent, bør ikke resultatene i de andre oppgjørene ende så langt over eller under 3 prosent.

Hvorfor gjør man det slik? I praksis betyr det at de konkurranseutsatte næringene legger stramme føringer for resten av lønnsoppgjørene. Slik unngår man at lønnsveksten i disse næringene blir høyere enn det bedriftene tåler. Da må lønnsveksten være tilpasset den økonomiske situasjonen for de private bedriftene på forhandlingstidspunktet. Ved at konkurranseutsatt næringsliv får legge lista, skal det også sikre at de er konkurransedyktige i kampen om arbeidskraft.

Hva er bra med modellen? Store arbeidstakergrupper får nokså lik lønnsutvikling, så lønnsforskjellene i Norge er relativt sett små. Man mener modellen bidrar til lavere arbeidsledighet og høyere sysselsetting, og at den sikrer konkurransekraften i næringslivet

Hva sier KS?

Partene i privat sektor og arbeidsgiversiden i offentlig sektor peker på sin side på de lange linjer. Derfra gjentas det at selv om offentlig sektor har tapt noe lønnsvekst i pandemiårene, kom de godt ut i årene før pandemien.

– Lønnsveksten i industrien var høyere enn i kommunene i 2021, men over tid har kommunesektoren kommet litt bedre ut enn frontfaget. De med høyere utdanning har fått mest, sa Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, da årets tall før lønnsoppgjøret kom på bordet i februar.

Så hva viser egentlig tallene de siste årene?

Hvem er over og under?

I den årlige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) er det oversikt over hva frontfagsrammen har vært siden 2014, og det er også oversikt over hvordan lønnsveksten faktisk endte opp for de forskjellige gruppene.

Her er oversikten over hvilke grupper som har ligget over eller under/på rammen siden 2014.

Tallene fra TBU viser at kommunesektoren samlet sett har hatt lønnsvekst over frontfagsrammen i fem av åtte år siden 2014. Mens industrien, altså frontfaget, har hatt lønnsvekst over rammen i kun to av de samme åtte årene.

– Hvordan rimer dette med at Unio mener frontfagsramma blir brukt som tak i forhandlingene?

"Øvrige kommune" er kommuneansatte ekskludert undervisningsansatte. 2014- og 2015-tallene for undervisningspersonell må ses i sammenheng, ettersom tallene er preget av streiken i 2014. Høy vikarbruk i 2020 trakk lønnsveksten for undervisning ned med 0,3 prosentpoeng, og konsekvenser av streiken i 2021 trakk også ned lønnsveksten i samme gruppe med 0,2 prosentpoeng.

– I pandemiårene 2020 og 2021 har resultatet i frontfaget blitt vesentlig høyere enn anslaget. Ulikheten rammer utdanningsgruppene i offentlig sektor og forsterker skjevhetene sammenlignet med utdanningsgruppene i privat sektor. Offentlige arbeidsgivere har brukt anslaget som tak for oppgjørene, men dette er i strid med Holden III-utvalgets innstilling som påpeker at rammen i frontfaget er normgivende, ikke et gulv eller tak, skriver Steffen Handal, som er forhandlingsleder i Unio kommune, i en e-post.

Handal viser også til at industrien i enkelte av disse årene har hatt særskilte utfordringer som har ført til store endringer i arbeidsstokken, blant annet gjennom stor nedbemanning gjennom sluttpakker. Unio peker på at dette trakk ned tallene for lønnsveksten i frontfaget, særlig i 2016.

– Da var det svært lav oljepris og det ble en nedskalering av bemanningen ved sluttpakker i industrien, skriver Handal.

Lønnsvekst vs lønnsnivå

I en graf i TBU-rapporten har de summert opp lønnsveksten innenfor de forskjellige områdene siden 2014, og her skiller ikke offentlig sektor seg ut i nevneverdig grad. Det er først og fremst ansatte i varehandel og finans som har stukket litt fra de andre gruppene.

Total lønnsvekst i prosent for perioden 2014-2021. Den øverste stolpen er summert frontfagsrammen i samme periode. Graf fra TBU-rapporten i 2022.

Samtidig er det slik at de høyt utdannede gruppene i industrien, også kalt industrifunksjonærer, i utgangspunktet har et langt høyere lønnsnivå enn de høyt utdannede gruppene i offentlig sektor.

Mens gjennomsnittslønnen til en industrifunksjonær var nesten 840 000 kroner i 2021, var den 605 000 kroner for undervisningsansatte, ifølge TBU-rapporten.

Lærerne skiller seg ut

Tallene viser også at det er variasjoner innad i kommunesektoren, hvor lærerne har kommet dårlig ut. Seks av de siste åtte årene viser tallene at de har hatt lønnsvekst under frontfagsrammen. Mens resten av de kommuneansatt innenfor samme forhandlingsområde har ligget over rammen i samtlige år siden 2014.

– KS påpeker at lærerne får det samme i sentrale tillegg som øvrige ansatte i kommunen. Allikevel ender de med svakere lønnsvekst enn øvrige. Hvordan forklarer Unio at lærernes lønnsvekst sakker akterut øvrige kommuneansatte når de får de samme sentrale tilleggene?

– Hvordan tilleggene fordeles sentralt varierer fra oppgjør til oppgjør. Det er ikke slik at alle har fått «lik» lønnsvekst ved sentrale oppgjør – det avhenger av hvordan pengene fordeles på ulike grupper og eventuell bruk av krone- og/eller prosenttillegg, skriver Handal.

Han peker også på at lærerne har tapt i lønnsutviklingen ved lokale forhandlinger, blant annet i fjor. Så trekker han fram at ledere i kommunesektoren og stillinger i kapittel 5, som blant annet er leger, advokater og ingeniører, har hatt vesentlig høyere lønnsvekst over tid enn de ansatte i kapittel 4, som består av det klare flertallet av kommuneansatte. Ledere og stillinger i kapittel 5 har imidlertid kun lokale forhandlinger om lønn.

– Det er kun lærerne som over flere år har hatt lønnsvekst under frontfagsrammen. Hvordan mener Unio at dette etterslepet spesifikt for lærerne skal hentes inn i forhandlingene, og hvilke grupper skal eventuelt prioriteres ned for at lærerne skal få mer?

– Vi krever reallønnsvekst til alle. Lærere i skoleverket har gjennom mange år hatt en svakere lønnsutvikling enn andre grupper, både i privat og offentlig sektor. Særlig gjelder dette lærere med mer enn fire års utdanning – disse gruppene må derfor prioriteres særskilt. Dette er fullt mulig innenfor en mer fleksibel praktisering av frontfaget. Vi vil bruke frontfaget på samme måte som i privat sektor gjør det, nemlig å bruke lønn som virkemiddel for å beholde og rekruttere arbeidstakere med nødvendig kompetanse, skriver Handal.

Powered by Labrador CMS