Kvalitet og innhold i barnehagen er under sterkt press

Jeg ønsker å ta noen skritt tilbake og se på erfaringene som barnehagene har gjort under korona. Antageligvis har vi erfart og lært mye og variert, avhengig av hvem man spør.

Barnehagene var den første gruppen i samfunnet i Norge som ble åpnet igjen etter at mer eller mindre alt var stengt ned. Alles øyne ble rettet mot ledere, pedagoger, fagarbeidere og assistenter.

Ikke bare var øynene rettet på dem, men det var også et helt annet fokus og perspektiv og retningslinjer som skulle følges når barnehagene åpnet. Smitteverntiltakene var strenge, og barn og voksnes hverdag ble styrt av kohorter, begrensninger og redusert åpningstid.

Dette klarte barnehagene med glans. Det å snu seg om, tenke nytt, vise fleksibilitet og gi av seg selv er noe som er godt kjent blant denne gruppen. Det å se hvert enkelt barn og familie og gi dem det de trenger og gjerne så mye mer, er ikke en ukjent problemstilling i barnehageverden.

Les også: -Koronatiltakene gjorde barnehagen bedre

Hva har vi lært av korona?

Barnehagene har i praksis fått kjent på en hverdag der voksne og barna har tilhørt ei fast gruppe. Fast gruppe med barn og faste voksne. I tillegg til ei åpningstid i barnehagen som ble tilpasset arbeidstiden til personalet, som igjen har gjort at hele personalet i barnehagen var til stede samtidig hele åpningstiden.

Åpningstiden ble redusert og man ble nødt til å prioritere tiden til å være sammen med barna i sin kohort. Dette fordi smittevern trumfet alt.

Les også: Gi barnehagen den anerkjennelsen den fortjener

Det at barn og personalet tilhørte fast gruppe, med èn voksen per kohort, har ført til at dagene kjentes gode. Denne gode følelsen handlet om å ha en høy tilstedeværelse for de barna man hadde hovedansvar for, og på det strengeste i forhold til smittevern så var det akkurat disse, og kun disse barna man hadde ansvar for.

Personalet opplevde da at hvert enkelt barn ble sett gjennom hele dagen, fikk den støtten og veiledningen barnet trengte i ulike situasjoner gjennom hele barnehagedagen. Personalet fikk tid og ro til faktisk å være til stede for barna både mentalt og fysisk.

Handler dette kun om kohorter og smitteverntiltak?

Mye handler nok om alt annet i barnehagen som ble satt på vent på grunn av strenge smitteverntiltak.

I de første ukene etter at barnehagene åpnet igjen var smittevernet så strengt at hverdagen i barnehagen bestod av en voksen per kohort, noe som gjorde at den voksne var i lag med barna hele tiden gjennom dagen. Det var knapt muligheter for pause eller muligheten til å gå på toalettet for de ansatte.

I etterkant, når smittevernstiltakene har sluppet litt opp, sitter personalet igjen med den følelsen av at vi nå virkelig har kjent på hva bemanningsnorm i praksis er. De voksne hadde mye tid med barna, de var tett på og kunne følge hvert enkelt barn opp på en helt annen måte.

På bakgrunn av det tenker jeg det er på høy tid å virkelig se på hva vi egentlig bruker tiden og dagene i barnehagen til. Dette spørsmålet er vi nødt til å stille oss, spesielt med tanke på den økonomiske utviklingen og årlige nedskjæringer for barnehagene.

Som pedagog er jeg opptatt av kvaliteten og det pedagogiske for barna. For at barna og hvert enkelt barn skal ha det best mulig og med best muligheter i forhold til seg og sine behov. Det krever tilstedeværelse av pedagoger, fagarbeidere og assistenter, samt at pedagogene får brukt sin tid til planlegging og evaluering, for å gi hvert enkelt barn en best mulig dag ut fra sitt nivå og behov. Noe av planleggingen og evalueringen kan også gjøres sammen med barna.

Samtidig må vi se på og snakke om hva er hensikten med det vi gjør? Da tenker jeg på alt vi gjør og bruker tiden på i barnehagen. Og hva er målet med det vi gjør? Vi kan ikke gjøre alt. Med tanke på de økonomiske nedprioriteringene som gjøres i Tromsø-barnehagene, er det nå på høy tid at vi faktisk prioriterer.

• Vi må prioritere eller bortprioritere oppgaver.
• Vi må prioritere å ha nok voksne og pedagoger sammen med barna.
• Vi må prioritere tiden til de ansatte i barnehagen slik at de faktisk får gjort jobben sin og fulgt opp hvert enkelt barn ut fra hvert sitt behov og forutsetninger.

Og til sist, vi må slutte å tilpasse oss og finne oss i nye krav, forventninger og oppgaver uten å faktisk prioritere hva vi skal holde på med akkurat nå! Vi kan ikke fortsette å gjøre alt hele tiden!