For ett år siden fikk 1,2 millioner barn i Norge beskjed om å være hjemme fra barnehagen og skolen

Fredag 13. mars 2020 er alle barnehager og skoler i Norge stengt. Tiltaket som skal hindre videre spredning av koronapandemien her til lands, er en del av en nedstengning som er den mest omfattende i Norge siden andre verdenskrig.

Skolestengningen varer i seks uker. Fra 27. april kan 1. til 4. trinn åpne igjen. Det samme gjelder SFO og en del av elevene på yrkesfaglig videregående. For mellomtrinnet, ungdomsskolen og resten av videregående tar det noen uker til.

– Jeg husker jeg fikk spørsmål om hvorfor vi i all verden åpnet opp skolen igjen, og da svarte jeg: «Dette kan vare i ett til to år, så vi må finne en måte å åpne på». Etterpå tenkte jeg at jeg kanskje overdrev litt der, men nå har det nesten gått ett år, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) til NTB.

Her er oversikten over årets viktigste hendelser

Opplevdes som det eneste mulige

Samme fredag i mars som skole- og barnehageportene ikke åpner, overtar hun jobben som kunnskapsminister for Trine Skei Grande (V). På en stille slottsplass får Melby blomster og klem av sine aller nærmeste.

I dagene før har skolene i Danmark stengt ned. Skolestengning har det begynt å bli debatt om også i Norge, og mediene rapporterer om skoler som sender elever hjem fordi noen er syke.

Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er uenige om skolene bør stenge. På morgenen 12. mars ringer Melby til daværende kunnskapsminister og Venstre-leder Trine Skei Grande, og hun skjønner at det går mot stenging.

– Der og da tenkte jeg at det var det eneste riktige fordi situasjonen var så uoversiktlig. Det var mange enkelthendelser med stengte skoler, og det begynte å komme en del lokale vedtak. Ikke minst var det en del, særlig her i Oslo-området, som begynte å ta ungene sine ut av skolen. Å få kontroll og å ta grep om situasjonen opplevdes som det eneste mulige akkurat da.

Les også: Melby: – Galt å stramme inn for skolene nasjonalt nå

Åpningen

Det blir først snakket om at skolestengningen bør vare i noen uker. Men etter noen uker blir det klart at pandemisituasjonen kommer til å vare lenger, og statsråden er opptatt av at det må finnes måter å holde åpent på. Ganske raskt kommer det også rapporter om hvor uheldig det er for mange barn at skolene er stengt.

– Det ble veldig tydelig at vi måtte finne en måte å holde åpent på, sier hun.

Før påske blir det klart at skolene skal åpne igjen i ukene etter ferien. Helsemyndighetene anbefaler full åpning omtrent rett etter påskeferien. Men det trengs tid i kommunene til å få på plass forsvarlig smittevern, og noen foreldre er skeptiske til å sende barna sine tilbake.

Regjeringen iverksetter en gradvis åpning fra 20. april i barnehagene og 27. april i skolene, med midlertidige forskrifter med tilpasninger i reglene og smittevernveiledere for skoler og barnehager.

– Jeg tror vi trengte den tiden vi tok oss for å få alle med på det, sier Melby.

Takker lærerne for innsatsen

Har hatt dårlig samvittighet

Eksamen er avlyst, og våren og sommeren blir roligere på smittefronten. I slutten av juni har det i Norge i snitt vært ni uker med skolestengning – mot 14 uker i gjennomsnitt i OECD-landene.

Statsråden sier hun er dypt imponert over hva lærere og elever har klart å få til i et kriseår, og trekker fram at tall fra i høst viser ni av ti elever som har vedtak om spesialundervisning, har fått alle timene de skulle ha.

– Det viser at man får til mye. Jeg er veldig imponert.

Utover høsten og vinteren blusser smitten opp flere steder, og trafikklysfargene skifter flere ganger lokalt. Dagen før juleferien er over, søndag 3. januar, stenges Norge ned igjen. I ungdomsskolene og videregående skoler i hele landet innføres det smitteverntiltak på rødt nivå.

Med så mange nærkontakter i klasserommet tør ikke Tor-Øivind besøke sine egne foreldre

Smittenivået er nå på sitt høyeste siden mars. Lærere som nøye har planlagt den første skoleuka i 2021, må kaste seg rundt og finne nye løsninger. Melby, som selv er lærer og har lærere både i nær familie og i vennekretsen, forteller at hun har hatt dårlig samvittighet, men at det er viktig å huske på at vi står midt i en krise.

– Når man kommer søndag 3. januar og sier at man må endre på planene, vet jeg at det er for kort tid, at det stresser og ikke er en god måte å styre Skole-Norge på, sier hun.

– Det samme gjelder beslutningen om å avlyse eksamen. Det er på en måte en åpenbar beslutning, men som får mange følgekonsekvenser. Det viser at vi må ta beslutninger som har store nedsider, legger hun til.

Skolestengning fortsatt i verktøykassa

– Har elevene lært det de skal det siste året?

– Mange elever har helt sikkert lært mindre enn i et normalår, men mange har også lært ganske mye. Mange har blitt mer selvstendige, og både lærere og elever har blitt bedre på digitale verktøy. Men det er åpenbart at denne situasjonen ikke er optimal med tanke på læring.

Framover bør det bli en diskusjon om hvordan kunnskapshull skal tettes, mener statsråden. Og ekstra tilbud til elevene må det nok bli i flere år framover, syns hun.

I høst ble skole- og barnehagestengning lagt bort fra regjeringens verktøykasse for pandemihåndtering, men med mer smittsomme mutasjoner i omløp kom det etter jul tilbake i verktøykassa. Det er foreløpig ikke tatt i bruk.

– Det er mulig, men jeg håper at vi greier å unngå det, men vi skal ikke utelukke det, sier Melby.

(©NTB)