FHI ber lærerne ta korona-praten med barn og elever
Mange barn har også spørsmål om korona-viruset. FHI oppfordrer lærerne til å søke gode faktasvar og ta samtalene med barn og elever.
Publisert
Sist oppdatert
– Nå som sommeren er over og vi samles igjen kan det føre til flere smittetilfeller, også i barnehager og skoler. Denne pandemien er på ingen måte over, advarer Margrethe Greve-Isdahl.
Greve-Isdahl er overlege og spesialist i barnesykdommer ved avdeling for Smittevern og Vaksine hos Folkehelseinstituttet. Situasjonen er ulik nå enn da skoler og barnehager åpnet igjen før sommeren. Den gangen hadde ansatte, foresatte og barn vært hjemme i ukevis. Nå har de fartet land og strand rundt i sommer.
– Det er utrolig viktig at vi holder på de enkle smitteverntiltakene nå, som å vaske hender og holde avstand, for å slippe å måtte gjeninnføre de strenge. Jeg vil sterkt oppfordre foresatte om at de holder barna hjemme fra skoler og barnehager selv ved milde symptomer, for at vi skal slippe større utbrudd og unngå å komme i en situasjon med mer nedstenging, sier hun.
– Hovedanbefalingen fra Folkehelseinstituttet er fremdeles hjemmekontor. Hvorfor er det trygt for ansatte i skoler og barnehager å være fysisk til stede på jobb?
– Jeg vil snu litt på det. Ansatte i skoler og barnehager er en prioritert arbeidsgruppe for å kunne komme tilbake til jobb, og for at det skal være trygt for dem er det viktig at andre arbeidsgrupper fortsatt holder hjemmekontor.
Les også: Handal: Frykter en krevende høst
Lokale tiltak
I slutten av mai kom det reviderte smittevernregler for skolene, med den såkalte trafikklysmodellen som avgjør hvilke smitteverntiltak som gjelder i barnehage og skole (se tiltaksnivåene her). Modellen varierer fra grønt nivå med vanlig organisering, via gult nivå med moderate tiltak, til rødt nivå med mer omfattende tiltak.
Regjeringen har besluttet nasjonalt at alle skoler og barnehager nå befinner seg på gult nivå. Ved lokale utbrudd er det kommunelegen som avgjør om en skole eller barnehage skal justeres opp til rødt nivå, forteller Greve-Isdahl.
– Hva vil gjøre at en skole eller barnehage kommer på rødt nivå?
– Det vil være en uoversiktelig utbruddssituasjon i et lokalmiljø, med mange smittetilfeller.
– Er stenging et aktuelt tiltak ved rødt nivå?
– Hele tanken med å innføre rødt nivå er at man skal unngå å stenge. Men det kan komme til å skje selvsagt, men da ikke i hele landet. Målsettingen med trafikklysmodellen er nettopp at man kan sette inn tiltak lokalt. Alle skoler har fått også beskjed om at de må ha beredskapsplaner for å kunne justere både opp og ned på tiltakene.
Slik regelverket er nå kan altså kommuneoverlegen justere tiltaksnivået ned igjen til gult. men hvordan man kan nå et grønt nivå er derimot ikke avklart foreløpig.
– Vi jobber nå med å finne ut hvordan en slik beslutning skal kunne tas, sier Greve-Isdahl.
Les også: Trafikklys-modellen kan gi skolene mer forutsigbarhet
Barn kan smitte andre
Forrige skrev The New York Times om en studie som viser at barn som er smittet av koronaviruset har minst like store mengder av viruset i nese og hals som smittede voksne. Forskerne fant også at barn under fem år hadde kunne ha opp til hundre ganger så mye virus i øvre luftveier som voksne.
Greve-Isdahl kjenner til studien og sier at de holder på å gjøre en ny oppsummering av forskningen som foreligger.
– Det er viktig å understreke at vi aldri har sagt at barn ikke kan smitte. Men de blir sjeldnere syke og får mildere symptomer enn eldre aldersgrupper. Derfor er det så viktig at barna også holdes hjemme om de har symptomer på sykdom, og ikke kommer tilbake til skoler og barnehager før de er helt friske igjen, eller har fått avklart hvorvidt de har korona-viruset, sier hun.
Hennes råd til lærere er å være gode forbilder, snakke med barna om det som skjer, og om hvorfor man har de tiltakene man har.
– Lærerne har en viktig rolle. De har høy status hos barna, og det er særdeles viktig at de går foran som gode forbilder når det kommer til hygiene og avstand. Mange barn har også spørsmål om korona-viruset og det er bra om lærerne tar de samtalene. Om det er noe de ikke kan svare på er det viktig at de finner frem til faktabaserte svar. Både Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet har også publisert plakater og film som kan brukes, sier Greve-Isdahl, og anbefaler dessuten å unngå den tradisjonelle håndhilsingen når de ferske førsteklassinger møter til første skoledag om et par uker.
– Unngå unødvendig fysisk kontakt og ta heller i bruk noen av de nye hilsemetodene. Man får heller nikke, bukke eller danse, sier hun.
