Nasjonale myndigheter bruker sine virkemidler, som bemanningsnorm og pedagognorm. Det er bra, men vi i barnehagesektoren må også gjøre vår del av jobben. Vår erfaring er at godt vurderingsarbeid bidrar til utvikling av kvalitet i barnehagen.
Vurderingsbegrepet har vært med i styringsdokumenter siden den første rammeplanen, men mye tyder på at vi enda er i startfasen med å finne ut av hvordan vi arbeider godt med vurdering på barnehagevis.
Mange er gode på å evaluere gjennomføringen av ulike aktiviteter, for eksempel når det gjelder praktisk organisering. Vi tror også at mange er gode på å gjøre uformelle vurderinger av barn og barnegruppers samspill. For at vurdering skal bidra til utvikling, tror vi den i større grad må rettes mot den pedagogiske praksisen og dokumenteres. Dokumenterte vurderinger gir grunnlag for felles refleksjon.
Flere barnehageeiere og barnehager nærmer seg vurderingsfeltet på ulike måter og med ulike verktøy. Vi vil bidra til å løfte en diskusjon om vurdering som utgangspunkt for kvalitetsutvikling i barnehagen.
I Espira har vi utviklet en systematisk metodikk for vurdering av de ansattes pedagogiske praksis. Vi kaller metodikken for Espira Blikk. Målet er å bygge profesjonelle vurderingsfellesskap som grunnlag for kvalitetsutvikling. Metodikken innebærer at barnehagene hvert år vurderer egen kvalitet ut ifra 24 kjennetegn utledet fra rammeplanen. Annethvert år får de i tillegg en ekstern vurdering fra pedagoger i en annen barnehage, ut fra de samme kjennetegnene.
Vurderingene gir barnehagene informasjon, eller data om du vil. Disse kvalitative og kvantitative dataene gir personalet grunnlag for refleksjon, analyse og fortolkning av egen praksis. Dette gir igjen grunnlag for mål og tiltak for videre arbeid. Vi er inne i andre året der alle våre barnehager gjør slike vurderinger, og vi vil dele noe av det vi erfarer så langt.
Speil, speil, på veggen der ...
Espira Blikk handler om personalets praksis og samspill med barna. Vurderingene krever at personalet «ser seg selv i speilet». Åse Eide er pedagog i Espira Halsnøy Kloster, og hennes barnehage har gjort systematiske vurderinger i flere år. Hun sier:
«Det blir meiningsfullt fordi Espira Blikk er knytt til kvaliteten på praksisen vår – det me faktisk gjer i det daglege med barna. Personalet blir meir bevisste rolla si som betydningsfulle vaksne for barna. Kjenneteikna i Blikk er lette å huske på, og også å sjå etter i kvardagen vår, slik at me lett kan vurdere praksisen vår. Me vurderer ofte eigen og felles praksis, og gir konstruktiv tilbakemelding til kvarandre, også utanom dei fastsette vurderingsperiodane. Først og fremst har me blitt meir reflekterte og kritiske til eigen praksis, slik at me er i stadig endring til det betre.»
Barnehagene skårer høyere på de interne vurderingene enn på de eksterne vurderingene.
Det Åse sier, stemmer med dataene vi får på generert nivå for alle Espiras barnehager. Barnehagene skårer høyere på de interne vurderingene enn på de eksterne vurderingene. De er altså mer positive til sin egen praksis, enn det de som kommer utenfra er. Det andre året de gjør vurderinger av egen praksis har de imidlertid blitt mer kritiske til seg selv, og de finner flere områder der de bør utvikle praksisen sin.
«Vi blir mer bevisst det oppdraget vi har», sier Bjørg Klevengen, styrer i Espira Opaker. «Arbeidet med og forståelsen for bruken av rammeplanen kommer mer fram i det daglige arbeidet og i avdelingenes planer. Personalet viser oftere til rammeplanen nå enn tidligere i sine faglige begrunnelser. For oss har Espira Blikk rammet inn diskusjoner om praksisen vår. Kjennetegnene beskriver forventet praksis, det gir oss et felles faglig grunnlag.»
Marit Steen, fagpedagog i Espira Kystad gård barnehage, tror økt kritisk bevissthet også handler om at personalet i større grad ser teori og praksis i lys av hverandre: «Vurderingene hjelper oss til å systematisk undersøke hvilke områder vi vurderer oss som sterke og mindre sterke. Jeg tror barnehagene får større selvinnsikt etter hvert som man tar nye vurderinger, og dermed også blir strengere i sin vurdering. Enkelt sagt så handler det om «jo mer vi vet, jo mer forstår vi at vi trenger å lære om».
Hva ser vi så i speilet?
I datamaterialet vårt ser vi at det er variasjon i kvaliteten mellom våre barnehager, men også mellom avdelinger. Barnehagene er relativt gode på omsorg og lek, og de har utviklingsområder når det gjelder støtte til utvikling og læring, pedagogiske miljøer og måltidssituasjoner. Det er interessant at våre funn er i tråd med andre store norske forskningsprosjekter på kvalitet i barnehagen. Vi mener det styrker validiteten på våre data.
Åse Eide understreker at det er barna det handler om, og at vi arbeider for at de i enda større grad skal trives og utvikle seg i barnehagen. Hun nevner eksempler på områder der barnehagen har valgt ut konkrete tiltak etter vurderinger: «For eksempel kan nokre avdelingar ha brukt meir tid på det pedagogiske miljøet rundt barna. Det merker barna gjennom glede i leik, læring og aktivitet. Nokre avdelingar har gjerne hatt ekstra fokus på at måltidet skal vera prega av trivsel og god stemning – og at måltidet også er ein arena for læring, vennskap og fellesskap. Den gode stemninga kjenner barna på kroppen.»
Vurderingene må følges opp
Et viktig aspekt når de ansatte vurderer praksis, er at de finner sine egne styrker og svakheter. Da kan de velge tiltak ut ifra de behovene de selv har. Marit Steen sier: «De barnehagene som systematisk setter vurderingene i en sammenheng, med refleksjon og valg for veien videre, tror jeg vil oppleve at de finner flere områder der de bør utvikle praksisen sin.»
I Marits barnehage har de nylig gjort egenvurderinger av praksis. Dette året skal de ikke ha ekstern vurdering, derfor tar de utgangspunkt i egenvurderingene i videre arbeid.
«Ett av områdene har vi vurdert oss veldig sterkt på. Vi er nysgjerrige på om vi virkelig er så gode som vi sier at vi er, og om vi ser handlinger som bekrefter dette ute på avdelingene. Vi tror et tydelig arbeid med pedagogisk dokumentasjon hjelper oss med å følge opp kvalitetsvurderingen i vår barnehage, og i den sammenhengen har vi dykket dypere i pedagogisk dokumentasjon som arbeidsmåte.»
Åse Eide forteller at arbeidet går året gjennom: «Når me set mål og tiltak etter vurderingane, og held fram med å vurdere oss sjølve og gir kvarandre tilbakemelding gjennom heile året, er me med på å auka personalet sin kvalitet i samspel med barna. Barna vil få mange gode vaksne å forhalda seg til.»
Å bygge en god vurderingskultur
Rammene for hva som utgjør god kvalitet i barnehagen er satt i barnehagelov og rammeplan. Vårt mål er at barnehagene våre bygger profesjonelle vurderingsfellesskap, der vurderingene hele tiden knyttes til om vi oppfyller oppdraget som er gitt oss.
Å jobbe godt og kontinuerlig med kvalitet er avhengig av at hele personalgruppen er med understreker Marit Steen. Hun sier: «Vi må sikre at vi har en kultur for å reflektere over egen praksis, både i hverdagen, i møte med barna og mellom personalet, på møter, med foreldre og med samarbeidspartnere. På avdelingsmøter har vi en struktur som forteller at arbeid med refleksjon over egen praksis får stor plass. Det har vært nødvendig å øve på å stille (og å motta) kritiske spørsmål, og å sammen ta valg for videre praksis».
Espira Opaker har vært med å pilotere Espira Blikk og har kommet langt i det systematiske vurderingsarbeidet. For eksempel har de satt intern hospitering i system i forkant av interne vurderinger. Bjørg forteller: «Det ble laget en plan for hospitering på de ulike avdelingene. Da så vi at det var enklere å få til hospiteringen når planen var så konkret. Da personalet hospiterte ,skulle de samtidig være oppmerksomme på om den praksisen de så, var i tråd med kjennetegnene. De som hospiterte, hadde med seg skjema som var utarbeidet på forhånd. Dette skjemaet hadde alle kjennetegnene listet opp med plass til å skrive under hvert kjennetegn».
Det året Espira Opaker ikke har ekstern vurdering fra en annen barnehage, gjør de en lignende vurdering selv. Et pedagogteam er rundt og observerer og vurderer alle avdelinger i løpet av en uke. De gir alle avdelinger tilbakemeldinger på hvert kjennetegn, med eksempler og skåre. Denne tilbakemeldingen har personalet vært takknemlig for å få, og noen avdelinger jobber kontinuerlig med den. Vi har laget verdispill med de ulike kjennetegnene og dette blir ofte brukt som et verktøy for å bli bedre kjent med kjennetegnene. Vi blir også mer bevisst på forskjellen mellom hva vi sier at vi gjør og hva vi faktisk gjør.
Godt vurderingsarbeid er avhengig av gode verktøy. Sannsynligvis har verken vi eller andre funnet det perfekte verktøyet ennå, og det er slett ikke sikkert at ett verktøy er riktig for alle. Vi ser at våre ansatte begynner å ta eierskap til vårt verktøy nå, fordi det kjennes meningsfullt og praksisnært for dem. At Espiras egne pedagoger har vært med på å utvikle og pilotere verktøyet, er vår styrke. Vi tror at vår metodikk bidrar til å bygge gode vurderingsfellesskap, og til videreutvikling av praksis til det beste for barna.
Vi etterlyser at barnehagelærerutdanningen i større grad setter vurderingsarbeid på agendaen.
Selv om mange barnehageeiere og barnehager har startet arbeidet med vurdering for kvalitet, er det enda et underforsket felt. Vi ønsker oss at forskermiljøer blir med på laget for å videreutvikle dette arbeidet sammen med oss i praksisfeltet. Slik kan vi sammen bygge kompetanse og kompetansemiljøer innen vurderingsarbeid i barnehagesektoren. Vi etterlyser også at barnehagelærerutdanningen i større grad setter vurderingsarbeid på agendaen, slik at barnehagelærere er bedre rustet til å delta i, og videreutvikle kritiske vurderingsfellesskap i barnehagen.
