Barn fra barnehager med god kvalitet får et års forsprang på skolen

Det viser en ny studie fra barnehager i Hedmark gjennomført av Høgskolen i Innlandet. 170 barnehager deltok i undersøkelsen.

–De som har gått i kvalitativt gode barnehager har bedre skolefaglige prestasjoner, bedre grunnleggende ferdigheter og sosial kompetanse enn de som har gått i dårlige barnehager, sier professor Thomas Nordahl som står bak studien. Han snakket til 750 barnehagefolk på konferansen Nordiske impulser i regi av utviklingsforum. Kriteriene i undersøkelsen om barnehagekvalitet er barns trivsel, erting, relasjon til voksne, gjenkjennelse av tall og bokstaver, språklige og sosiale ferdigheter, og utadrettet atferd.

LES OGSÅ: Dansedommer Tore Petterson hadde en barnehagelærer han aldri vil glemme

Viktig at de voksne er til stede

I barnehager med god kvalitet går to barn og ingen voksne ut og inn av rommet under frilek på morgenen, men 29 barn og 26 voksne gjør det i barnehager med mindre god kvalitet, viser undersøkelsen. Barnehager med god kvalitet har flere stunder med humor og glede og åtte ganger mer korreksjon av atferd enn dårlige barnehager. Under måltidet er det også langt flere voksne som henvender seg til barna, følger opp barnas initiativ og stiller åpne spørsmål i stedet for lukkede spørsmål i de gode barnehagene enn i de mindre gode.

–Gode barnehager fungerer godt når det er gode fellesskap. I inkluderende fellesskap får barna realisert sitt potensial for læring, påpeker Nordahl.

LES OGSÅ: Dette bør du vite om separasjonsangstlidelse

Foreldres utdanning avgjør

Hedmark-undersøkelsen viser også at det er store forskjeller mellom fire- og femåringenes språk i barnehagene.

–Jeg tror forskjellene skyldes kvalitet i barnehagen, sier professoren. Undersøkelsen viser også at guttene ligger ca. et halvt år etter i språklig utvikling og ferdigheter enn jentene. Jentene har også bedre motoriske ferdigheter. Barn med mødre med mer enn tre års høyere utdanning har språklige ferdigheter som ligger opp mot et og et halvt år foran barn med mødre med kun grunnskole.

–Det betyr at vi må hjelpe barn som har foreldre med kun grunnskole med en gang i barnehagen. Det er ingen vits i å vente, mener Nordahl. Av dem som mottar spesialpedagogisk hjelp er nesten to av tre gutter. Det er en klar overvekt av barn av foreldre med lavt utdanningsnivå og noe overvekt av barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Professoren sier tidlig innsats er ferskvare og krever systematisk arbeid over tid. 15–20 prosent av alle barn trenger hjelp gjennom hele barnehagen, viser forskning.

Fellesskap viktig

Også psykolog Jens Andersen ved University college Nordjylland er opptatt av at det er viktig at barn opplever en følelse av fellesskap i barnehagen. Han deltok også på Nordiske impulser.

–De barna som ikke trives i barnehagen har en opplevelse av å være alene, sier psykologen. Han mener også de voksne har ansvar for å skape en god relasjon til barna.

–Det er fantastisk hva barn kan hvis de voksne har en god stemning rundt barnet og gidder. Da kan barn få utvikling i rakettfart, mener psykologen.