– Høyre er blitt vår hovedmotstander, spesielt i utdanningspolitikken

Marit Knutsdatter Strand tar tak i den store husken i skolegården til Tøyen skole i Oslo. Den svinger frem og tilbake. Akkurat slik partiene ofte gjør på meningsmålingene i et valgår. Men så langt har hennes eget parti, Senterpartiet, stø kurs.

Tirsdag 1. desember våknet hun til partiets beste meningsmåling i moderne tid. På Kantars måling for TV2 var Senterpartiet plutselig blitt Norges største parti med en oppslutning på 22,1 prosent. 18. desember tronet partiet på toppen også hos Dagbladet og i NRKs første måling i valgåret havnet de hårfint bak Høyre.

– Det tar jeg som en tydelig melding fra folk om at de ønsker seg en ny regjering der Senterpartiet er med. For meg gir det ekstra motivasjon til å stå på videre for bedre barnehager og skoler nær folk i hele landet, sier Strand.

Hovedmotstander: Høyre

Senterpartiet, som i 2020 fylte 100 år, har hatt velgergrunnlaget sitt i primærnæringene, blant bønder og fiskere. Men med veksten øker også medieinteressen for partiets politikk på andre områder.

– I vårt alternative budsjett vil vi styrke rammefinansieringen til kommunene for å sørge for bedre bemanning i barnehager skoler. Dessuten vil vi styrke yrkesfagene og satse på flere studieplasser i fagskoler, høgskoler og universitet, sier Strand.

28-åringen har sittet i utdannings- og forskningskomiteen siden hun kom inn på Stortinget i 2017. Hun er komiteens nest yngste, bare noen måneder eldre enn sin argeste politiske konkurrent, Høyres Mathilde Tybring Gjedde. De to er stadig i tottene på hverandre, både i stortingssalen og i mediene. Testing og måling er et gjennomgangstema. Senterpartiets forslag om å ta Norge ut av elevtesten PISA og gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver møter krass kritikk fra Høyre.

– Vi forsøker å ta med oss det beste fra begge fløyer, men de siste årene har Høyre blitt vår politiske hovedmotstander, spesielt i utdanningspolitikken, bekrefter Strand.

Les også: Solberg gyver løs på Senterpartiets skolepolitikk

Utdannet lektor

Faglig sett er Strand på hjemmebane i utdanningskomiteen.

Hun er utdannet lektor i realfag. Ikke et selvsagt yrkesvalg for gårdsjenta. De første leveårene bodde familien på en gård i Nittedal. Noen år senere overtok de en gård i Øystre Slidre i Valdres, med blant annet melkeproduksjon. Men favorittfagene fra barne- og ungdomsskolen lokket unge Strand mest.

– Jeg har alltid likt matematikk. I barneskolen kom andre elever til meg for å få hjelp med faget. Jeg merket at jeg likte å lære bort. Da våknet interessen for å bli lærer, forteller hun.

Les også: Rødgrønn «julegave» til lærerne i Stortinget

Hennes politiske karriere startet da hun ble leder for Oppland Senterungdom som 20–åring. Før hun ble valgt inn på stortinget, var hun i ett år medlem i sentralstyret i Senterungdommen. Hun representerer fortsatt Oppland, der hun ble valgt til kommunestyret i 2015.

Nå er drømmen en rødgrønn regjering etter valget til høsten.

– Vi vil helst ha en regjering bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, sier Strand.

Kanskje vil også SV bli invitert. Men verken Jonas Gahr Støre eller Trygve Slagsvold Vedum har ønsket seg Rødt og Miljøpartiet de grønne inn regjeringen. "Velgerne avgjør", er svaret så langt.

Hvorvidt Vedum blir statsministerkandidaten, har han så langt ikke villet svare på, men målingene har i alle fall begynt å bekymre den sittende regjeringen. Og i en tid der folk konsentrerer seg om å holde avstand, forbereder Senterpartiet seg til valgkamp med slagord som «nær folk».

Små skoler forsvinner

Skolepolitisk er Senterpartiet kjent for å ville bevare grendeskolene. Det har verken rødgrønne eller blågrønne regjeringer klart så langt.

De siste ti årene er 478 skoler nedlagt, viser tall fra Utdanningsdirektoratet. I samme periode er det åpnet 209 nye skoler. Netto betyr det 269 færre skoler i 2020 enn for ti år siden, skriver avisen.

Utviklingen er noe Strand misliker sterkt.

– Senterpartiet vil ha gode barnehage– og skoletilbud over hele landet, sier hun og hun er opptatt av å bevare fellesskolen.

I likhet med venstresidens partier er hun også kritisk til privatisering.

– Vi ønsker ikke en utvikling som den vi har sett i Sverige med stor grad av sentralisering og privatisering, både i barnehage– og skolesektoren. Men vi vil heller ikke ha noe forbud verken mot drift av private barnehager eller skoler, så lenge de driver innenfor dagens lovverk, sier hun.

Senterpartiet og SV vil ikke at norske elever skal delta i PISA

Det er særlig skoler med færre enn 100 elever som er lagt ned og noen av dem er privatisert. Samtidig viser tall fra Utdanningsdirektoratet og GSI at det i samme tiårsperiode er blitt 20.300 flere grunnskoleelever. Dermed har skolene blitt større.

Strand ser også noe annet som kan forsterke sentraliseringen.

– Vi frykter at regjeringens forslag om en nasjonal inntaksordning, med karakterbasert inntak ved alle videregående skoler, vil bidra til økt konkurranse mellom skoler, nedleggelse av distriktsskoler og segregering i byene, sier hun.

Omkamper

Strand mener en slik inntaksordning vil svekke samarbeidet mellom lokalt næringsliv og videregående skoler. Det kan gå ut over særlig yrkesfagstilbudet, sier hun.

– Vi ble veldig overraska over at regjeringa tok fram igjen forslaget om en nasjonal ordning etter at det hadde møtt så sterk motstand i høringsrunden på stortinget, blant annet fra NHO og KS, påpeker Strand.

Senterpartiet har med seg både Ap, SV, Rødt og MDG når de ønsker at fylkene skal få velge inntaksmodell selv. Dersom de vinner valget skal ordningen reverseres, lover Strand som lister opp flere andre kamper, og omkamper, hun er klar for å ta.

Å bevare lærernormen er en av dem. Men Strand mener normen har noen utfordringer.

– Det er ikke noe ønske fra oss å oppheve lærernormen nå. Økt lærertetthet er noe Senterpartiet har kjempet for i årevis. Men hvordan lærernormen skal håndteres videre i forbindelse med revidering av opplæringsloven må vi vurdere. Sånn det er nå blir kommunene satt i skvis med et normkrav de ikke gis økonomi til å innfri, sier hun.

Det samme gjelder innføringen av en plikt for kommunene til å tilby gratis leirskoleopphold. I 2019 bidro Senterpartiet til gjennomslag for øremerkede midler. Men allerede fra 2020 ble finansieringen innlemmet i rammetilskuddet. Nå frykter leirskoleforeningen at oppholdet igjen blir salderingspost.

– Innføring av plikt for barnehagene til å vurdere alle barns norskferdigheter før skolestart ser vi på som en omkamp fra regjeringens side, sier Strand.

– Økt bemanning er viktigere, slår hun fast.

Foreslår fireårig lærerutdanning

Mange av Senterpartiets hjertesaker sammenfaller med Utdanningsforbundets. For eksempel utvikling av en tillitsreform i skolen, få ned byråkratiet og satse på mindre testing og måling. Partiet har i årevis kjempet mot 4–kravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene. Og de har villet stoppe avskiltingen av allmennlærere som ikke fyller de nye kompetansekravene innen 2025.

Men på ett punkt går det et skille. Senterpartiet har foreslått å gå tilbake til fireårig lærerutdanning med mulighet for å ta en mastergrad senere.

– Vi savner anerkjennelsen av allmennlæreren. Det virker det også som om mange studenter gjør. De melder tilbake om at lærerutdanningene er blitt for teoretiske og ønsker mer praksis. Det mener jeg vi må lytte til. Vi er bekymret for frafall og framtidig lærermangel, sier Strand.