Barnehagen – proppen i samfunnet
Debatt: Korona-pandemien har synliggjort at barnehagen som «oppbevaringssted» kanskje er den viktigste institusjonen i samfunnet. Vi som jobber der, vet at barnehagen er en av de viktigste faktorene av helt andre grunner også.
Publisert
Sist oppdatert
Siden 20. april har mange barnehager hatt redusert åpningstid som samsvarer mer med de ansattes arbeidstid, og det er liten tvil om at barna har profilert på det. Roligere atmosfære, mindre stress, mer utetid, stabile og mindre barnegrupper, tilstedeværende ansatte, tryggere barn og barn som blir sett, hørt og fulgt opp gjennom hele dagen. Dette blir beskrevet godt i reportasjen «Korona-pandemien gjorde barnehagene bedre», på nettsiden til NRK.
Selv de såkalte sårbare barna som regjeringen var så bekymret for da det ordinære barnehagetilbudet var stengt, har fått bedre oppfølging fordi vi har driftet i henhold til bemanningsnormene – gjennom hele dagen. Slik det burde være, ikke etter årsverk på papiret.
Selv om egentlig alle vet at dette er nøkkelen for å skape den barnehagen som barna fortjener og trenger, så er det allikevel andres behov og mekanismer som trumfer barnas beste. Gang på gang. Og da er til syvende og sist bekymringen for de «sårbare barna» kun tomme og hule ord som blir brukt for å holde barnehagene åpne, med lengst mulig åpningstid, sånn at samfunnshjulene kan holdes i gang. For tilbake i den gamle vante tralten med lange åpningstider og personalressursene smurt utover hele dagen, så ryker mye av det som har vært bra for barna de seks siste ukene. Det er med andre ord ikke kvaliteten i relasjonene som er viktigst til syvende og sist, men at barnehagene har åpent – helst lengst mulig.
Vi som jobber i barnehagene vet at barnehagen som pedagogisk institusjon er en av de viktigste faktorene av helt andre grunner også.
Om ikke annet så har vi fått synliggjort at barnehagen som «oppbevaringssted» kanskje er den viktigste institusjonen i samfunnet. Proppen som avgjør om resten av samfunnet skal gå rundt eller ei. Vi som jobber i barnehagene vet at barnehagen som pedagogisk institusjon er en av de viktigste faktorene av helt andre grunner også. De riktige grunnene. Det vet egentlig myndighetene også, men så langt har de bare vist det i ord, ikke handling.
I Stortingsmelding 19, står følgende på side 71: «Det er faglig enighet blant forskere om at personalets kompetanse og voksentettheten i barnehagen er de viktigste faktorene for barns trivsel og utvikling.»
Barnehager skal, blant annet:
- forebygge mobbing og psykisk helseproblemer
- oppdage og håndtere overgrep og omsorgssvikt
- sikre sosial utjevning, integrering og gode språkkunnskaper
- legge til rette for livsmestring og skape god selvfølelse
- lage miljø for lek, livsglede og sosial utvikling
- legge et godt grunnlag for resten av livet
- se hvert enkelt barn og imøtekomme deres behov
Og i tillegg til alt dette har vi siden mars måttet utføre smittevernstiltak og omorganisere hele driften – uten at det følger med så mye som ei krone til økte kostnader eller personalressurser.
Nobelprisvinner i økonomi, James Heckman, sier: «Som investeringsobjekt er barn bedre enn bank og børs. Jo mindre barna er, desto større avkastning gir investering i mental kapital. Barnehageansatte er antakelig statens mest profitable investeringsobjekt».
Skal myndighetene noen gang gi oss muligheten til å permanent drifte som de seks siste ukene?
Det store spørsmålet er om myndighetene noen gang skal gi oss muligheten til å permanent drifte som de seks siste ukene? Med god bemanning hele dagen, slik at vi faktisk kan innfri alle krav og forventninger, på ordentlig. Som garantert vil lønne seg for hele samfunnet i det lange løp.
