Strengere krav til bemanning har redusert lønnsomheten i private barnehager

Telemarksforsking og Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har gjennomført analysen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

De har sett på utviklingen i perioden 2014 til 2019 og finner at innføringen av strengere bemanningskrav gjennom bemanningsnormen har gitt lavere lønnsomhet for de private eierne.

Det er dette som i størst grad har ført til at lønnsomheten har falt betydelig. I 2018 hadde de private barnehagene en gjennomsnittlig driftsmargin på fem prosent, mens den året etter falt til 3,4 prosent.

Les også: Frykter at mer kommunal styring vil gjøre det mer uforutsigbart å drive privat barnehage

Seks milliarder i egenkapital

Dette er noen av de andre resultatene fra den økonomiske analysen:

• Det er stor variasjon i lønnsomheten, og rundt en av tre private barnehager gikk med underskudd i 2019. De ideelle driverne har lavest lønnsomhet. De store konsernene har høyere lønnsomhet enn resten.
• Overskuddet har i stor grad gått til å styrke egenkapitalen i barnehageselskapene. Den samlede egenkapitalen har vokst fra om lag 3,5 milliarder kroner i 2014 til rett under seks milliarder kroner i 2019.
• Selskapene i sektoren har høy gjeld, totalt 18,7 milliarder kroner i 2019. Det er fem milliarder mer enn i 2014.
• Egenkapitalandelen har økt fra 20 til 24 prosent i perioden. Dette viser hvor stor del av selskapet som er finansiert med egenkapital. Enkelt sagt er det verdiene en eier vil sitte igjen med, hvis de hadde solgt alt i selskapet og betalt ned all gjeld. De ideelle driverne har langt høyere egenkapitalandel enn resten av sektoren.
• I 2019 ble det tatt ut 237 millioner kroner i samlet utbytte og konsernbidrag. Det utgjorde rundt 28 prosent av samlet årsresultat etter skatt.

Les også: Fire kjeder eier hver tredje private barnehageplass

Normer har gitt lavere gevinst

Forskerne bak analysen skriver at den gjennomsnittlige bemanningen i private barnehager har vært stabilt lavere enn i kommunale barnehager før bemanningsnormen ble innført.

«(...) de har dermed brukt mindre ressurser på lønnskostnader enn de har fått finansiert gjennom tilskuddet.», står det i rapporten.

De viser til at både bemanningsnorm og pedagognorm svekker gevinstmulighetene for de private driverne, og at de i tiden framover ikke forventer samme lønnsomhet i sektoren som det var før normene ble innført.

Les barnehagesaken som vant Fagpressens gravepris i 2020: Denne lille barnehagen har vært en kilde til rikdom i snart 20 år

Solgt barnehager for milliardbeløp

Forskerne bak rapporten har også forsøkt å kartlegge salg og eierskifter i den private barnehagesektoren. De anslår at det har vært mellom 192 og 285 barnehagesalg fra 2014 til 2019.

Videre anslår de at den samlede kjøpesummen for alle disse har vært på 2,6-3,8 milliarder kroner. De tror imidlertid at denne beregningen er en underestimering, og at den totale summen sannsynligvis er høyere.

Frykter nytt regelverk

Da Utdanningsnytt arrangerte duell mellom Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg og Høyres Mathilde Tybring-Gjedde før valget barket de sammen nettopp om private barnehager.

Tvedt Solberg lovte at en ny regjering ønsker å stramme inn på regelverket for finansiering av private barnehager og pekte på at Storberget-utvalget har gitt en oppskrift på hvordan det kan gjøres. Tybring-Gjedde derimot frykter at et regelverk som Storberget-utvalget skisserer, der kommunene får mulighet til å lage lokale regler for finansiering av barnehager, vil gjøre det uforutsigbart for private eiere.

– Årsaken til at en del av private barnehageeiere har tjent penger er økningen i eiendomsprisen. Barnehagene har økt i verdi, det handler ikke om tilskudd eller lukrativ barnehagedrift, sa Tybring-Gjedde i debatten.

– De små private selger seg ut fordi det er tøffere å drive enkeltstående barnehager. Et nasjonalt økonomisk tilsyn er nøkkelen for å ta de som utnytter systemet. Og så må vi snakke om hvilke krav vi skal stille til kvalitet, da sikrer vi at pengene går til gode tilbud til barna.