Denne lille barnehagen har vært en kilde til rikdom i snart 20 år
Nå krever kommunen 1,5 millioner kroner tilbakebetalt for brudd på barnehageloven. Men hvem må betale prisen – eieren eller barna?
Publisert
Sist oppdatert
– Hvis ingen bryr seg, vil ingenting endre seg. Noen må være villig til å ta denne kampen, sier Terje Morstøl.
Fra vindusbordet i kafeen på samfunnshuset «Svetter’n» på Grefsen i Oslo ser han over gjerdet til barnehagebygget til 100meterskogen barnehage. På den røde veggen er det et stort veggmaleri av Ole Brumm som stiger til værs med en ballong i hendene. Morstøl har nettopp levert sønnen i barnehagen.
– Sønnen min trives der. De ansatte gjør en kjempejobb foreldrene er veldig fornøyd med, så dette handler ikke om dem, men om eierens bruk av penger som skulle gått til barna, sier Morstøl, som også leder samarbeidsutvalget i barnehagen.
Denne lille barnehagen, med under 50 barn, har en lang historie som handler om penger. I nesten 20 år har barn gått inn og ut av dørene, mens eierne har hentet ut millionbeløp fra driften. Den forrige eieren endte i fengsel for bedrageri.
Den nåværende eieren har siden 2008 hentet ut over 20 millioner kroner fra barnehagedriften, som hun styrer fra et hjemmekontor i en eksklusiv leilighet på Tjuvholmen i Oslo.
Underskuddet
Nå har hun hatt tilsyn fra myndighetene, og kravet om tilbakebetaling er på 1,5 millioner kroner. I tilsynet undersøkte kommunen kun to av de 11 årene hun har drevet barnehagen.
Eieren bestrider kravet og har klaget saken videre til fylkesmannen.
Da tilsynsresultatet ble kjent, satte eieren av 1,5 millioner kroner i regnskapet til 100meterskogen barnehage til å håndtere kravet. Det er regnskapsført et dundrende underskudd, og egenkapitalen i selskapet er tømt.
Det kan se ut som tilbakebetalingen skal dekkes inn gjennom barnehagens framtidige inntekter. Er det barna som nok en gang vil betale prisen?
Spørsmålene
I debatten om private barnehager har mange spurt hvordan det er mulig å tjene millioner av kroner på barnehagedrift. Tilskuddene er slik at hvis den årlige kostnaden er 200.000 kroner per barn i de kommunale barnehagene, får de private driverne tilsvarende sum per barn. 70–80 prosent av inntektene går til bemanning, og det finnes ingen millionlønninger i de kommunale barnehagene.
Regjeringen vil endre barnehageloven for å få mer kontroll med pengestrømmene i sektoren. Kunnskapsministeren har pekt på behovet for mer kontroll med storkonsernene. For eiere som driver mange barnehager, kan små overskudd i hver enkelt barnehage gi stor fortjeneste.
Men gjentatte saker har vist at det er fullt mulig å bli mangemillionær uten å eie mange barnehager. Hvordan kan én enkelt barnehage med under 50 barn være grunnlaget for millioninntekter? År etter år. Og hva blir konsekvensene når kontrollørene kommer på døra og krever penger tilbake?
Historien til det røde barnehagebygget på Grefsen i Oslo kan gi noen svar. For 20 år siden sto et ungt ektepar for driften. De forteller i en e-post at de solgte barnehagen i 2001 fordi det var vanskelig å få økonomien til å gå rundt.
Dermed begynte to turbulente tiår.
Varsleren
«'Barnehagegribb' sponset av staten. Bor i luksusvilla. Kjører Porsche. Elsker dyre klokker.»
Overskriften i Dagbladet våren 2008 var starten på en rekke saker om en barnehageeier som i årevis hadde melket penger ut av de fire barnehagene han drev sammen med kona. En av dem var barnehagen på Grefsen i Oslo, som da het Tusseladden.
I 2012 ble begge dømt til fengsel for grovt bedrageri og grov økonomisk utroskap. Ifølge rettsdokumentene sitert i Dagbladet hadde barnehageeierne blant annet beriket seg gjennom å leie ut barnehageeiendommene til seg selv til overpris. I tillegg skal de ha hentet ut høye lønninger som daglige ledere av barnehagene.
– Det ble tidlig klart for meg at noe var galt. Barnehagen gikk konkurs hvert eneste år, og ingen fikk feriepenger, sier Palma Kleppe.
Hun er nå styrer i Askeladden barnehage på Nesodden sør for Oslo og en profilert barnehagedebattant. Men for rundt 16 år siden jobbet hun deltid i Tusseladden barnehage mens hun studerte til barnehagelærer.
Eieren hevdet at det ikke fantes penger til å bedre tilbudet eller oppgradere og vedlikeholde barnehagen. Men på et møte mellom eier, ansatte og foreldre sprakk boblen.
– Han kom kjørende i en Porsche til det møtet, sier Kleppe og ler oppgitt.
Hun valgte til slutt å ta ordet.
– Da fortalte jeg åpent om hvordan situasjonen var, så alle fikk vite det. Eieren ble rasende, sier hun.
Da foreldrene skjønte hvordan det lå an, tok de affære. Etter hvert fikk mediene snus i saken, og barnehageskandalen på Grefsen ble rullet opp. Da solgte eieren plutselig barnehagen for 6,3 millioner kroner.
– Vi håper han har solgt barnehagen til en som kan drive den på en forsvarlig måte, sa bydelsdirektør i Nordre Aker, Mona Tåsen, til Dagbladet.
Den nye eieren het Irina Jonsson. Hun døpte om barnehagen til 100meterskogen barnehage. Senere skal også hun ende i klinsj med foreldre.
Nybegynneren
Preben Winger husker godt at Jonsson kom inn som ny barnehagedriver i Nordre Aker bydel. Nå er han pensjonist, men da var han avdelingsleder i bydelen og var glad for at Tusseladden barnehage var historie. Den nye eieren så imidlertid ut til å vite lite om barnehagedrift.
– Det virket som hun ikke hadde erfaring med å drive barnehage. Det er jo ingen krav om at eier skal ha erfaring med barnehagedrift, så lenge de har ansatte med den riktige kompetansen, sier Winger.
Han forteller at hun var innom kontoret hans flere ganger for råd og veiledning. Foreldreutvalget sendte også en bekymringsmelding til bydelen hvor de klaget på bemanningssituasjonen og informasjonsflyten. Snart ansatte Jonsson en egen styrer i barnehagen, og situasjonen gikk seg til. Den nye styreren sa til Nordre Aker budstikke at de hadde satt seg et mål: Å bli den beste barnehagen i bydelen.
100meterskogen er en liten barnehage med inntekter på 7–8 millioner kroner i året. Pengene kommer fra offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Det skal dekke lønninger, mat til barna, leker, utstyr, vedlikehold av bygg og uteplasser, turer og alt annet som koster penger i en barnehage.
Allerede det første hele driftsåret, i 2009, tok Jonsson ut 700.000 kroner i utbytte og 187.000 i styrehonorar, ifølge regnskapene. Året etter var lønn og utbytte på nærmere 1,3 millioner kroner. I tillegg eide hun barnehageeiendommen personlig. Dermed betalte barnehageselskapet husleie til Jonsson. I 2009 var den på 1,2 millioner kroner i året.
Hver fjerde krone barnehagen fikk inn, gikk til lønn, utbytte og husleie til Irina Jonsson. Og slik skal det fortsette de neste ti årene. Nettopp lederlønn og husleie skal stå helt sentralt da bydel Nordre Aker ti år senere konkluderer med at Jonsson har brutt barnehageloven.
Hjemmekontoret
Fem år etter at hun ble barnehageeier, solgte Jonsson leiligheten hun bodde i på Snarøya utenfor Oslo for rundt 5,5 millioner kroner. Så kjøpte hun et nytt hjem på en av Norges mest eksklusive adresser, ytterst på Tjuvholmen i Oslo. En 140 kvadratmeter stor leilighet til 13,5 millioner kroner. De neste årene er Tjuvholmen-leiligheten postadressen til barnehagen og hjemmekontoret til Jonsson.
Hun sjekket også muligheten for å utvide barnehagebedriften. I 2014 sendte hun to forespørsler til bydel Nordre Aker. «100meterskogen AS (…) tenker seg å bygge en 10-avdelings barnehage i Søndre Tåsen Gård» og «100meterskogen AS (…) tenker seg å bygge en 8-avdelings barnehage i Bøler Gård» skrev Jonsson til kommunen i to brev med helt lik ordlyd.
Hun søkte om lån i Husbanken på 23,5 millioner kroner for å bygge barnehage, men fikk avslag.
Snart oppdaget hun en annonse på finn.no. Fra Sandefjord.
Morselskapet
Ekteparet Geir og Nina Fjordboe eide to små barnehager i Sandefjord, Prestekragen og Krokusen. I 2015 la de ut Prestekragen barnehage for salg på finn.no. Jonsson kjøpte barnehagen for drøyt tre millioner kroner, ifølge regnskapene. Nå begynte hun også en omorganisering av barnehagedriften.
Siden 2009 hadde hun eid et annet selskap ved navn 100 Meter Skogen AS som ikke hadde noe med barnehagedriften å gjøre. Ifølge regnskapene drev selskapet «utleie av fast eiendom» de første to årene. Fra 2011 sto det at selskapet «driver treningssenter i Oslo». De fleste av årene var det ingen inntekter. Det var et nokså dødt selskap.
I 2015 ble det vekket til liv. Prestekragen barnehage i Sandefjord ble et datterselskap under 100 Meter Skogen AS. I 2017 ble 100meterskogen barnehage i Oslo lagt inn under samme selskap, og selskapet kjøpte også Krokusen barnehage fra ekteparet Fjordboe.
100 Meter Skogen AS var nå morselskap til tre barnehager. Alle barnehagene driftes fra hjemmekontoret ytterst på Tjuvholmen. Jonsson sier hun regelmessig pendler til barnehagene.
«Heldigvis kan de fleste administrerende oppgaver gjøres fra en datamaskin og per telefon fra kontoret. Slikt er vanlig i dag», svarte Jonsson via e-post høsten 2018.
På dette tidspunktet hadde det imidlertid begynt å murre blant foreldrene i 100meterskogen barnehage.
Foreldrevarselet
– Det som fikk varsellampene til å blinke, var at det var så stor utskifting av ledere. Vi gikk gjennom tre ledere bare i vår tid i barnehagen, sier Frode Helland.
Datteren hans gikk i 100meterskogen barnehage i fem år fram til våren 2018, og han var leder av Samarbeidsutvalget (SU) i deler av denne tiden. Ifølge Helland reagerte flere foreldre på pengebruken i barnehagen, og at det samtidig var dårlig vedlikehold av bygg og uteplasser.
– Ting var ikke så veldig innbydende da vi sammenlignet med nabobarnehager, sier han og peker på at det kun ble gjort små oppgraderinger av uteområdet i løpet av de fem årene han var SU-leder.
De fikk få svar fra Jonsson om hvordan pengene ble disponert, men fikk etter hvert ut et regnskap de mente hadde store mangler. Foreldrene varslet bydelen om bekymringene mot slutten av 2017. Bydel Nordre Aker satte i gang et økonomisk tilsyn med barnehagen.
Helland sier han aldri så eier Jonsson i barnehagen i de fem årene datteren hans gikk der. Samarbeidsutvalget spurte flere ganger om et møte, uten at noe skjedde.
– Jeg har kun møtt henne én gang, og det var fordi bydelen tok initiativ til et møte, sier han.
På møtet la foreldrene fram sine bekymringer, men Helland opplevde at Jonsson var lite interessert i å lytte til dem.
– Hvis det var så mye rot, hvorfor byttet dere ikke barnehage?
– Fordi vi trivdes med de ansatte som var der, de gjorde en flott jobb. Datteren vår hadde gode venner og var trygg.
Forfallet
29. mai 2018 holdt Samarbeidsutvalget møte. I referatet står det at Irina Jonsson meldte forfall til tross for at hun lovet å komme: «Styrer har, ved gjentatte anledninger etterlyst eiers tilstedeværelse på dette møtet, men har fått lite respons fra eier». Styreren fortalte videre at han ikke kunne legge fram noe budsjett for foreldrene, fordi han ikke hadde fått noe budsjett fra Jonsson.
Kjell Endre Aasmundtveit var styrer inntil i fjor vår, da han flyttet til Vestlandet. Nå forteller han om en barnehagehverdag i 100meterskogen med en eier som ikke rant ned dørene.
– Irina var innom barnehagen ved behov. Noen ganger to-tre ganger i uka, andre ganger kunne det gå en måned eller mer mellom hver gang, sier Aasmundtveit.
– Fikk dere midlene dere trengte for å drive godt?
– Det gjorde vi nok ikke. Bygget var slitt og burde ha vært pusset opp. Det var et gap i forhold til andre barnehager i hvor mye vi kunne bruke per barn, derfor ble det kjøpt inn lite nye leker og andre ting. Vi etterspurte et driftsbudsjett som aldri kom, sier han.
– Så bygget har ikke blitt pusset opp i de tre årene du var der?
– Vi fikk på plass soveskur og uteboder etter noen runder med eier. Det ble også gjort bytte på noen av vinduene, hoveddøra og litt av gulvet. Men det var fortsatt mye annet med barnehagen som burde vært gjort, for eksempel med isolasjon, kledning og deler av uteområdet. Det meste som inkluderer større penger, har vært tungvint, sier Aasmundtveit.
Han understreker allikevel at det var en fin barnehage å jobbe i på grunn av flotte kollegaer.
– Vi var flinke til å finne på ting som ikke kostet penger, men hadde i liten grad muligheter til å gjøre ting som kostet noe, sier Aasmundtveit.
Totalrenoveringen
Irina Jonsson reagerer på påstandene om dårlig vedlikehold. Hun sier at barnehagen er totalrenovert, og at alt på uteplassen er revet ned og bygget opp.
«Samt støyskjerm, ny lekeplass, asfaltering, drenering og nye utehus. Inne har det vært totaloppussing med nye gulv, fem nye bad, tre nye kjøkken, nye trapper, vindu etc. Vi har gjort alt for å holde barnehagen opp til beste standard. Det koster og bygge selskapene og ikke minst arbeid», skriver Jonsson i en e-post.
Nåværende leder av Samarbeidsutvalget, forelder Terje Morstøl, reagerer når han får høre om «fem nye bad» og «opp til beste standard».
– Nå er det ingen entydig definisjon av «bad», men jeg tror de fleste har en oppfatning om at et bad enten har et badekar eller en dusj. Noe slikt er det ikke i barnehagen. Det er derimot fem separate toalettrom. To for voksne og tre for barna, sier Morstøl.
Han peker på at i foreldreundersøkelsen skårer barnehagen dårligst av alle barnehagene i bydelen på spørsmål om ute- og innemiljø. På en skala fra 1–5 skårer barnehagen 3,3 mot et nasjonalt gjennomsnitt på 4,1.
Morstøl hentet til slutt ut de offentlig tilgjengelige regnskapene.
– Jeg mener det ikke er tvil om at mye penger er brukt i strid med barnehageloven, sier han.
Fortjenesten
Hva er det foreldrene reagerte på? Det handler om tre ting:
• Lønnen Irina Jonsson har betalt seg selv som daglig leder.
• Husleien barnehagen betaler til Jonsson.
• Utbytter og konsernbidrag.
Ti år med barnehagedrift har gitt drøyt 100 millioner kroner i inntekter fra offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Av dette har rundt 25 millioner kroner gått til Irina Jonsson gjennom lønn, utbytter, husleie og konsernbidrag.
Morstøl skjønner ikke hvorfor lønnen har vært så høy.
– Hun er nok av og til innom på møter med styrer, men ingen av foreldrene har noensinne sett henne så vidt jeg vet. Hun jobber aldri med barna. Barnehagen har en styrer ansatt i full stilling som står for driften. Så det er i så fall en liten administrativ stilling hun har, sier Morstøl.
Irina Jonsson mener på sin side at lønnen er akseptabel for å drive barnehager hun sier hun har investert mye tid og penger i. «Bruttolønnen har vært i overkant av én million. Dette er absolutt innenfor hva man finner i omsorgsbransjer blant ledere,» skriver hun i en e-post.
Hun mener det er irrelevant hvor mye hun er til stede i barnehagen, så lenge driften fungerer og barna har det godt. Ifølge Jonsson er hun der når det trengs, også etter stengetid og i helger. Hun peker på at «det meste skjer ved e-post og telefon uten at man fysisk møtes».
Men lønn er bare én måte å føre penger ut av barnehagen på. En annen er konsernbidrag.
Pengeflyttingen
De to små barnehagene i Sandefjord driftes med overskudd etter at Jonsson tok over driften. Det samme gjelder 100meterskogen i Oslo. Men pengene blir ikke værende i barnehagene.
Da 100meterskogen barnehage ble gjort til et datterselskap under 100 Meter Skogen AS i 2017, tømte Jonsson barnehageselskapet for egenkapital og overskudd. Over 600 000 kroner flyttes opp i morselskapet.
Denne flyttingen av penger skal bli et mønster. Alt overskudd i barnehagene, nesten på krona, flyttes gjennom konsernbidrag opp i morselskapet. I 2017 går over 600 000 kroner fra de to Sandefjord-barnehagene ut i konsernbidrag og utbytte. I 2018 er summen nesten 1,1 millioner kroner.
Morselskapet hadde knapt egenkapital i 2014. Fire år senere er den 2,6 millioner kroner.
Jonsson svarer at det er naturlig «når konsernet eier barnehagene, at de betaler avdragene».
«Hvordan driften foregår regnskapsteknisk er selskapets anliggende. De spekulasjoner og slutninger som Utdanningsnytt trekker, som virker utelukkende å være preget av en misunnelig politisk agenda, har ingenting med hvorvidt barnehagen drives i h.h.t. barnehageloven så lenge barna har det bra», svarer Jonsson.
Når pengene flyttes over i et morselskap, har ikke lenger barnehagemyndighetene noe med hvordan pengene forvaltes. Tilbake i barnehagene står det knapt penger igjen.
Det kan få konsekvenser for barna i 100meterskogen barnehage når myndighetene nå krever barnehagen for penger.
Skuffelsen
I juni 2019 kom resultatet fra det økonomiske tilsynet med 100meterskogen barnehage. Bydel Nordre Aker mener Jonsson i 2015 og 2016 har tatt ut rundt én million kroner for mye i lønn og en halv million kroner i for høy husleie til seg selv. Bydelen krever tilbakebetalt 1,57 millioner kroner de mener er brukt i strid med barnehageloven.
Jonsson har klaget vedtaket inn for fylkesmannen. Hun mener lønnen samsvarer med arbeidsmengden. Angående husleien viser hun til en vurdering fra DnB Næringsmegling som tilsier at en husleie på 1,2 millioner kroner er innenfor normal markedsleie. Hun har ikke redusert husleien etter tilsynet.
Tidligere SU-leder Frode Helland er skuffet over at bydelen kun har tatt for seg to år i tilsynet.
– For meg er det sjokkerende. Særlig når man ser hvor mye penger hun har tatt ut fra driften også tidligere, sier Helland.
Nåværende SU-leder, Terje Morstøl, peker på at Jonsson har hentet ut tilsvarende høy lønn og husleie i alle år som eier.
– Estimerer man over en tiårsperiode, får man et relativt høyt millionbeløp. Det føles da som en hån mot foreldre og skattebetalere i Oslo kommune at hun kun må tilbakebetale en brøkdel, sier Morstøl.
Han gikk ut i mediene og mente tilbakebetalingskravet burde vært mye høyere. På dette tidspunktet hadde han vært SU-leder i halvannet år. Han hadde aldri møtt barnehageeieren Irina Jonsson.
Konflikter om tariffavtaler
Det har vært flere konflikter mellom Irina Jonsson og ansatte grunnet mangel på tariffavtaler. I 100meterskogen barnehage ble det tariffavtale, etter at Jonsson til slutt meldte barnehagen inn i arbeidsgiverforeningen Private barnehagers landsforbund (PBL).
I Krokusen barnehage i Sandefjord tok Fagforbundet ansatte ut i streik høsten 2018. Jonsson forsøkte å drive barnehagen videre gjennom å jobbe der selv og hente inn vikarer fra Oslo.
– Jeg er rystet over hvordan eieren prøver å overkjøre de streikende, sa streikeleder John-Ole Engnes.
Det ble til slutt tariffavtale, og Jonsson mente det kunne vært løst tidligere.
«Jeg hadde informert om at barnehagen ville få en tariffavtale på plass gjennom medlemskap PBL. Fagforbundet insisterte på en øyeblikkelig virking, og det var selve tonen på dialogen mellom meg og Fagforbundet som utløste konflikten», skrev Jonsson i en e-post.
Møtet
I august hadde Morstøl som SU-leder avtalt et møte med den nye styreren av barnehagen for å diskutere situasjonen før et kommende foreldremøte. Men da han kom til møtet, var det Irina Jonsson som satt på kontoret. Ingen andre. Han sier han ble konfrontert med hvorfor han hadde kommet med negative uttalelser i media.
– Hun lurte på hvorfor jeg ødela for driften av barnehagen og slike ting. Jeg sa da at denne saken begynte lenge før min tid som SU-leder, og at det nå også var avgjort gjennom tilsyn at penger var brukt i strid med loven, sier Morstøl.
Møtet varte i rundt en halvtime.
– Det var et rart møte, og jeg var uforberedt. Hun hadde jo ikke gitt meg beskjed om at hun skulle komme, sier Morstøl.
Jonsson kjenner seg ikke igjen i SU-lederens beskrivelse av møtet.
«Han har tatt seg til rette og organisert et møte i arbeidstiden både med styrer og andre ansatte som skal passe på barna og deres sikkerhet», skriver hun. «Som administrerende direktør og styreleder er det mitt ansvar og ta vare på sikkerheten til barna, som han tydelig ikke er interessert i, men bare for å ta meg».
Til slutt skriver hun: «Dette er også for at den informasjon som formidles utad er korrekt og ikke baseres på rykter, synsing eller misunnelse. Derfor skal jeg da også ha full innsikt i hva som foregår.»
Morstøl sier utgangspunktet for møtet var et kommende foreldremøte, hvor spørsmål kunne komme opp.
– Da var det ikke unaturlig at den nye styreren, den tidligere fungerende styreren og SU-lederen hadde et kort møte om en alvorlig økonomisk situasjon i barnehagen, sier Morstøl.
Han har klaget på tilsynsresultatet, fordi han mener eieren slipper for billig unna. Klagen er sendt videre til Fylkesmannen for behandling sammen med resten av saken.
«Som far til to barn i 100meterskogen barnehage AS, og leder av barnehagens samarbeidsutvalg (SU), ønsker jeg å bli hørt. Det er foreldrene og alle barna i barnehagen som er den skadelidende part, og da må noen tale vår sak,» skriver Morstøl i klagen.
Barnebidraget
Jonsson har forberedt seg på å måtte betale penger tilbake. I 2018 gikk 100meterskogen barnehage med underskudd på over 760.000 kroner. Det har en enkel årsak. I regnskapet står det at selskapet på grunn av tilsynet har satt av 1,57 millioner kroner av «forsiktighetshensyn».
«(…) styret er optimistisk med tanke på helt eller delvis medhold i klagen til Fylkesmannen. Videre vil et eventuelt endelig krav om tilbakebetaling fordeles over en viss periode», står det i regnskapet,
Overskuddene i barnehagen er flyttet opp i morselskapet, og det finnes ingen egenkapital igjen til å håndtere tilbakebetalingskravet. I regnskapene ser det ut til at pengene skal hentes fra barnehagens framtidige budsjetter.
I så fall er det nok en gang barna i 100meterskogen barnehage som får smellen.
– Først har hun hentet ut penger gjennom ulovlig høy lønn og husleie, og så skal foreldrene, skattebetalerne og barna i barnehagen ende opp med regningen for misbruket. Det blir helt feil, sier Terje Morstøl.
Irina Jonsson ønsker ikke å kommentere hvordan hun planlegger å betale tilbake et eventuelt krav.
«Hvordan 100 Meterskogen barnehage AS drives som et privat selskap har offentligheten ingenting med så lenge barnehagen oppfyller barnehagelovens vilkår og godkjennelse, samt sørger for at barna som har plass i barnehagen har det godt», svarer hun via e-post.
