«Private barnehager får for lite i tilskudd til å dekke sine reelle eiendomskostnader»
Jo eldre bygget der, desto mindre penger får private barnehager til å dekke eiendomsutgifter. Norlandia-direktør vil ha gjennomgang av tilskuddsordningen.
Publisert
– Man finner ikke husleieavtaler i noe marked hvor prisene går ned når bygningene blir eldre, sier Kristin Voldsnes, direktøren i en av Norges største barnehagekjeder.
Utdanningsnytt har i flere saker skrevet om husleier i barnehagesektoren. En gjennomgang av regnskapstallene fra private barnehager viser at det er store variasjoner i husleiepriser fra ingen husleie til flere millioner kroner i året.
Også Oslo kommune leier ut barnehageeiendom til over en halv milliard kroner i året. Kommunen har i mange tilfeller langt høyere husleiepriser enn private eiere.
Tilskuddene går ned
De private barnehagedriverne får hvert år et kapitaltilskudd som skal dekke eiendomskostnader. I dag er det slik at kapitaltilskuddet er på rundt 24 000 per barnehageplass for en helt ny barnehage. Deretter reduseres det gradvis hvert tredje år. Etter ti år er tilskuddet på 9 300 per plass.
– Vi har over tid etterlyst en gjennomgang av kapitaltilskuddet, skriver Kristin Voldsnes, divisjonsdirektør i Norlandia-barnehagene, i en e-post.
Hun peker på at denne tilskuddssatsen er helt i utakt med hva som normalt skjer med husleier i et marked.
– At et 7–8 år gammelt bygg blir så gammelt at det nesten får halvert leiekostnadene, slik kapitaltilskuddet er bygd opp, er veldig spesielt og reflekterer ikke virkeligheten hva angår barnehagenes kostnader, skriver Voldsnes.
Samme tilskudd overalt
Hun mener kapitaltilskuddene ikke reflekter markedsprisen for husleie.
– De er generelt for lave, og private barnehager får til sammen for lite i tilskudd til å dekke sine reelle eiendomskostnader, skriver hun.
Hun peker på at tilskuddet gradvis reduseres, mens husleieprisen kan forbli lik, eller øke. Vedlikehold for bygg som eldes og slites kompenseres heller ikke, mener hun.
– Kapitaltilskuddet fungerer slik at det er likt for hele landet – uavhengig av om du ligger i storby eller på bygda. Det er cirka like dyrt å bygge og vedlikeholde en barnehage i mer usentrale strøk, men leiesummene er ofte noe høyere i større byer, skriver Voldsnes.
Hun sier husleieprisene for barnehageeiendom i stor grad er basert på hvor mye det koster å bygge. Medianprisen for å bygge en barnehage i 2017 var beregnet å være 450 000 kroner per barn, ifølge Voldsnes.
– Dette er en kostnadsøkning på 74 prosent i løpet av de siste 10 år, skriver hun.
Hva betaler kommunene?
Hun mener også det er en stor svakhet at man vet lite om hva kommunene selv har som eiendomsutgifter for egne barnehager.
– I de kommuner der vi vet noe om kommunale barnehagers eiendomsutgifter har det vist seg at kommunene ofte har betydelig høyere kostnader til eiendom og drift enn private barnehager har, ifølge Voldsnes.
Hun mener derfor dagens tilskuddssats verken er regulert av lokale forhold eller kommunens egne kostnader.
– Politikerne må se helheten
Hun har vært kritiske til flere av forslagene regjeringen har sendt ut på høring om endringer i barnehageloven for å få mer kontroll med pengestrømmene i private barnehager. Der foreslås det flere ting som vil redusere inntektene til private og potensielt øke kostnadene.
– Vårt utgangspunkt er at du kan ikke kan splitte opp enkeltdeler av tilskuddsordningen, den må ses i en helhet, skriver Voldsnes.
– Vi har vært tydelige på at husleie er et vesentlig element i totalfinansieringen for private barnehager, og at det i dag er lite sammenheng mellom kommunens kostnader og tilskuddet til de private. Politikerne bør derfor se på helheten i finansieringen og hva en kommunal plass faktisk koster, skriver Voldsnes.
– Lite nyansert debatt
Utdanning har skrevet om hvordan Oslo kommune selv leier ut barnehageeiendommer til en langt høyere pris enn det de selv karakteriserer som brudd på barnehageloven i tilsyn med private drivere.
Voldsnes ønsker ikke å si så mye om husleiene til kommunene.
– Dette er et spørsmål som omhandler hvorvidt politikere, og til slutt velgerne, synes det er mer riktig at private entreprenører sitter igjen med større overskudd enn at dette blir brukt til andre viktige velferdsområder i kommunen, skriver hun.
Hun er imidlertid kritisk til hvordan en del av debatten om private barnehager føres.
– Det kan virke som venstresidens motstand mot privat barnehagesektor, spesielt barnehager som har flere barnehager og er organisert som et aksjeselskap, har ført til en lite nyansert og faktabasert debatt som verken tjener ansatte, barn og foreldre, avslutter Voldsnes.
