Risikofylt lek gir lavere konfliktnivå, mer lekeglede og engasjerte voksne

Sunnland barnehagers prosjekt «Pinneparken», en naturlekeplass, har fått mye oppmerksomhet blant barnehageansatte i Trondheim. I fjor høst kom 32 barnehager på befaring. Prosjektet ble så vel ansett, at det førte til en delingskonferanse med rundt tusen deltagere.

– Ingen andre barnehager hadde et slikt opplegg, men vi hører at det er flere som har satt i gang nå. Det er så lite som skal til, sier Kojen.

Så mulighetene

Kojen så potensialet i et ubrukt og avglemt område, ulendt med trær inneklemt helt nede ved gjerdet mot veien. Han bestemte seg for å gjøre noe med det. I dag er alle mulige materialer bundet og snekret sammen til hinderløyper og andre kreasjoner.

– Færre voksne per barn i barne-hagene skaper rom for flere konflikter mellom barna. Når vi utnytter de rommene vi har maksimalt, ved å strekke dem ut, går konfliktnivået ned, sier han.

Hver dag er inne- og uterommene i barnehagen forskjellige, i stadig endring, på barnas premisser.

Slutt på bruk av verktøy

Anders Kojen har tatt videreutdanning i utefag. Svært få barnehageansatte har denne videreutdanningen. Linjen ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH) er nå nedlagt, men noe av lærdommen er integrert i de nye studieretningene med fordypning i natur og friluftsliv.

– Statiske lekeapparater gir de større barna veldig lite stimulans. Og når barnehageområdet er flatt og dødt, fører det til kjedsomhet, og dermed konflikter. Det er selvsagt trygt for de minste barna, men så snart et barn kryper ut av sandkassen, er det klart for nye utfordringer. Da er det viktig at vi voksne følger initiativet og støtter opp, sier Kojen.

• Studie: Klatrestativ er ut – skogen er inn

Ulykker generelt, og bruk av verktøy i barnehagen, er et stadig tilbakevendende tema. Senest i fjor sommer fikk et barn kappet av seg en liten bit av fingeren med øks ved Granåsen barne-hager i Trondheim. Ulykken førte til at det ble slutt på bruk av verktøy i barnehagen.

Beskyttelsestrang

Professor Ellen Beate Sandseter ved DMMH, er en av landets fremste forskere innen lek i barnehagen. Hun har skrevet en doktoravhandling om risikofylt lek.

– Måten vi i Vesten anser risiko på, har endret seg bratt de siste tiårene. Dette har også sneket seg inn i barnehagen. Det påvirker barns mulighet for utfoldelse og fri lek. Sikkerhet blir ofte brukt som et argument mot noen typer lek. Tidligere var risikohåndtering en mer naturlig del av hverdagen, det var en del av oppveksten å takle verden, sier Sandseter.

Hun mener at foreldre og barnehage-ledere blir påvirket og bekymret av medieoppslag om ulykker i barnehagen, som i realiteten skjer svært sjelden.

– Ingen vil komme på forsiden av avisen, i fare for å bli betraktet som en dårlig barnehage, sier Sandseter.

Mens denne beskyttelsestrangen nærmest ikke eksisterer i andre deler av verden, opplever vesten dette «overskuddsproblemet» fordi vi faktisk har muligheten til å gjøre hverdagen så trygg som mulig.

Sikkerhetshysteri

– Sikkerhetshysteriet har gått helt av skaftet. USA er i særklasse, med resten av den vestlige verden hakk i hæl. Det påvirker også oss i Norden, men fore-løpig i noe mindre grad. Det skyldes blant annet vår friluftslivskultur, og en underliggende tanke om at barn har det bra når de er ute i skog og mark. Vi har et ønske om at barna skal bli robuste. Derfor er ikke hysteriet lammende, ennå. Men ting kan tyde på at vi er på vei i den retningen. En del av kritikken mot regjeringens nye barnehagemelding bunner i dette; den særnordiske modellen er truet – vi skal bli mer «skolsk». Det vil også risikofylt lek lide under, sier Sandseter.

Professoren er tydelig på at det er viktig å ivareta denne typen lek. For mange sikkerhetsanstalter er lite hensiktsmessig, barna må kunne utforske og selv finne ut hva som er farlig og ufarlig. Sandseter har gjennom sin forskning sett at risikofylt lek har stor betydning for barns individuelle utvikling og læring.

– Barna blir mer psykisk hardføre, de utvikler motet og mestringsfølelsen og bygger selvtillit. Ikke legg ned forbud mot bruk av redskaper og treklatring, som flere norske barnehager har gjort. Da gjør vi barna en bjørnetjeneste. Se heller etter løsninger, sier hun.

Sandseter sier at barna forstår at bruk av redskaper kan være farlig. De opplever dermed en ren og skjær stolthet over at de blir tiltrodd ansvaret.

Behov for mer kompetanse

Regjeringen høster også kritikk for ikke å øke den pedagogiske bemanningen i barnehagene, til tross for at det hersker enighet i fagmiljøene om at personalets kompetanse er den største enkeltfaktor som har størst betydning for kvalitet.

– Vi trenger en høyere pedagognorm, også når det gjelder risikofylt lek. En godt skolert ansatt vil kunne håndtere situasjoner riktig, vurdere bedre hva man skal tillate og ikke, og tilpasse leken det enkelte barns ferdighetsnivå, i stedet for å ha generelle regler for alle. Det krever et kompetent blikk for å observere og tolke barns adferd, sier professoren.

Andre eksperter er enige i Sandseters betraktninger om kvalifisert bemanning.

Alltid risiko for uhell

– Det vil alltid være en viss risiko for uhell og ulykker ved å bevege seg ute i naturen, klatre i trær, og bruke redskaper. En slik pedagogisk tilnærming fordrer at barnehagen er godt bemannet og at personalet er godt organisert, slik at de er tilgjengelige og våkent til stede, sier professor emerita Berit Bae, ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Bae har forsket mye på samhandling med barn i barnehagen, og synes at det er interessant å høre om en barnehage som jobber systematisk med såkalt risikofylt lek.

–En tilnærming som legger mye vekt på lek ut fra barnas initiativ, stemmer godt overens med det som står i barnehageloven om barns medvirkning. Fra barns perspektiv er det å leke og være sammen med venner den viktigste begrunnelsen for å være i barnehagen, sier hun.

Barna får sage

Ute i Sunnland barnehager jobber barna iherdig. Kasper har fått fyr i bålpanna og Eilif klyver ved.

I barnehagen får Lina hjelp av barne- og ungdomsarbeider Anders til å komme opp i et tre. Kasper og Even holder hendene over bålet for å varme seg. Lina sager lett ei fjøl i to, og etterpå får Benjamin prøve.

– Se, Anders, jeg får det til! smiler Benjamin stolt.