Alexander anser uteområdene som den tredje pedagog

Mitt ansvarsområde er egentlig hagen, sier Alexander Krell og titter ut på lekelandskapet gjennom det store vinduet fra kjøkkenet.

Barna er i ferd med å rydde inn i oppvaskmaskinen etter vesper, det lette ettermiddagsmåltidet som er vanlig i tyske barnehager, og er ivrig etter å komme ut under en grå høsthimmel.

Lærer gjennom lek

– Én dag i uka drar vi på utflukt, ned til Elben, eller opp i skogen, sier Alexander (34).

Barnehagen Cocolores ligger fint til i bydel Neustadt i Dresden, et steinkast fra de store friområdene langs elvebredden og et kvarters rusletur til skogkanten. Uteområdet og utfluktene er gode arenaer til å utøve det Alexander mener er barnehagelærerens viktigste oppgave: å observere og ledsage barna i lek.

– Her om dagen var det to gutter som ville lage betong. De satt og gned noen steiner mot hverandre, men det gikk dårlig. Så foreslo jeg at de skulle prøve med kritt. Da hadde de sement på en, to, tre. Så kunne de blande støvet med sand og vann.

Alexander mener barnehagelæreren utvikler et forhold til det enkelte barnet først når han, eller hun oppdager hva barnet er opptatt av.

For Alexander er overbevist om at læring i barnehagealderen kun er mulig i lek.

– Hvis ikke barna får gjøre egne erfaringer, sitter de ikke igjen med noen ting, sier Alexander.

Er mye ute

Omgivelsene er viktig i rammeplanen for delstaten Sachsen: både arkitekturen, romløsningene og uteområdene, men også å tilpasse læresituasjoner til barna og la dem lete etter løsninger. Slik blir barnehagemiljøet – i tillegg til barnehagelæreren

og barnets samhandling med andre barn og voksne – til «den 3. pedagog».

Barnehagen Cocolores er populær blant foreldrene i den verdiliberale bydelen. Den har en økologisk profil, fokus på å være ute og med et navn som betyr fargerikt fellesskap.