Ungdomsskolegutter som lekeressurs i barnehagen er en suksess

Målet er naturligvis å rekruttere menn til barnehagen. Det vil være lettere å rekruttere menn som allerede har kjennskap til livet i barnehagen, for eksempel fra ungdomsskolen, sier styrer Jennie Furulund i Lundgaardsløkka barnehage på Lillehammer.

Det er trolig hun som hadde den første ideen til lekeressurs, som startet i 2009.

Hun innledet et samarbeid med nærmeste ungdomsskole, Smestad, for å invitere gutter til å arbeide i barnehagen, det vil si først og fremst for å leke med barna. Furulund lagde stillingen «lekeressurs», som nå trygt kan kalles en suksess.

Ser opp til guttene

Det begynte med at hun fikk se en utlysning fra Fylkesmannen i Oppland, som lovet penger til et prosjekt som innebar samarbeid mellom barnehagen og ungdomsskolen. Hun søkte penger og fikk det. Mer enn 50 søknader fra gutter ved Smestad ungdomsskole kom inn.

– Det tok litt av, sier hun.

Det er fortsatt penger fra Fylkesmannen som finansierer lekeressursprosjektet, men nå går pengene til Lillehammer kommune, som gir dem videre til barnehagene.

– Barna ser opp til disse guttene, og de får ofte et nært forhold til barna. Disse relasjonene gjør det lettere for guttene å tenke seg en framtidig jobb i barnehagen, sier Furulund.

Første jobb

Anita Kval Lohnsveen er styrer i Jørstadmoen barnehage, som også er med i lekeressurstiltaket.

– Hos oss arbeidet det to gutter to ettermiddager hver uke i fire uker i totalt 16 timer. Guttene valgte dager som passet dem best i forhold til fritidsaktiviteter, sier Lohnsveen.

Våren 2017 skal 15 gutter ha ettermiddagsjobb i barnehagen. Guttene jobber også i vinterferien og sommerferien.

– Guttene synes det er flott med en betalt jobb også, for de fleste er det den første kontakten med yrkeslivet, sier Lohnsveen.

– Dessuten får de leke; det å være ung i dag innebærer gjerne at det ikke er tillatt å leke, men i barnehagen får de det. I tillegg er jeg imponert over hvor reflekterte disse 14- til 16-åringene ofte viser seg å være, sier hun.

– Jeg ble lekeressurs fordi det hørtes morsomt ut, og det var litt penger å tjene. Jeg likte det veldig godt, og det var helt annerledes enn hva jeg hadde trodd. Ikke noe bleieskifting, for eksempel, sier Daniel Viker Jevnesveen som var lekeressurs i Lundgaardsløkka barnehage. Martin Brevik synes også det var en fin opplevelse å være lekeressurs.

– Det var min første jobb og spesielt fint å jobbe med barn, sier han.

Forskningsprosjekt

Lekeressurs er også blitt et forsknings- og utviklingsprosjekt, med mål å kunne forbedre og videreutvikle lekeressurstiltaket i samarbeid med barnehagene.

– Det er satt av 2,5 millioner kroner fram mot 2018, sier forsker og sosiolog Tonje Lauritzen ved Østlandsforskning.

– En rapport fra forprosjektet foreligger alt, opplyser rådgiver Nina Johannesen ved Likestillingssenteret.

Ifølge forsker og sosiolog Vigdis Mathisen Olsvik ved Østlandsforskning opplever guttene det nesten utelukkende positivt, og ikke minst lærerikt, å være lekeressurs. Flere kan tenke seg å være lekeressurs igjen, og noen kunne kanskje tenke seg å arbeide i barnehagen som voksne, ifølge rapporten.

På spørsmål om hvorfor det er viktig med menn i barnehagen, svarte én av guttene i studien:

– Menn tenker litt annerledes enn kvinner. Menn leker mer fysisk, og kvinner tenker mer på hvordan barna har det, og viser omsorg. Ja, de er gode på forskjellige måter.

Nesten hele landet

Siden starten har lekeressurs nå slått rot i samtlige fylker unntatt tre. Forskerne er glade for det.

– Det er for tidlig å si hvorvidt lekeressursprosjektet vil føre til at flere menn faktisk vil finne seg en arbeidsplass i barnehagen, sier Lauritzen.

Og som Furulund sier:

– Vi snakker om gutter i ungdomsskolen. Det hele må være basert på frivillighet. Å begynne å pålegge guttene å arbeide i barnehagen, vil ikke fungere.