– Hvorfor er politiet her?
En gutt i Eilert Sundt studentbarnehage myser over gjerdet mot det uvanlige vaktholdet på utsiden, mens statsrådene Guri Melby (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) står under skyggen av store trær og forsøker å stille barna noen spørsmål.
Snart kommer statsminister Erna Solberg inn porten, klar for å dele ut is til barn og voksne, pluss en strategi for barnehagekvalitet, «Barnehager mot 2030».
– Det viktigste er kvaliteten på dem som jobber her, kunnskapen de har, sier Solberg.
Så ramser hun opp noen punkter fra strategien med løfter fra den sittende regjeringen.
- Øke andelen barnehagelærere til 50 prosent innen 2025. I dag er den rundt 43 prosent.
- Få flere med mastergrad i barnehagene.
- Øke andelen barne- og ungdomsarbeidere. I dag har 22 prosent av de ansatte i barnehagene fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere.
- Alle ansatte skal få mulighet til etter- og videreutdanning. Og alle skal få en plan for hvordan de kan få relevant formell kompetanse.
Vil ta igjen naboland
Planen er bedre ansatte, ikke flere ansatte. Strategien har, ifølge regjeringen, blitt til «etter dialog med barnehagesektoren og over 700 skriftlige innspill». I strategien står det svært mye om kompetanse, men lite om å øke bemanningen.
– Hvor mange av innspillene handlet om økt bemanning?
– Vi har fått mange tilbakemeldinger om det, det skal jeg ikke legge skjul på. Jeg har forståelse for at det er et ønske i sektoren. Vi mener likevel at når vi baserer oss på forskning og kunnskap, er det på kompetanse at Norge ligger lengst bak andre land vi vanligvis sammenligner oss med, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.
Hun viser til at Norge ligger høyt på bemanningstetthet, men ganske lavt på formell utdanning blant de ansatte.
– Der ligger vi etter andre land, og det er der vi ser at det er mest å hente. Og det er ganske godt underbygget at kompetansen til de ansatte har vel så mye å si som hvor mange de er. Men det er klart, bemanningen må være over et visst nivå for å kunne gi et godt tilbud, det er det ingen tvil om.
– Hårete mål
Løfter om 50 prosent pedagoger i barnehagene har imidlertid vært en gjenganger hos de fleste partiene de siste valgene, både på høyre- og venstresiden. Også før høstens valg lover nær samtlige partier nøyaktig det samme.
På spørsmål om hvorfor velgerne skal tro på dette denne gangen, viser Melby til at andelen pedagoger i barnehagene allerede er på vei opp, og nå er andelen rundt 43 prosent.
– Nå har vi et enda mer hårete mål, med 50 prosent. Men det løftet som har vært det dyreste de siste årene, har vært bemanningsnormen. Det viktigste neste løftet er å få opp pedagogandelen. Det er mitt løfte før valget, at det skal vi prioritere de neste fire årene.
– Hvor mye koster det?
– Rundt 600 millioner kroner. Dette er ikke bare noe vi sier, vi har regnet på hvor mye det koster, og den kostnaden er vi klare til å ta.
– Økt bemanning er kanskje det største skriket fra barnehagesektoren, men det er ikke noe du kan gi noen løfter om hvis dere fortsetter i regjering?
– Jeg har sagt til sektoren hele tiden at vi har tenkt til å satse på barnehage. Nå har vi gjort et stort løft på bemanning, det skal vi ikke glemme. 99 prosent av barnehagene oppfyller bemanningsnormen.
– Men det er kun snakk om en økning på 2000 årsverk, av totalt 65 000?
– Ja, men det er en ganske kraftig økning på fire år.
– Det er tre prosent økning.
– Hvor mange andre sektorer har så høy økning i bemanning? Det har vært en kraftig satsing som har kostet flere hundre millioner kroner. Så har jeg sagt, at når vi skal bestemme vår neste satsing, skal det være kunnskapsbasert. Basert på hva vi vet er viktig for gode barnehager. Basert på kunnskapen vi har, er det kompetanse som er viktig som det neste løftet. Hvis vi skal bruke noen hundre millioner kroner, er det det jeg mener vi trenger å sette inn penger på.
– Milliarder blir det ikke?
– Hvis jeg får det som jeg vil, med 60 prosent pedagoger, så blir det jo det, sier Melby og viser til at prislappen på 600 millioner kroner kun handler om å ansette barnehagelærere istedenfor ufaglærte i tiden framover. Mens de andre lovnadene om kompetanseheving kommer i tillegg, noe som også vil koste penger.
Les også: Neppe milliarder til økt bemanning etter valget: «Vi har snakket for døve ører med den sittende regjeringen»
Glad for mastersatsing
Styrer i Eilert Sundt barnehage, Bente Andersen, er positiv til det hun hører fra regjeringshold.
– Det jeg har hørt i dag, synes jeg høres bra ut. Blant annet det å satse på masterutdanning for barnehagefolk er veldig fint. Vi ser at de som tar master ofte forsvinner ut av barnehagen, så det er veldig bra med en satsing på at ansatte skal ha masterutdanning og jobbe i barnehage.
– Det kommer ingen løfter om økt bemanning, skulle du gjerne også hatt flere folk?
– Først og fremst er det viktig å satse på utdanning, og at man får økt andel barnehagelærere. Når det gjelder å øke grunnbemanningen i barnehagen, så er det også absolutt relevant. Vi følger jo bemanningsnormen og ser på hvordan vi kan styrke grunnbemanningen allerede, og det er det rom for. Men absolutt, for å kunne se alle barna, være tett på og få til de nære relasjonene er grunnbemanningen relevant, sier Andersen.
