– Jeg elsker yrket, men jeg hater rammene

– Jeg er barnehagelærer. Jeg vet alt for godt hvordan det er å gå med konstant dårlig samvittighet, med alt for lange to do-lister og alt for lite tid. Jeg har hatt plantida mi på kveldstid, i pauser og på do og har fortsatt ikke rukket det jeg skulle ha gjort, sier stortingsrepresentant for Rødt, Hege Bae Nyholt og trekker pusten:

– Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å bryte lydmuren når det kommer til dette spørsmålet. Hvorfor er vi ikke villige til å investere mer i barna våre og dem som jobber med dem? 

Det er ikke første gang hun snakker om dette temaet. Som leder i utdannings- og forskningskomiteen og politiker har hun vært i mange diskusjoner om arbeidsvilkårene for barnehageansatte, om rammer, krav og ikke minst økt bemanning. 

Denne gangen trekker hun sin egne erfaringer.

I 17 jobbet hun som barnehagelærer. Før hun fikk kontorplass på Stortinget var hun en av flere som delte på den lille arbeidsplassen som var tilgjengelig i barnehagen der hun jobbet. 

– Det var mange om plassen. Vi hadde to stasjonære pc-er på deling før vi fikk noen gamle laptop-er fra kommunen. Det hjalp litt, men bare ordet plantid vekker følelser av dårlig samvittighet, dårlige arbeidsforhold og stress, forteller hun. 

– Løsningen er økt bemanning

Forrige uke kunne Utdanningsnytt fortelle at to av tre barnehagelærere jobber på fritiden, mange av dem gratis. På grunn av dårlig bemanning og høyt sykefravær får de ikke tatt ut planleggingstiden de har rett på. Konsekvensen, sier de, er jobbing på fritiden og dårligere opplegg for barna. 

– Pedagogisk arbeid krever planlegging. Men dårlig bemanning gjør at pedagogene ikke har tid. Vi vet at alt for mange barnehagelærere forlater yrket etter bare noen år. Jeg tror det skyldes den spagaten de står i og at de opplever at de ikke får gjort det de skulle ønske de kunne, og vet at de burde, sier Nyholt. 

– Den eneste løsningen på dette er bedre bemanning. Det er svaret vi alltid vender tilbake til. 

Nyholt berømmer de kommunene som forsøker. Utdanningsnytt har skrevet om flere av dem. 

Flere kommuner med økt bemanning

I Ørland har de økt grunnbemanningen. Siden april i fjor har de kommunale barnehagene hatt ekstra bemanning ut over kravene i bemanningsnormen; opp til 2,3 årsverk. Der gikk sykefraværet kraftig ned. Det samme opplevde de i Trondheim da elleve barnehager fikk teste å ha en ekstra ansatt. Også Tønsberg og Skien kommuner har bemannet opp i barnehagene og før sommeren bevilget politikerne i Moss 6,5 millioner kroner til flere ansatte i skoler og barnehager. 

Men Rødt-politikeren vil helst at staten skal legge mer penger på bordet. 

Hun peker på modellen Utdanningsforbundet har laget. De har foreslått å styrke barnehagelærernormen, sikre alle ordinære barnehager én ekstra barnehagelærer og ha ett  nytt barnehagelærerårsverk per åtte barnehagelærerårsverk i de større barnehagene.

Prislapp: 5,3 milliarder kroner. 

– Det er prisen som skremmer mange partier. Dessverre har ikke barnehager den statusen i samfunnet som de burde ha, sier Nyholt. 

Elsker yrket, hater rammene

– Mange synes å glemme at vi er helt avhengig av velfungerende barnehager for at samfunnet skal gå rundt. Det merket næringslivet brutalt under koronapandemien. De tapte millioner av kroner hver dag fordi folk måtte være hjemme med barn. Det burde vært tidenes varsku om at man må satse på barnehage, sier hun og minner om det høye sykefraværet blant barnehageansatte. 

– Det er ikke tvil om at det er noen kroner å spare i andre enden her også. Selv om jeg fortsatt mener at det viktigste argumentet for bedre bemanning er det humane. Ungene våre har rett på gode dager i barnehagen. Og det har jaggu de ansatte også, sier Nyholt. 

– Som jeg pleide å si da jeg jobba i barnehage selv: Jeg elsker yrket, men jeg hater rammene. 

Nesten 1 av 3 barnehagelærere ser for seg å slutte i jobben i løpet av 1-3 år

DEBATT Barnehagepolitikk

Make barnehagen greit again