Unicef-rapport: Norge har dårligst kvalitet på organisert barnepass i Norden
Det er de ansattes utdannelse og hvor mange voksne det er per barn som slår negativt ut for Norge i målingen til Unicef.
I Unicef-rapporten: Where Do Rich Countries Stand on Childcare? er fire faktorer vurdert: Kvalitet, tilgang og pris på organisert barnepass utenfor hjemmet. I tillegg har de sett på nasjonale ordninger for lønnet foreldrepermisjon.
Direktør for Barns rettigheter og bærekraft i Unicef er Kristin Oudmayer.
– Barnehagene har en viktig rolle i samfunnet, og har et medansvar for at barn skal få en trygg og sikker oppvekst. Å sikre et trygt og stimulerende omsorgstilbud i barnas første år, er viktig for alle aspekter ved barns utvikling, sier hun.
– Ansattes kunnskap om barn er en av de viktigste faktorene for å sikre høy kvalitet på barnepasstilbudet. Derfor har vi støttet en bemanningsnorm i barnehagene.
– Er det kun hvilken utdannelse de ansatte har som teller her?
– I tillegg til minimumsutdanningen til de ansatte som jobber med de eldste barna, har vi målt voksentettheten – altså antall barn pr. voksen i barnepasset/barnehagen
– Har dere sett på andre kriterier for å rangere kvalitet?
– Nei, i denne rapporten er det kun utdanning og voksentetthet som er brukt som kvalitetsindikatorer. Det betyr derimot ikke at andre faktorer, som f.eks. personlig egnethet, er uviktig, sier Kristin Oudmayer .
Før korona
Tallene baserer seg på de ulike lands ordninger fra før koronapandemien, primært 2018, og prisene er fra 2020.
Island, Finland, Danmark, foruten Latvia og New Zealand, har den høyeste kvaliteten på barnepass av de 41 landene. De greier å kombinere høy voksentetthet i tilbudene med gode kvalifikasjoner hos de ansatte. Dette sikrer en tett og faglig god oppfølging av hvert enkelt barn, som gir høy kvalitetsscore.
Norge kommer et stykke bak de andre nordiske landene på kvalitet, og har også lavere score på tilgjengelighet enn Island, Sverige og Danmark.
Les også: Til politikerne: Nå er det barnas tur!
Norge god på foreldreperm
Norge scorer imidlertid best i Norden på lønnet barsel- og foreldrepermisjon.
Japan, Romania, Estland og Sør-Korea scorer likevel høyere enn alle andre land i å ha gode permisjonsordninger for både mor og far.
Mens Estland og Romania tilbyr lengste permisjon for mødrene, har Japan og Sør-Korea det lengste tilbudet om pappapermisjon. Stadig flere japanske og koreanske fedre tar ut sin del, selv om tallet fortsatt er lavt.
Gjennomsnittslengden for permisjonstilbud i de 41 landene er 51 uker sammenlagt for mor og far. Men rapporten viser at bare halvparten av landene tilbyr 30 ukers lønnet permisjon for mødre. Når far skal ta over sin del, som gjerne er mye kortere, tas den sjelden ut på grunn av kulturelle og karrieremessige barrierer.
Permisjonspolitikken for fedre er imidlertid i stadig endring i mange av de rike landene.
USA, Slovakia og Kypros på Bunn-tre
USA, Slovakia og Kypros havner på bunnen av total-listen. Landene er kjent for å ha liten investering i offentlig barnepass- og omsorg, – dette sees på som et privat anliggende. De har også de dyreste tilbudene.
Store forskjeller
USA er det eneste rike landet som ikke har nasjonalt vedtatte regler for lønnet barselpermisjon verken for mor eller far. Men ni stater samt Washington D.C tilbyr likevel dette, og noen arbeidsgivere gir 12 ukers ulønnet barselpermisjon.
Også New Zealand og Sveits har blant de dyreste barnepasstilbudene. Et foreldrepar med to gjennomsnittsinntekter må regne med å bruke mellom en tredjedel til halvparten av lønnen på barnehage for to barn.
Selv om de fleste rike landene subsidierer barnepass for sårbare grupper, må likevel en aleneforsørger med lav inntekt i Slovakia, Kypros og USA bruke fra en tredjedel til halvparten av lønnen på barnepass.
Mange familier har fått en ekstra utfordring både knyttet økonomi og omsorgsbyrden når tilbudene for barna har vært stengt under lockdown.
