«Han høres ut som et monster», sa vi til hverandre etter at fagpersoner beskrev gutten som skulle starte i barnehagen. Vi erfarte noe annet

«Han høres ut som et monster», sa vi til hverandre etter at fagpersoner beskrev gutten som skulle starte i barnehagen. Vi erfarte noe annet.

Vi satt litt lamslåtte i bilen på parkeringsplassen, støttepedagogen og jeg. Dette var i etterkant av et ansvarsgruppemøte for Per, som skulle komme flyttende til oss. Ulike fagpersoner hadde beskrevet et barn med store utfordringer og med mange negative karakteristikker.
Jeg husker at vi sa til hverandre, «han høres jo ut som et monster». Heldigvis ble vi sittende en stund der i bilen, slik at vi fikk observert Per når han kom hånd i hånd ut av barnehagen sammen med sin far. En ting var sikkert og det var at han langt fra var noe monster, men som vi erfarte etter hvert, det var en gutt med mange utfordringer.

Jeg har mange års erfaring, men Per er et av barna jeg aldri vil glemme. Barn gjør så godt de kan, og det gjør voksne også. Derimot har voksne et ansvar, som barn aldri skal ha, og det er ansvaret for relasjonen. Hvilke holdninger vi har og hvordan vi er i møte med barn har stor betydning, fordi det er avgjørende for kvaliteten i samspillet.

Barn gjør så godt de kan

I høst var jeg så heldig og være til stede på Barnehøydekonferansen, som ble arrangert av RVTS sør. Vi som var til stede fikk høre og lære av to verdensledende forskere på hjernens utvikling, traumer og relasjon, Dr. Bruce Perry og Dr. Stuart Ablon. Dr. Ablon, sa blant annet «Skill, not will», altså at barn gjør så godt de kan ut fra de forutsetningene de har.

Det er et menneskelig trekk at vi prøver å forstå menneskene rundt oss, men det er ikke alltid andres atferd er begripelig eller gir mening. Mennesker vi ikke forstår, eller atferd som utfordrer oss påvirker oss følelsesmessig, og det er da lett å komme utenfor eget toleransevindu. Er vi ikke oss dette bevisst og hva det gjør med oss, er det lett å trå feil.

Per ble sett for det han fikk til

Heldigvis fikk Per etter hvert en annen og bedre opplevelse av seg selv. Vi voksne klarte å gi han den støtte og hjelp han trengte. Han ble sett for sine gode intensjoner og hva han fikk til. Størst av alt var når han opplevde å få venner, noe han selv ofte ga uttrykk for.

Hjernens fungering er komplekst, men heldigvis er det fagfolk som kan forklare det komplekse på en forståelig måte, som både er begripelig og gir mening. Jeg vil avslutte med et sitat fra Dr. Ablon.

Når vi forstår hvordan hjernen fungerer, så vil vi også møte mennesker på en mer anerkjennende og empatisk måte. Da forstår vi at barn faktisk gjør så godt de kan. Når vi har denne forståelsen, vil det automatisk endre hvordan vi møter barna våre i vanskelige situasjoner.

Ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for kvalitet i barnehagen. Vi som ledere må ta ansvar for å prioritere det viktigste, som er ansattes relasjonskompetanse. På den måten kan vi profesjonelle bli de beste utgavene av oss selv og gi barn en positiv opplevelse av seg selv.