KRABBESTIMULI: Barnehagelærer Ana María Pérez legger babyen på magen og plasserer en rockering rett utenfor rekkevidde hans. Like etter er han oppe på alle fire og krabber etter ringen.Foto: Marco Aguilar
De mexicanske barna øver på å krabbe i barnehagen
De mexicanske barnehagebarna trener på å sitte og krabbe i barnehagen. Tidlig stimulering gjør dem tryggere og de utvikler seg bedre, viser forskning.
Barnehagen er ikke lenger et sted hvor barna kun blir passet på mens foreldrene er på arbeid. Vi jobber aktivt med barna, og vi ser veldig gode resultater av jobben vi gjør, sier leder Elisabeth López Magaña i den mexicanske barnehagen Colegio María Elena Chanes. Hun fremhever at barna som får tidlig stimulering i barnehagen fra de er spedbarn, er langt tryggere enn de som ikke får det.
Annonse
Krabbeøvelser
– Nå skal vi gjøre noen øvelser, Darío, sier barnehagelærer Ana María Pérez til den åtte måneder gamle krabaten og plasserer han på magen med en rockering akkurat utenfor hans rekkevidde. Den lille gutten ser på henne med fast blikk mens han lager gurglelyder, og vips så er han oppe på alle fire og krabber etter ringen.
– Bravo, jubler Ana María. Et viktig mål er nådd.
– Fra foreldrene leverer barna om morgenen, til de blir hentet, jobber vi aktivt med å stimulere dem, forteller Ana María. Hun har ansvaret for de yngste barna, som er fra 40 dager til 15 måneder gamle.
– Hvilke øvelser jeg gjør, kommer helt an på hvor de befinner seg i utviklingen, presiserer hun, og gir Dario lett massasje først med hendene og så med en svamp. Hun understreker at det er viktig ikke å slite ut barna.
Øver på balanse
Nestemann ut er fem måneder gamle Emilia. Ana María legger henne oppå en ball.
– Dette for å styrke nakkemusklene hennes, forklarer barnehagelæreren. Etterpå setter hun den lille jenta i en kurv med masse puter som støtter henne opp.
– Slik øver hun på å sitte, fortsetter barnehagelæreren, mens hun med små bevegelser skyver kurven rundt på gulvet.
– Jeg passer alltid på ikke å gjøre øvelser som dette for lenge, for de blir fort slitne, presiserer Ana Maria. Nå er det José sin tur.
– Han trenger å øve på balansen, forteller Ana María. Hun setter han på et stort laken som hun drar rundt. Hun prater eller synger for barna hele tiden.
– Dette er en viktig del av stimuleringen. Hvordan skal de lære å snakke hvis vi ikke snakker med dem? sier hun. Mye av stimuleringen den første tiden er motorisk, men de jobber også med andre områder. Ana María viser plakater med bilder og ber småbarna peke på ting hun spør etter med lommelykt, slik at de kan følge lyset med blikket. I et hjørne står et lite plaskebasseng med baller i ulike farger hvor José sitter en stund, mens et par av de andre småbarna ligger på en matte lang veggen. Over seg har de uroer og ved siden av seg et speil.
– Jeg legger dem med beina mot veggen, slik at de kan trene styrken i beina, sier Ana María.
Stimulerer fem områder
Tidlig stimulering tar sikte på å stimulere barns naturlige utvikling fra null til seks år.
– Men det er først og fremst for barn mellom 45 dager og tre år vi benytter tidlig stimulering, forteller daglig leder Elisabeth i barnehagen.
En studie om tidlig stimulering utført av Jessica Patricia Garza slår fast at plastisiteten i hjernen de tre første leveårene gjør at barna har spesiell nytte av tidlig stimulering i denne perioden. Forskeren jobber ved det mexicanske universitetet Universidad de Monterrey.
Tidlig stimulering deles inn i fem områder; motorisk utvikling, sanseoppfatning, sosio-affektiv, kognitiv og språk. Ifølge Garza Mata skårer barna som ble stimulert fra de var spedbarn, spesielt høyere innen sosioaffektiv og kognitiv utvikling enn andre barn. Språket var også bedre. Studien viser at det har mer effekt med tidlig stimulering av barn i barnehagen enn hjemme. Derfor mener forskeren at tidlig stimulering bør bli en del av både det offentlig og det private barnehagetilbudet.
Omsorg viktigst
Det offentlige utdanningsdepartementet, SEP, har sammen med helsedepartementet laget retningslinjer for tidlig stimulering i barnehagene. Ana María forteller at hun i løpet av sine 28 år som barnehagelærer alltid har brukt ulike stimuli i leken med de små. Hun deltar på kurs for å oppdatere seg. Garza Mata fremhever også i studien at de som bidrar til barnas tidlige stimulering i barnehagen, har en veldig sentral rolle, og at barnas trygghet og utvikling er knyttet til deres evne til å vise at de virkelig bryr seg om de små. Det er Ana María enig i.
– Det aller viktigste er å vise omsorg, sier hun og gir den vesle gutten en god klem.
Stadig mer utbredt
Ana Erandeni Mar Mancilla forteller at tidlig stimulering har hatt økt omfang i Mexico de siste 20 årene. Hun er leder i den mexicanske foreningen for tidlig stimulering, Asociación Mexicana de Estimulación Prenatal, Temprana y Acuática. I begynnelsen var det kun de dyreste barnehagene som tilbød tidlig stimulering av små barn. Foreningens mål er å bidra til at tidlig stimulering spres til alle sosiale lag og hele landet. Foreningen utdanner instruktører og tilbyr kurs.
– Det viktigste for oss er å utdanne personer som har god kunnskap om barns utvikling, og som er i stand til å stimulere dem med det de har for hånden, sier Ana Erandeni. Hun sier det ikke er nødvendig med dyrt materiell, men at de kan bruke ting i hverdagen.
Annonse
Første steg
Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 1 2020.
Flere fordeler
Barnehagens leder, Elisabeth, sier de ser forskjell på barna som har blitt stimulert, og de som ikke har det.
– De stimulerte barna er tryggere, mer uavhengige og de har et svært godt utviklet språk, presiserer hun.
Barnehagelederen forteller at de også lettere oppdager om barnas utvikling ikke er som den skal. Ana Erandeni fremhever at barn som blir stimulert, utvikler en mer helhetlig personlighet, det er lettere for dem å konsentrere seg, og de er bedre til å løse ulike situasjoner.
– Det er viktig at foreldrene fremdeles stimulerer barna hjemme og ikke overlater det til barnehagen, sier barnehagelærer Ana María, mens hun gjør seg klar for trommestund med de minste. Etterpå er tid for en liten blund før foreldrene kommer for å hente barna.