Melby fikk 2200 barnehagelov-protester
Masterstudent ved barnehagelærerutdanninga Malin Olsen har i dag levert 2200 underskrifter mot ny barnehagelov til kunnskapsminister Guri Melby.
Underskriftene oppfordrer Melby til å droppe plikt til å observere barnas norskkunnskaper i forslag til ny barnehagelov.
Initiativet til aksjonen kom fra ei gruppe masterstudenter ved barnehagelærerutdanninga ved Oslo Met.
– Kunnskapsministeren spurte om alle underskriftene var fra barnehagelærerstudenter. Da svarte jeg at de var fra studenter, fra profesjonen, fra foreldre og besteforeldre og fra akademia, sier Malin Olsen, ei av initiativtakerne til underskriftskampanjen.
Studentene har tidligere uttalt til Utdanningsnytt at de opplever at kunnskapsministeren ikke forstår at barnehagelærere allerede bruker mye tid på å vurdere barnas språk. Barnehagelærerstudent Hedda Westerhagen Jakobsen sier forslaget oppfattes som en tillitsbrist.
– Verre er det likevel at vi kan komme til å måtte bruke tid på en unødvendig utfylling av skjema som vi kunne brukt i aktivt arbeid med barna, sa Jakobsen til Utdanningsnytt forrige uke.
Hun er også opptatt av at kravet er uheldig i relasjon til hvordan arbeidet bør bygges opp for tospråklige barn.
– I forslaget er det norskkunnskapene isolert som skal vurderes. Men det viktige for tospråklige småbarn er å bygge opp et godt morsmål. Uten et godt morsmål har de ikke noe språk de kan koble norsken opp mot. Da blir det ganske meiningsløst å vurdere bare norsken.
– Nå er forslaget ute på høring, og da er vi nødt til å ta på alvor de innspillene vi får i høringa. Både det å lese igjennom høringsinnspill og å ta imot denne typen underskrifter er en viktig del av en slik prosess, sa Guri Melby da hun takka for underskriftene som ble overlevert henne torsdag.
Les også: Forslaget om tvungen språkkartlegging er symbolpolitikk
Les også: Vurderingsplikt i barnehagen hjelper ikke de tospråklige barna
Tillitsbrist
Regjeringens forslag vil gi barnehagelærere plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart, og krever en endring av barnehageloven. Lovendringen er i disse dager ute på høring med høringsfrist 26. februar.
Da regjeringen i 2016 ville pålegge barnehagelærerne å kartlegge alle barns språk før skolestart, skapte det en storm av reaksjoner. Det mobiliserte til barnehageopprøret der ansatte og fagpersoner på barnehagefeltet til slutt overbeviste regjeringen om å trekke forslaget.
Forslaget som nå skal på høring, innebærer plikt til vurdering, ikke til språkkartlegging, men flere barnehagelærer opplever det som en omkamp av forslaget som ble stemt ned i 2016.
– Dette ligner språkkartlegging i ny forkledning, sa Palma Kleppe, en av initiativtakerne til barnehageopprøret og nå utreder i tankesmien Manifest tankesmie, til Utdanningsnytt i desember i fjor.
Utdanningsforbundet er kritiske til forslaget.