Barnehageopprøret: – Brudd på veilederen må få konsekvenser

Det blir et av temaene når representanter for Barnehageopprøret tropper opp til hastemøte hos Kunnskapsdepartementet fredag.

– Vi får utrolig mange henvendelser av fortvilte ansatte og styrere i barnehager som ikke skjønner hvordan det skal la seg gjøre å drive barnehagene i henhold til smittevernveilederen uten økt bemanning eller færre barn, sier Palma Kleppe, en av initiativtakerne til Barnehageopprøret tilbake i 2016.

En av deres kampsaker er nettopp bemanning i barnehagene.

– Barnehagedagene er i utgangspunktet en evig kamp om å bruke de få personalressursene som er på en best mulig måte. Det er ingenting å gå på, og stadig omdisponering av ansatte går ut over sikkerhet, omsorg, tilstedeværelse og pedagogikk i normaltilstand. Det sier seg selv at åpning av barnehagene nå fremover, men enda færre ansatte og nye og omfattende krav til smittevern, tilsier at vi må justere på en del faktorer, sier hun.

Bemanningsstrid

Onsdag ble smittevernveilederen for barnehagene presentert. Der heter det blant annet at barna skal deles i såkalte kohorter, eller barnegrupper, som skal holdes adskilt fra hverandre. Anbefalt gruppestørrelse er tre barn per ansatt når barna er under tre år, og seks barn per ansatt når barna er over tre år. Og det skal være samme ansatte som følger barnegruppen i minst en uke av gangen.

Da veilederen skulle utarbeides spilte Private Barnehagers Landsforbund inn at de ønsket muligheter for unntak fra bemannings- og pedagognormen, noe som skapte store reaksjoner hos både Barnehageopprøret og Foreldreopprøret.

Mens PBLs direktør Anne Lindboe argumenterte for at det er viktig å holde barnehagene åpne nå, selv med færre ansatte på jobb, mener Kleppe og hennes meningsfeller at dette ikke er et alternativ.

– Barnehagene som ikke kan overholde kohortbestemmelsene må gjøre de tiltakene som trengs for å innfri disse. Dette kan være snakk om begrensning i åpningstid, prioritering av barn og lignende, sier Kleppe.

– PBL ønsket velsignelse fra myndighetene til å holde barnehager åpne uten bemanning i henhold til normen. De har også foreslått utvidet åpningstid som en mulighet. Hvordan vil PBL nå rådgi sine medlemmer for å oppnå kravene som nå gis til drift? spør hun.

Må kutte i åpningstiden

Da kunnskapsminister Guri Melby fikk spørsmål om bemanning på pressekonferansen onsdag, svarte hun at den enkelte barnehage "må finne gode måter å organisere dagen på for å sikre at man har nok voksne til å passe på barna".

– Kortere åpningstid kan være et tiltak som sikrer det, sa hun.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal mener det vil bli en nødvendighet.

– I veilederen legges det vekt på at barna skal være i faste grupper med færre andre for å redusere smitterisiko. Det er vår oppfatning at dette vanskelig lar seg gjennomføre uten redusert oppholdstid for barna. I tillegg må det sørges for vikarer ved sykdom blant de ansatte for å nå intensjonene, uttalte Handal onsdag.

Handal: – Veilederen gir ikke svar på alle utfordringene

– Problemet med normen

Da Utdanningsnytt rettet spørsmålet om unntak fra normene til kunnskapsdepartementet, svarte statssekretær Anja Johansen at det ikke var nødvendig. Hun viste til at normen gjelder antall årsverk, og ikke er knyttet til hvor mange ansatte som er tilstede til enhver tid.

– I sitt svar påpeker Johansen det største problemet med bemanningsnormen, nemlig at den knyttes opp mot antall årsverk. Men en slik bred tolkning av loven betyr uendelige muligheter til å utnytte smutthullene, og legger opp til uforsvarlige forhold for barna. De kan ha sitt på det rene, med nok årsverk i papirene, men de trenger da ikke sette inn vikarer ved fravær som sykemeldinger, studie- og ammefri. Da kan de strengt tatt drive lovlig med én ansatt på 18 barn. Det er langt ifra forsvarlig, mener Kleppe.

I hastemøtet fredag vil de be om en tydeliggjøring av at det ikke vil være mulig å fortsette driften uten at det er forutsetninger for dette i henhold til veilederen.

– De ansatte står i et voldsomt krysspress nå, mellom eiere, foresatte som gjerne vil ha barnehageplass, og reglene for å ivareta barna og smittevernet, sier Kleppe.

Etterlyser konsekvenser

– Både dere og Utdanningsforbundet har etterlyst økt bemanning ved gjenåpning. Men er det realistisk da?

– Uansett hvilke muligheter man har, eller ikke har, til dette, er det smittevernveilederen som må ligge til grunn, med de konsekvensene det fører med seg. De ansatte i barnehagene tar gladelig ansvaret for å gjennomføre de strenge smittevernhensynene vi nå er forelagt- det forutsetter at eier tar sitt ansvar og sørger for rammene for dette, sier Kleppe.

– Vi skal ikke- og kan ikke- ha en situasjon der de ansatte må kjempe gjennom at smittevernhensynene følges til punkt og prikke. Det må være en selvfølge at eier tar dette ansvaret. Vi vil understreke at de ansatte må varsle, verneombudet må eventuelt legge ned driften og foreldre må informeres hvis kravene i smittevernveilederen ikke blir mulig å innfri. Det er barnas helse om omsorg som står på spill her, og det er derfor disse tiltakene nå foreligger. For de ansatte er det først og fremst barnas beste som skal komme først. Nå er det smittevern innenfor myndighetenes oppsatte rammer og å yte best mulig omsorg for barna innenfor disse rammene som skal ha prioritet.

– Hva forventer dere av kunnskapsministeren nå?

– At de tar innspillene våre på alvor, og tydeliggjør at brudd på bestemmelsene i smittevernveilederen vil få konsekvenser. Dersom man ikke kan innfri kohort-bestemmelsene så kan det heller ikke holdes åpent, i alle fall ikke for alle barna, sier Kleppe.