Kartlegger bemanningen i barnehagene

– Denne gangen er det ikke først og fremst en kampanje vi forsøker oss på, men to ulike undersøkelser, sier Palma Anette Kleppe en av initiativtagerne til Barnehageopprøret.

I en e-post til Utdanningsnytt forteller hun at de i år har laget en kvalitativ og en kvantitativ undersøkelse for å samle inn informasjon om hvordan bemanningen i barnehagen oppleves av de ansatte, og kartlegge hvor mange timer i løpet av dagen bemanningen er slik loven foreskriver i de ulike barnehagene.

Evaluering våren 2020

Dataene de samler inn vil de overrekke Kunnskapsdepartementet slik at de kan brukes i den varslede evalueringen av normen som vil finne sted våren 2020. Kleppe frykter evalueringen i størst grad vil handle om penger:

– Så vidt vi vet har ikke Kunnskapsdepartementet planer om noen kartlegginger utover av de økonomiske rammene i tiden opp mot evalueringen, og derfor ser vi behovet for dette.

I 2018 lanserte Barnehageopprøret emneknaggen #uforsvarlig, der de oppfordret barnehageansatte til å dele sine erfaringer med bemanningen i barnehagen. I starten av 2019 hadde de samlet omlag femhundre historier fra ansatte som mente at bemanningen ikke var tilstrekkelig.

– Det var også vedtatt en evaluering av normen våren 2019 som vi ikke så noe til, derfor ønsker vi å vise at det ikke vil la seg gjøre å hoppe bukk over dette til våren 2020 uten sterke reaksjoner fra praksisfeltet, skriver hun.

#uforsvarlig: Altfor mange er opptatt av å dekke over det som kunne vært bedre i barnehagen, enn å gjøre noe med det

#egentlig og #faktisk

Det er under to måneder siden spørreundersøkelsene ble lagt ut på Barnehageopprørets hjemmesider. Kleppe kan fortelle at de allerede har fått inn 617 svar på den kvantitative undersøkelsen #faktisk, om antall timer med full bemanning. Hun nevner barnehagens åpningstid som en viktig variabel.

– Det vil gi store utslag for hvor mange ansatte barna har, om barnehagen er åpen i 11 timer eller 7,5. De ansatte har arbeidstid på 7,5 timer uansett åpningstid, noe det ikke er regulert for i normen, i likhet med møter, pauseavvikling eller sykdom.

I tillegg har det ifølge Kleppe kommet inn 117 #egentlig-fortellinger om de ansattes opplevelse av barnehagehverdagen etter at barnehagenormen inntrådte. 20 av de er allerede postet på Barnehageopprørets nettsider.

Om effekten av emneknaggkampanjene og spørreundersøkelsene, forteller Kleppe om det hun anser som et sterkere profesjonsfellesskap, der det er enklere å uttale seg kritisk.

– Kampanjene og undersøkelsene våre har synliggjort at det ikke er de ansatte i barnehagene som ikke strekker seg langt nok som er problemet. Problemet er politiske og økonomiske prioriteringer.

Flere pedagoger, mer plantid

I Stavanger, Drammen og Tønsberg er det blitt vedtatt politiske plattformer som lover oppbemanning i barnehagene.

Kleppe håper dette kan vise vei for andre kommuner.

Konstituert avdelingsdirektør for kultur og utdanning i KS, Trond Kalhagen, sier at det er vanskelig å forutse hvilke satsinger som vil skje.

– Det er jo en del endring i politiske flertall i kommunene, så hvilket fokus det får er vanskelig å spå. Det er et lokalpolitisk spørsmål først og fremst, sier han.

Kalhagen får opplest følgende fortelling fra Barnehageopprørets hjemmesider:

At at det er best bemanning i en type kjernetid, er ikke noe nytt, mener Kalhagen.

– Endringen er jo at det er flere pedagoger enn tidligere, og flere som skal ha plantid, sier han.

Kalhagen antar at resultatene av Barnehageopprørets undersøkelser blir et partsinnlegg i de forestående evalueringene, men spekulerer ikke i hva undersøkelsene til slutt vil vise.

– Fra vår side forventer vi at barnehageeiere sikrer tilstrekkelig bemanning til å ivareta de krav som stilles i lov og forskrift.

Bemanningsnorm – bra, men langt fra bra nok