#uforsvarlig: Altfor mange er opptatt av å dekke over det som kunne vært bedre i barnehagen, enn å gjøre noe med det

Jeg er daglig leder i en litt over middels stor privat ideell barnehage, med to småbarnsavdelinger for barn fra 0 – 2 år og to avdelinger for barn fra 3 – 5 år. Dessverre har vi alt for dårlig tilskudd i kommunen, noe som innebærer at vi må fylle på med flere barn for å få de økonomiske hjulene til å gå rundt. Vi har heldigvis valgt å prioritere et godt vikarbudsjett, som gjør at vi nesten alltid kan sette inn vikar ved fravær, kursing, avspasering og ferieavvikling. På grunn av lang åpningstid (kl. 06.30 – 17.00) har vi også opprettet styrkningsstillinger på ettermiddagene og rullerer på to og to avdelinger med ansvar for åpning og stenging for å kompensere for den lange åpningstiden. Likevel opplever både jeg og kollegaene mine at vi ikke strekker til som vi ønsker i hverdagen, i likhet med mange andre barnehageansatte i sektoren. Barnehageopprøret og #uforsvarlig – kampanjen er derfor helt nødvendig for å belyse og påvirke. 

Hvem skal jeg hjelpe først?

For litt over et år siden stilte jeg de ansatte hos meg spørsmål om når og i hvilke situasjoner de føler at de ikke strekker til i arbeidet sitt i barnehagen. Svarene som kom inn var overhode ikke overraskende.

«Jeg føler jeg ikke strekker til for å gjøre en god nok jobb når vi er for få voksne på jobb. Eller når vi har tidligvakt – uker, når vi bare er 2 fra grunnbemanning og 1 ekstraressurs fra kl. 14.15, på 25 barn. Eller ved sykdom, møter på avdelingen og på huset.»

«I "gode" situasjoner hvor barna leker fint og det er en god lek, så sitter jeg som regel igjen med en følelse av at jeg får vært med i leken der det skjer, samt at jeg har en viss oversikt over de andre leke - aktivitetene som skjer parallelt. Men det er først når man har ett eller to barn som gråter litt og trenger et fang å sitte på, samt en tredje som trenger oppmerksomhet og gjør det som trengs for å få det - også har man tre - fire andre som har en uenighet i leken og skulle gjerne hatt med en voksen i leken sin. Da, da vil jeg si at jeg ikke strekker til. Alle har rett på hjelp, omsorg og støtte - hvem skal jeg hjelpe først? Heldigvis har man gode, flinke kollegaer som trår til.»

Stort trykk på tidligvakter

«Skal man peke ut tider i løpet av dagen, vil det være naturlig å si om morgenen, før hele personalgruppen på avdeling er på plass. Det samme gjelder også for ettermiddagen, fra førstemann i personalgruppen går hjem. Trykket er stort på disse tidspunktene, mange av barna kommer og går på nevnte tidspunkter, og det er vanskelig å være den tilstedeværende voksne man ønsker. Fokuset blir å holde aktivitetsnivået og støyen på et levelig nivå for barn og voksne, og samtidig ta imot  og se barn og foreldre på en verdig måte på morgenen. Og gi hvert enkelt barn og hver enkel forelder en god avslutning på dagen ved henting. En god avslutning er i mitt hode, en avslutning hvor både barn og foreldre føler seg sett, og får en kort oppsummering av dagen, uansett om det har hendt noe spesielt eller ikke, og får høre ordene «Takk for i dag, og ha det bra». Det er vanskelig å få til verdige mottakelser og gode avslutninger til en hver tid, når antall barn på avdeling stadig økes, og bemanningen er den samme, eller reduseres (jfr. dårlig kommuneøkonomi og tilskudd).»

Dårlig samvittighet

Jeg var også interessert i å kartlegge hvilke situasjoner kollegaene mine opplevde å ha dårlig samvittighet i arbeidet med barna, og heller ikke her ble jeg overrasket over følelsene de sitter inne med:

«Hvis jeg er stresset eller føler meg stresset. At jeg ikke har kontroll over en situasjon (ved f.eks. p.g.a. dårlig bemanning, eller for mange barn) og agerer annerledes mot et barn enn jeg skal.»

«Møtedager, da man er lenge borte fra barna. De gangene flere barn ønsker å sitte på fanget samtidig, som for eksempel om morgenen. De gangene jeg har lovet, eller sagt kanskje, at vi for eksempel skal gjøre noe som, av ulike grunner, ikke blir noe av likevel (selv om jeg er blitt bedre på og ikke love noe jeg kanskje ikke klarer å holde). De gangene jeg løper som en strikkball, for eksempel når beskjeder skal gis, jeg skal «bare» inn på en avdeling å spørre om noe eller låne noe. De gangene jeg ikke lytter ferdig da barna har noe på hjertet, noe de ønsker å fortelle meg.»

«Dårlig samvittighet bunner ofte i å ikke ha tilstrekkelig med tid eller armer, for eksempel:
-til å sitte ned med alle barn som ønsker oppmerksomhet
 -mangel på tid til å fortsette en lek eller et prosjekt når barna gjerne vil fortsette den gode leken.
- situasjoner inne eller ute hvor det oppstår konflikter flere steder samtidig, og du bare rekker å hjelpe noen av barna.»

«Jeg får dårlig samvittighet når jeg føler at jeg ikke strekker til. Skulle så gjerne hatt flere armer og mye større fang! Når jeg ikke har sett (direkte) hva som har skjedd når et barn har skadet seg, eller er lei seg. Det gjør meg ganske så fortvilet.»

Barna lite prioritert

Til slutt stilte jeg de ansatte et spørsmål om hva de syns er de største utfordringene i arbeidet sitt - på avdeling eller i barnehagen generelt:

«Dårlige rammevilkår for god og forsvarlig barnehagedrift, slik vi ønsker å drive barnehage (bemanningsnorm og finansierings-modell). Krav, forventninger og misoppfattelse av hva barnehage er og hvordan den skal drives av folk utenfra (politikere sentralt og lokalt). At barna blir så lite prioritert i samfunnet generelt, og at det er lite fokus på kvalitet, at det lønner seg å satse på barn på lang sikt. Klare å dekke hvert enkelt barn sitt behov, og at alle barna får oppleve å bli sett og hørt av en voksen hver dag. Opprettholde engasjerte og tilstedeværende ansatte som er til stede for barna både mentalt og fysisk til enhver tid.»

«Mange barn på hver avdeling som alle trenger å bli sett og hørt og møtt på sine behov til en hver tid. Ofte mye vi ønsker å gjennomføre på liten tid.»

«To ting utmerker seg. For store barnegrupper, og for liten voksentetthet: Vi får ikke jobbet slik vi alltid ønsker opp mot barna, slik at de til en hver tid får det best mulig i forhold til utvikling og trygghet! Det «gnager» i hodet og hjertet! At vi får til det vi faktisk gjør, er fordi vi har personale som vil jobbe i barnehagen. Som bretter opp «ermene» og står på! Ofte opplever vi at vi ikke har armer nok. Ikke fang nok. Barna trenger nærhet, de vil være fysisk inntil oss voksne. Vi er fire ca. fra kl.10.00 til kl.13.00. I den tiden avvikles pauser også»

Kunne latt være å fortelle

Som daglig leder kunne jeg valgt å la være å fortelle omverdenen hvordan hverdagen til de ansatte hos meg oppleves, men det hadde føltes både uansvarlig og #uforsvarlig. Hvis vi skal få en forandring til det bedre må vi faktisk tørre å blottstille oss. Dessverre er alt for mange mer opptatt av å dekke over det som kunne vært bedre enn å gjøre noe med det. Det handler om å verne om omdømmet sitt og ikke skremme potensielle kunder, eller det handler om å beholde et system som gjør at du kan effektivisere eller tjene penger på driften – med flere barn per ansatt eller la være å sette inn vikarer.  

Uforsvarlig

Det er ingenting som hadde gjort meg gladere enn at rammene vi må forholde oss til hadde vært helt på stell. At alle kommuner ble pålagt å gi like mye i tilskudd til barnehagedrift og at grunnbemanningen gjaldt det aller meste av åpningstiden, ikke bare 3 – 4 timer midt på dagen, sånn som realiteten er hos de aller, aller fleste. Og som regjeringens helt ferske forslag til bemanningsnorm bare er en videreføring av. Vi trenger noe bedre! Barna våre fortjener bedre for å bli sett og ivaretatt hele dagen. Barnehageansatte fortjener bedre for å kunne utføre jobben sin i tråd med kravene som stilles. Jeg er stolt over de ansatte jeg har hos meg, som tør å være ærlige, og som har hjertet på rett plass. Derfor gjør det også så utrolig vondt å oppleve hvordan de ikke strekker til som de ønsker i hverdagen. Det er på ingen måte greit og det er #uforsvarlig!   

Et nytt foreldreopprør

Som en avrunding vil jeg bare applaudere at foreldrene også har kommet på banen i et parallelt – opprør til Barnehageopprør 2018, Foreldreopprøret 2018. Hvis det er noe vi trenger, så er det å stå sammen for et bedre barnehagetilbud til barna våre, barnehage og hjem. Jeg vil derfor oppfordre alle ansatte, foreldre og besteforeldre som arbeider, har arbeidet eller har barn i barnehage til å engasjere seg i kampen for å skape en helsefremmende barnehagesektor for framtida – for alle barn i alle kommuner. Der kompetanse, egnethet og tilstrekkelighet kjennetegner barnehagetilbudet som gis de kommende generasjoner.

• Royne K. Berget, daglig leder i Smedhusåsen barnehage SA