Velkommen til havets bunn og inn i den fineste stuen!

Besøk i en lærerutdanningsbarnehage (LUBA) gir innblikk i metodene barnehagen bruker for å støtte utforskning, lek og inkluderende fellesskap. 

I to dager har vi sammen gledet oss over aktivitetene rundt en herlig gjeng 3-6-åringer, en gruppe som har mange styrker, ulik språklig og kulturell bakgrunn.

Det er tidlig desember morgen i barnehagen, og jeg følger med Marianne inn i et rom som skal klargjøres. «Neptun» står det på døra til rommet som nå skal gjøres klart, eller «styles innbydende», som Marianne sier. 

Å gå inn i rommet er som å tre inn i en annen verden: Vi er på havets bunn!

Det er stoff i taket fylt med havskilpadder, det henger en stim med fargerike fisk som rører på seg når vi går inn. Rommet er delt inn i flere soner og høyder; følger man en stige opp, kommer man opp til en brygge og små hus. Rett ved døra står stativet med utkledningseffekter – alt fra fargeglade blekksprutkostymer, glitrende tøy, redningsvester, svømmeføtter, dykkermasker og vakre stoff. På golvet står det kurver med plastfisker, kosedyr fra havet og en stor skattkiste. 

Der blinker og funkler det så man bare må løfte opp noen smykker, diamanter og la store gullpenger gli imellom fingrene.

Marianne kopler opp storskjermen i rommet, så fargerike fisk svømmer gjennom tang og tare til dempet musikk. Alt er klart, døren åpnes, og flere av barna kommer inn. Noen hjelper hverandre med å få på blekksprutkostymene, andre finner raskt noe å leke med, og med ett er rommet fylt av rollelek. 

En liten gutt trenger hjelp til å få festet en hai på en fiskestang. Han har ennå ikke lært så mye norsk, men når han peker og viser, er det ikke vanskelig å forstå hva han vil.

Først får han hjelp av et barn, men så kommer de bort til meg og sier hva de har tenkt. Vi diskuterer hvilken type fisk de har fanget og hva de trenger hjelp til. Det er litt vanskelig å feste haien, men da kommer et av barna fram med en kosedyrrotte som de ble enige om å bruke. Så, med en rotte feste til fiskestangen, forsvinner de opp stigen til kaien der leken fortsetter.

Det lekes inn og ut av ulike roller, nye barn kommer til, og gruppene og leken endres. To barn har hentet opp mange skatter fra skattkisten, og de sammenligner og diskuterer mens dagslyset lyser opp vinduskarmen der de sitter. Et tredje barn kommer inn, plukker opp en stor plastfisk og får plass ved siden av dem. «Nå gjør vi sånn at …», sier et av barna, og så er en ny lek i gang.

Pedagogisk bakgrunn

Pedagogikken som ligger til grunn for denne barnehagens arbeid, er basert på en barnehagetradisjon med sansende og utforskende læring, blant annet inspirert av italienske barnepedagogiske retninger. I tradisjon til Marte Meo framheves sansning og opplevelse, og med teori fra Reggio Emilia vektlegges en utforskende dialog der man med kreativ bruk av ulike materialer støtter aktive læringsprosesser. 

I barnegruppen er språklæring i fokus, og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) brukes systematisk av barn og voksne.

Neptun-rommet

Marianne forteller at rommet Neptun ble utviklet basert på barnegruppens interesser for livet i havet, noe som startet prosessen som ble dette rommet med en stor mengde utstyr og materiale for fri lek.

Noen ganger kommer selveste kong Neptun på besøk! Når er av de voksne kommer inn som kong Neptun, da har det skjedd noe på dypet som han trenger barnas hjelp til. Storskjermen der det nå vises en fargerik undervannsscene, kan da bli brukt å vise bilder og filmer om noe som må diskuteres og som man trenger løsninger på.

Fru Agathes stue

Marianne vil vise meg et annet rom, og vi går inn i «fru Agathes stue». Rommet er ikke like stort som Neptun-rommet, men stemningen er like magisk. Fru Agathe har en stue fylt med de vakreste ting. Nå er den julepyntede stuen strålende pyntet. På golvet ligger et mykt knyttet teppe, lysekronen funkler, og det lave bordet er dekket med det fineste porselensservise. Blant alle de fine tingene, rokokkosofaen, spilledåsene og julepynten bor Agathe. Ved inngangen er det hyller med parykker, fine klær, sko og tilbehør som barna kan bruke. Mange av de elegante klærne har knapper og glidelåser, så barn må hjelpe hverandre for å få det på seg.

Agathes stue hadde sin opprinnelse i at det i barnegruppen hadde vært en periode med utagerende lek der leker ble ødelagt uten at ungene brydde seg. Da ble dette rommet utviklet og figuren Agathe skapt. Rommet er noe helt for seg selv, der ansatte har bidratt med brukte møbler og arvegods, lekre gjenbruksskatter funnet på loppis og finn.no. 

Da den gamle fru Agathe skulle ut på reise, inviterte hun barna inn og spurte om de kunne hjelpe henne med å passe på huset sitt. Barna tar oppgaven på alvor, og fru Agathe er så fornøyd og takknemlig for at barna passer så godt på huset hennes. Stadig får barnehagen postkort som forteller hvor hun er i verden, og hun gir oppdrag til barna som tilfører nye muligheter til leken. 

Omgivelsene her gir andre kreative aktiviteter enn det som skjer i Neptun-rommet. Jeg løfter forsiktig opp en tynn porselenskopp med rosemønster og gullkant fra det fint pådekte lave bordet: «Blir ikke disse skjøre tingene knust?» spør jeg. «Barna er veldig forsiktige når de er her i Agathes verden», kan Marianne fortelle. 

Og om det skjedde at noe falt ned, da ble det innspill til samtaler og tanker om hva som hadde skjedd og hva man skulle gjøre da. Det blir det også noe å lære av. Lekende felleskap gir så mange muligheter for forståelse og utvikling.

Senere på dagen kom jeg tilbake til Neptun-rommet, der de samme fargerike fiskene fortsatt svømte rundt på storskjermen. To barn satt ved vinduskarmen og lekte med noen skatter fra skattkista. Nå var noen av diamantene de hadde tatt med seg, blitt til snurrebassleker.

Det tok litt tid før jeg så alle de tolv barna som lekte rundt om i rommet, i små grupper var det lek og aktivitet, samtaler og oppmerksomhet om leken. De tre ungene som satt i et hjørne på et fleece-pledd hadde lekt ferdig, og nå flyttet de seg raskt opp stigen til kaien er de ommøblerte noen stoler for å kunne kjøre buss. Ivrig organiserte og avklarte de – noen uttrykte seg med norske ord, andre med tegn. De hadde tatt med seg pleddet. Nå tok den som satt først i «bussen», pleddet og lo. Ved å brette pleddet sammen, ble det et ratt til bussen.

Marianne forklarte hvordan barna la vekt på å bruke stoff og materialer som kunne være «udefinerte» lekematerialer. Når et lite fleece-pledd i leken blir et ratt, når utfordringer løses, når omgivelsene innbyr til kreativ rollelek i lekende felleskap der alle kan inkluderes, da er det akkurat slik det skal være. På havets bunn og i de finere stuer, der leker de små menneskene som skal utvikles til å bli undrende, kritiske og løsningsorienterte voksne.

Læringsarealene støtter opp under det som er barnehagen formål: «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.» Akkurat det kan det arbeides med – på havets bunn og i den fine stua til fru Agathe, i barnehagedager fylt med lek og utvikling.