Den minoritetsspråklige jenta sluttet å gråte med sanglek

– Musikk er magi, og sanglekene gjør at den minoritetsspråklige jenta opplever mestring og at hun deltar på lik linje med andre, forteller doktorgradsstipendiat Nora Bilalovic Kulset ved Institutt for musikk ved NTNU.

Historien om jenta er en del av hennes feltarbeid i doktorgraden hun tar i musikkvitenskap. Doktorgraden har fokus på den voksne i sangsamlingen i barnehagen.

•  8 veier til et godt samspill i barnehagen

Lærer språk raskere

Den minoritetsspråklige jenta sluttet å gråte med en gang en gruppe barn på avdelingen hennes begynte å synge sammen med Kulset og to ansatte. Etter kort tid beveget hun seg til musikken sammen med de andre og smilte.

– Vi tilegner oss språket raskere når vi synger. Internasjonal forskning viser at språk og musikk nemlig har overlappende nettverk i hjernen, forteller Kulset. Hun deltok på kurset Lek og samspill i mangfoldsperspektiv i regi av Utdanningsforbundet. Musikkaktiviteter bidrar også, ifølge forskeren, til bedre lytteevne. Frasene, setningene og fonologi (lydlære) bli riktige fordi de ligger i sangteksten.

– Tunge og munnhule må også lære språket. Det gjør vi når vi synger. Vi lurer språket inn i hjernen ved musikk, forteller Kulset.

• I denne barnehagen er de inne og ute samtidig 

Redd for å synge

Hun understreker at musikk også gjør oss glad. Spyttprøver av amatørsangere før og etter en korøvelser viser at kjærlighetshormonet oksytocin er mye høyere etter korøvelsen enn før.

– Er du glad er hjernen trygg. Du kan ikke lære noe uten at hjernen er trygg, påpeker Kulset. Hun mener barne-hagene ikke trenger legge musikk bare til samlingsstund, men kan bruke sang og sangleker hver dag.

– Vi er altfor redde for å synge fordi vi lurer på om vi synger bra, eller husker teksten. Sang er tilknytning, sier Kulset, som oppfordrer barnehagelærere til å synge mer. Hun får støtte av høyskole-lektor Cecilie Dyrkorn Fodstad ved DMMH, seksjon for norsk.

– Du kan bruke sangleker ute og synge i overgangssituasjoner. Det er spesielt bra for minoritetsspråklige barn, fordi de for eksempel forstår de skal ut når de synger en spesiell sang, sier Fodstad.

•  En kjedelig kommode kan forvandles med Lego

Grunner til musikk

Å synge i barnehagen er bra fordi det er artig, skaper fellesskap og gir barna fonetisk kompetanse, ifølge høyskolelektoren.

– For 10 prosent av alle barn er lyder vanskelige. Det er lettere å avkode en tekst hvis barna har hatt rim og regler i barnehagen daglig, sier Fodstad. Hun fant ut i sin studie Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv at etnisk norske barn og flerspråklige barn lærer regler og sanger på samme måte. De opplever også mestringsglede. Barnehage-ansatte med et «baklommerepertoar» av poetiske tekster, vil ifølge Fodstad, ha større sannsynlighet for å bruke dem i hverdagen.

– Man trenger ikke et veldig stort repertoar. Repetisjon er en gave til barna, sier Fodstad.