Barna i denne barnehagen lærer seg flere ord i språksamlingen

Tema for språksamlingen er «god venn». En som man kan leke sammen med. Barnehagelærer Stine Johansen tar hele ansiktet i bruk i språklæringens tjeneste.

Språksamlinger er noe barn og ansatte i Vardeåsen barnehage i Skedsmo kommune i Akershus ofte har. Denne dagen i begynnelsen av september har de invitert kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til å være med.

Da Isaksen sendte ny rammeplan på høring, sa han at det å styrke språkarbeidet i barnehagene er hans fanesak. En veiledende norm for norskkunnskaper før skolestart sa imidlertid stortingsflertallet nei til. Det skjedde rett før sommeren.

Ny rammeplan er nå vedtatt, uten språknorm, men kravene til barnehagenes språkarbeid er skjerpet. Derfor er Isaksen interessert i hvordan de ansatte og barna i Vardeåsen barnehage trener på språk. Han setter seg blant barna på gulvet. Etter å ha lyttet spør han barna hva som ville skjedd i barnehagen hvis det ikke var voksne der.

– Da ville det ikke vært noen her til å skjære opp frukt, sier ett av barna.

– Hvem skal låse opp døren da? spør en annen.

– Vi kunne dratt ut lekene uten å rydde, foreslår en tredje.

– Da kan vi si at det er bra å ha noen voksne her, kommenterer Isaksen.

Barna blir etter hvert modigere i å snakke med kunnskapsministeren, som forteller at han har sin siste dag på jobb før pappapermisjon.

Bruker ulike metoder

Styrer Trine Hasmo forteller at barnehagene i Skedsmo kommune har lang tradisjon for å legge til rette for et godt språkmiljø.

– Vi har laget en milepælsplan som synliggjør arbeidsmåter som fremmer utvikling på det språknivået barnet befinner seg på. Til sammen gir verktøyene oss gode metoder og struktur for å jobbe godt med språk, sier hun.

– Hva er viktig for at alle barn uansett språkbakgrunn skal ha en god språkutvikling?

– At de voksne snakker langsomt. Da signaliserer vi til barna at vi har tid til å lytte, sier Hasmo.

– Dessuten fortsetter vi å snakke med barna selv om vi ikke får respons eller et svar med en gang. For at flest mulig skal få ordet, lærer vi barna å vente på tur, sier hun.

Et viktig mål med språksamlingene er å bidra til å utvide barnas ordforråd. Det krever systematisk og langvarig jobbing.

– Barna liker gjentakelser og repetisjoner, forklarer Hasmo.

– Og vi skal ikke forenkle språket. For vi vil at femåringene skal kunne fortelle en sammenhengende historie. Da må de lære seg flere ord enn dem vi bruker i barnehagen til daglig, som tørketrommel. Eller politiker, sier Hasmo og ser på Isaksen, som nikker.

Isaksen laget slim

Selv om de ansatte i Vardeåsen barnehage jobber mye med språkutvikling, har de ikke glemt leken. Barna kommuniserer også når de leker eller driver med ulike aktiviteter sammen.

– Vi bruker praktiske øvelser, som for eksempel denne: Tegn et bilde, fortell hva du har tegnet, skriv hva du har tegnet, skriv navnet ditt, les hva du har skrevet.

– Dessuten følger vi rådene til professor Jørgen Frost på Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. De handler om å jobbe med språkforståelse, ordproduksjon og grammatikk.

Hasmo tar med seg Isaksen til en av de andre avdelingene. Her får han bli med på å lage slim. Calle, Heuyan, Anna, Valter, Daniel og Hannah har laget slim av potetmel og balsam sammen med barnehagelærer Nina Lysell. Nå viser de Isaksen hvordan man former den.

– Veldig godt å ta på, sier statsråden.

Han lager en kule og en banan til latter og glede fra barna.

Så flytter Isaksen seg til neste gruppe. De har laget slim av lim, barberskum, linsevann og Jif. Etter at Isaksen har laget en pannekake som han holder opp foran ansiktet, samtaler de om hva man kan gjøre sammen med en venn. Rundt bordet blir det etter hvert så høy stemning at noen brøler.

Jobber med samspillet mellom voksne og barn

Hasmo fortsetter å fortelle om de ulike metodene barnehagen benytter seg av.

– For å få til en god relasjon mellom voksne og barn i barnehagen har vi innarbeidet åtte temaer for et godt samspill. Disse er med på å utvide og utdype språktreningen, sier Hasmo.

De støtter seg på ICDP, «International Child Development Programme», et program som ble utviklet av de nå pensjonerte psykologiprofessorene Henning Rye og Karsten Huneide fra Universitetet i Oslo.

– Skedsmo kommune gjennomfører også en språkintervensjon som et supplement til det allmennpedagogiske arbeidet med språk i barnehagen. Målgruppen er barn som trenger systematisk språkstimulering, men som ikke har behov for spesialpedagogisk hjelp. Det kan både dreie seg om norskspråklige og flerspråklige barn.

– Målet med intervensjonen er å styrke ord- og begrepsforrådet til barna. Barnehagen står fritt til å velge arbeidsmåter tilpasset barnas nivå, sier Hasmo.

Det er norskferdighetene som kartlegges. Språkkartleggingsverktøyet TRAS brukes til å identifisere nivået barnet befinner seg på i språkutviklingen.

Men antallet flerspråklige barn øker.

– Vi har nå 77 barn her. I år var det 19 som ikke kunne norsk da de begynte hos oss. Skal vi klare å styrke språkopplæringen og prioritere tidlig innsats, trengs det flere barnehagelærere, sier hun.