Kevin Kåre Bolle mater geitekillingene sammen med Hanna Madsen (t.v.) og Even André Lorentzen. Foto: Line Fredheim Storvik

Ungene i denne barnehagen har fjøsvakt, plukker poteter og ser sauer blir slakta

Mens andre har utelek eller tegner, har barna i Griseknoen gårdsbarnehage i Lofoten fjøsvakt, plukker poteter og ser sauer blir slakta.

Publisert Sist oppdatert

Barnehagen ligger ute på et jorde med fjæra en liten spasertur unna og spisse Lofotfjell som en vakker ramme rundt så langt øyet kan se. Der får de 46 barna se og oppleve hvordan det er å drive en bondegård.

Selger egg på marked

Hver morgen har barna fjøsvakt etter tur.

De plukker egg hos de 25 hønene og steller fjøset til fem geiter, to griser og fire sauer. I dag er Anaton Låg Jentoft en av barna som har vakt sammen med barnehagelærer Hanne Sivertsen. Han viser stolt vei inn til hønsehuset.

– Lukta du? Svarer Anaton og plukker opp et egg.

– Hva lukter du? undrer Hanne og smiler.

– Det lukter deilig, svarer Anaton med et lite sukk og drar inn lukten av ferske egg.

Hønene produserer mellom 20 og 25 egg om dagen på det meste. De brukes i matlaging i barnehagen, selges til foreldre eller på den lokale matmessen i Leknes på høsten. Leknes ligger fem minutters biltur unna. Da stiller barna opp i Felleskjøpet– dresser og barnehagen har egen stand med dyr og selvprodusert mat. På matmessen selger de noen av de mellom 600–700 kilo potetene som de tar opp i året og 90 kilo rabarbrasyltetøy.

– Barna tegner etiketter til syltetøyglass, og setter dem på. Her skriver vi at eggene er telt av Mia, eller veid av Ivar. Barna selger selv egg, poteter og syltetøy på matmessen, og det er et av årets høydepunkter, forteller Christin Einarsen, vikarierende styrer. Hun forteller at de er ute etter bestemte personer når de rekrutterer ansatte til barnehagen.

Viktig å vise glede

– De som blir ansatt her må være glad i dyr, ikke allergiske og synes det er ok å være i fjøset. De må ha glede av å være sammen med dyr, ellers smitter det over på barna, sier Christin Einarsen. Og det var nettopp det som fikk Iselin Indal Klausen fra Tromsø til å søke jobb i barnehagen.

– Å få jobbe med barn og dyr i Lofoten – det måtte jeg bare, smiler Iselin. Faren hennes er fra Lofoten og hun har familie der, så hun har vært mye på besøk her som barn. Iselin er opprinnelig barnevernspedagog, men tok barnehagepedagogikk slik at hun er godkjent barnehagelærer.

Tidligere bonde

– Jeg har med noen bjørkeris dere kan mate geitene med, sier Kevin Kåre Bolle til Even André Lorentzen og barna som er ute sammen med geitene. Kevin Kåre skal overta driften av barnehagen en gang i fremtiden og tar barnehagelærerutdanning på deltid i Bodø, mens han jobber i barnehagen.

Denne artikkelen er også publisert i Første steg nr.1/2017

Vi besøker barnehager litt utenom det vanlige. Tips oss på forstesteg@udf.no

Faren hans, Ole Kennet Bolle, startet barnehagen for ni år siden. Den erfarne bonden fikk god hjelp av kommunen, og har i dag tre avdelinger med 46 barn og 11 ansatte.

– Jeg la ned gårdsbruket og gjorde det om til en barnehage, forteller Ole Kenneth Bolle. Barnehagen er oppkalt etter grisen til Emil i Lønneberget som het nettopp Griseknoen. Den er en av barnehagene på øya som har venteliste for å komme inn. Barnehagen har stengt to uker om sommeren.

– Jeg tar meg av mating og stell av dyra i helgene og ferier, forteller barnehageeieren. Sønnen Kevin Kåre gleder seg til å overta.

– Jeg er vokst opp her og har mange gode minner fra gården. Det er hjemmekoselig for barna her, og vi kan stelle dyra i fjøset, gå til lavvoen i skogen og har god variasjon i arbeidet, forteller han og serverer hjemmelaget havregrøt til barna rundt lunsjbordet.

Setter poteter

Hver uke har de tre avdelingene i barnehagen samlingsstund i fjøset med et fokusdyr som tema. En gang i måneden har de fellessamling i fjøset med sang, høytlesing og skuespill.

Foreldrene får en rapport hver måned med tekst og foto om hva barna har gjort. Om våren sår og planter barna jordbær, reddiker, salat, gulrot og rabarbra i drivhuset eller i grønnsakhagen. De setter poteter, og tar dem opp om høsten. Like før sommeren kutter de rabarbra og lager syltetøy. I mars er barna med på slakting av sauene.

Slakter sauer

– Barna er ikke med på selve avlivningen, men får se dyret bli tømt for blod og tarmer, flådd og delt opp etterpå.

Vi må ha samtykk fra foreldrene og barna har med en voksen hjemmefra, sier Christin. Slaktingen har tidligere vært mye omtalt i media.

– Vi synes det er fint at de barna som ønsker det kan ta del i det faktiske livet på en gård, også slakting. Og vi har en lokal slakter som gjør selve slaktingen for oss, påpeker Christin.

Iselin mener det er fint å lære barna å ta vare på tradisjoner som å sløye fisk og å slakte sau.

– Det beste med jobben er å ha kontakt med dyr og barn og å se gleden ungene har med dyra. De lærer å vise omsorg, så det er mye læring i dette, sier Iselin.

Powered by Labrador CMS