Slik gikk det da trillingene fikk tilvenning i barnehagen

Trillingene Amelia, Filip og Henrik er et lite mirakel. Mamma Judit Minda (33) er nemlig selv trilling, og sjansene for selv å få trillinger er minimal.

– Da søstrene mine og jeg ble født i Budapest i 1987, var vi visst litt av en attraksjon, sier Judit Minda (33). De ble tre døtre ut av to egg.

Les også: Barnehageansattes syn på de yngste barna påvirker tilvenningen i barnehagen

En for alle, alle for en

Judit og søstrene ble født i uke 36, og veide mellom 2200 og 2500 gram. Judit forteller at det alltid har vært helt spesielle bånd mellom søstrene.

De bor nå alle i Norge, og kontakten er tett. Ifølge Judit var det kanskje ikke like enkelt for foreldrene å ha trillinger bestandig.

– Hvis noen bare så stygt på én av oss, var de to andre på plass med en gang. Jeg husker flere episoder fra barnehagen der en gutt stadig ble «tatt» av søstrene mine fordi han prøvde å lugge meg, forteller Judit.

– Vi kunne også krangle så busta føyk, men aller mest har vi vært gode venner. Det er en trygghet for meg å ha mine kjære søstre så nær, og de er fantastiske tanter for Amelia, Filip og Henrik, sier hun.

Judits samboer og far til hennes barn, Glenn Undheim (41), har fra før sønnen Trym (12).

Selv vokste Glenn opp i en søskenflokk på fem, og han synes også det er fint med stor familie. Men på spørsmål om de skal ha flere barn, trenger ikke Glenn betenkningstid:

– Nei, det er helt uaktuelt. Nå gjelder det å følge opp de vi har, sier han bestemt.

Paret hadde aldri trodd de skulle få trillinger, selv om de er flere flerlinger i Judits familie.

– Det var en lege et sted som hadde regnet ut at sjansen var 1 : 6 millioner for at en trilling skal få trillinger. Dette er helt klart min lotto- gevinst i livet, ler Glenn.

Les også: Barnehagestart: Barna starter i barnehagen fra de er 2,5 måneder

Liste med barnas behov

Både Judit og Glenn har gått i barnehage og var aldri i tvil om at trillingene skulle gjøre det. De er født i uke 34, og veide mellom 1400 og 2000 gram, og vil trenge tid på å ta igjen sine jevnaldrende. Før tilvenningen skrev Judith en liste til Hoppenspretthallen barnehage på Jessheim med trillingenes ulike behov.

– Vi er opptatt av at de skal behandles som de tre unike individene de er, ikke som «trillingene», sier Judit.

Eget rom til barna

– For oss var denne listen til stor hjelp, sier pedagogisk leder Layla Hansen (53) på avdelingen Nøtteliten 2, der barna begynte i gul gruppe.

– Det har aldri før skjedd at en søskenflokk har fylt hele gruppa, ler hun. Aktivitetsleder Magdalena Dzakic (26) er barnas primærkontakt. Både Layla og Magdalena leste seg opp på trillinger, spesielt fordi de er premature. De hadde møter på basen og snakket om hva de måtte ta hensyn til. De forberedte et eget rom til barna, der de tenkte innredning og leker som var tilpasset dem. Og siden det var tre barn, valgte de å ha to faste voksne sammen med barna i starten. De skrev også et informasjonsbrev til de andre foreldrene for å forberede dem på at trillingene Amelia, Filip og Henrik kom.

Verst for mor

– Det var viktig for meg at barnehagepersonalet ble skikkelig kjent med hvert barn, og jeg er imponert over måten de har møtt oss på, sier Judit.

– Både Glenn og jeg har vært med på tilvenningen. Barna var nok klare for at jeg skulle gå lenge før jeg var det, forteller Judit. Layla forteller at samarbeidet med foreldrene har gått veldig bra, og at de godt forstår mors følelser. Barna kunne verken krabbe, sitte, stå eller gå da de begynte, og de trengte også hjelp med mat og drikke. Nå elsker de såpebobler og fingermaling og er en aktiv trio.

– Amelia, Filip og Henrik har hatt en enorm utvikling siden de begynte, sier Layla. Barna har også egen trillingvogn, der Filip, som er lettest, troner øverst.

– Jeg føler meg svært heldig som får følge barna så tett, og jeg gleder meg til sommeren, når barna er større og sterkere, og vi kan være ute og leke, sier Magdalena.